Gå til innhold

aldri, aldri, aldri mer snuing av fosteret


Anbefalte innlegg

Har vært på sykehuset i dag, de prøvde å snu fosteret men han satt godt inni bekkenet så det va umulig å få han opp..De dro og slei i rompa hans men han satt godt fast.. Auuuu, dette var helt jævlig.. Blei veldig kvalm å måtte sitte me spy beger foran meg.. Grein så tårene spruta.. Seriøst jeg kan me hånda på hjerte si at dette er det værste jeg har opplevd.. Har egentlig høy smerte tærskel men dette skremte meg.. Skalv i hele kroppen av smerter.. Legen holdt ikke på sa lenge å sa at grunnen til at det var så vondt var for at han satt så godt fast og at jeg hadde stram livmor.. Måtte være på sykkehuset i nesten 7 timer.. Offf ikje for å skremme dere som skal prøve å snu babyen men for meg så var det ikke en positiv opplevelse.. Men viss dere får høre på forhånd at barnet ligger veldig løst så er det nok ikke så vondt.. Så det blir keisersnitt på meg

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

På førstemann var jeg på sykehuset for snuing av fosteret i uke 38. Det var ikke vondt, men veldig ubehagelig, men gikk greit synes jeg. Det var et vellykket forsøk og tulla lå med hodet ned helt til fødselen som v var 10dgr over termin. Tulla vår var en aktiv krabat og surret rundt og byttet stillinger ofte.

Denne gangen har vi termin i februar og fosteret har ligget i sete siden uke 24. Er nå i 29+2 og har gitt opp litt håpet på at den lille vil endre stilling siden han/hun har ligget slik hele tiden. Men heldigvis flere uker igjen og håper han/hun snur seg. Hvis ikke blir det vel aktuelt å prøve å snu, men tror ikke sjansene er så store denne gangen siden forsteret har en favorittstilling og har ligget slik lenge.

  • 4 uker senere...
Gjest VerdensHeldigsteMamma

Syns også det var ubehagelig å prøve å snu babyen, håper jeg slipper å oppleve det en gang til. Fikk veldig blodtrykksfall og ble skikkelig "klein", kaldsvetta, tungpusta, var kvalm og ville bare besvime og grine....ikke noe trivelig.

  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

Jeg har hatt to snuforsoek for 3,5 aar siden, det ene var litt ubehagelig fordi jeg ikke var forberedt. Det andre var helt i orden, fordi jeg klarte aa jobbe med legen paa et vis og pustet meg rolig gjennom det. Han var heller ikke harhendt, og "stoppet i tide" paa et vis. Jeg endte opp med vaginal setefoedsel, som gikk veldig bra, svarte nettopp paa en annen traad hvordan det var. Gjoer det gjerne igjen! Men maal bekkenet deres foerst, og med romlige utganger, gaar det saa fint atte. De har helt andre muligheter i dag, enn for bare 6 aar siden, i forhold til aa foelge med paa babyen.

  • 1 måned senere...

Annonse

Måtte bare komme med en motvekt til alle disse skremmende erfaringene med snuing.Har selv vært på Tønsberg sykehus for et par dager siden for å forsøke å snu gutten i magen. Var da 37+6 og han har sittet i samme stilling hele svangerskapet. Grunnen til at jeg ønsket å forsøke snuing var at jeg fikk beskjed at bekkenet ikke var stort nok til å føde i seteleie som jeg hadde forberedt meg på å gjøre. skal sies at jeg også har prøvd både akupunktur, moxa, diverse yogastillinger og homøopati for å snu krabaten uten hell. Legen gjorde 2 forsøk på å snu gutten, men han satt med rompa så godt planta at det var umulig å få rikket på han så her blir det kun en mulighet igjen og det er keisersnitt. Når det gjelder selve snuingsforsøket så opplevde jeg ikke det som vondt. Litt ubehagelig innimellom ja, men ikke vondt i det hele tatt. Jeg ville uansett prøve alle muligheter for å få en "vanlig" fødsel (som jeg forøvrig var innstilt på og tror ville vært en skikkelig smertefull opplevelse)

 

  • 3 uker senere...
  • 5 måneder senere...
  • 3 uker senere...

Annonse

Synes også det var helt greit - måtte huske å puste og være med på det legen gjorde, men det var KJEDELIG å vente på ctg'ene som skulle tas i etterkant for å se at alt var i orden, så neste gang tar jeg med meg lesestoff.

Jeg håper virkelig dere som går med på snuing har satt dere grundig inn i hva risikoen er med dette. Mange opplever det som vondt, det er stressende for både mor og definitivt for barn.

 

Det er ikke mange sykehus i verden som fortsatt praktiserer vending, simpelten fordi det 6 av 10 unger snur seg tilbake igjen hos førstegangsfødende, det er fare for morkakeblødning og navlestrengen rundt halsen på barnet. Dersom vending prøves før uke 37 snur de fleste seg tilbake igjen. Jeg ville aldri gått med på noe slikt.

Dersom babyen min ligger feil vei har jeg bestemt meg for å IKKE gå med på vendingsforsøk. Det føles bare helt feil. Jeg har helt angst for det, og føler det ikke er bra for babyen heller. Jeg liker ikke tanken på keisersnitt, vil da heller gå gjennom setefødsel dersom det er mulig. I morgen skal jeg til lege og håper at hun er bombesikker på hodeleie.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...