Gråter

[opsi fødeklar]

Jeg er gravid med nummer fire. Planlagt og alt er bra. jeg gleder meg stort til å bli mamma til en til, men jeg må få si at denne tiden her er slitsom. Jeg gråter så mye. Overreagerer når det gjelder alt, og skjønner det, og begynner å gråte. jeg gråter sjeldent ellers, men nå er det bøttevis om dagen.

 

Noen flere som sliter med dette? jeg er 11 uker.

[Gjest]

Åh så godt å høre at det ikke bare er jeg som har blitt helt gal.....

Gråter stort sett for alt som ikke går helt min vei, både negative og positive ting.....

 

Enig med deg at det er litt slitsomt, og jeg skulle ønske jeg kunne kontrollere det litt mer... :-)

 

Jeg er 11 + 1 i dag....

[polarn & pyrene]

Er selv 11 i dag og jeg er samme som dere. Gråter for ingen ting, både glade og ikke fult så glade saker.

 

Er jo litt flaut innimellom, for det går ikke å kontrolere det.

[opsi fødeklar]

Så utrlig godt å høre, og når jeg endelig klarer å ta meg sammen, så dumper jeg tilfeldigvis over en side til noen som har mistet eller noe annet fryktelig trist.

Samboeren min trur vel jeg er på vei til å bli gal. Jeg har tre barn fra før, men så ekstrem har jeg ikke vært med noen av dem.

[hmmm?]

det går op og ned med meg også er IKKE lett å kontrollere, tårene bare kommer... jeg griner for ting på, tv, om samboeren sier noe "feil" eller med galt tonefall... Jeg føler at jeg holder på å bli gal..!

 

Men det er ikke bare det, når tårene går over kan jeg plutselig bryte ut i latter uten å vite hvorfor... det er frustrerende for både meg og samboeren. Han vet jo aldri hvordan jeg vil reagere eller i hvilket humør jeg er i...

 

Godt å høre at det er andre som griner i alle fall

[sparkling74]

Godt å høre det ikke bare er meg.... Gråter hver dag og føler meg fryktelig trist store deler av tiden. Gråter også over fine ting da! Mange tanker, rare drømmer, redsler, nesten så jeg har gått litt i barndommen også. Føler meg fryktelig liten og redd. Har ikke gjort dette før (dvs førstegangsgravid), og er jo redd for alt mulig mellom himmel og jord (at mannen min skal kjøre av veien, sa/ma, redd for fødsel, redd for at jeg ikke skal klare morsrollen etc). Aaaaahhhh. Det å være så innmari dårlig spiller nok også inn og gjør det hormonelle værre (kvalme, sykdomsfølelse, dødssliten) Håper det går bedre etter 1 trimester er over. Har hørt rykter om at dette er værst i første trimester. Er nå 10+3.

 

Lykke til alle sammen. Og gråt nå bare. Tror det er av det gode å få det ut