April: Gutten min misstrivs veldig på skolen

[solstjernen - seksbarns mor]

Gutten min liker seg ikke på skolen, vil ikke gå noen dager.

Har dager der det går greit å gjøre han klar til skolen, men også dager der han ikke vil ut av sengen for han nekter å gå på skolen. "vil ikke, for guttane er så dumme med meg"

 

Me flyttet jo til ny skolekrins i samme kommune nå i august, så han er helt ny på denne skolen. Eg syns han klarte seg utrolig godt i begynnelsen, allerede etter en uke så var han på overnattings besøk og hadde en del gutter med seg hjem. Men så stoppet alt opp, la ikke merke til så strore forskjellen på gutten med en gang.

 

Men så la eg merke til at han heller stod med meg til skoleklokken ringte når eg var å leverte barna (følger to 1 klassinger bort)

Eldste gutten står med meg til eg går, han går ikke bort til disse 5 guttene i klassen som står sammen hver morgen.

 

Eg pøvde å spørr han om det var noe galt på skolen, men hver gang eg spurte så sa han nei. Men til slutt så var eg sikker - uansett om han sa at alt var bra. Og etter litt overtagelse så begynte han å forklare at guttene ikke vil leke med han, og om han da leker med dei 3 han kjenner i 1.kl så "mobber" dei han.

Leker han med jentene så "mobber/tuller" dei med han.

 

Tar kontakt med skolen og spørr hva deres oppfatning av situasjonen var. Ingen hadde latt noe merke til at han gikk alene der, det var alltid noen med han. Men forskjellige elever. Samtalen med lærerinnen får meg til å tenke på om det ikke er guttene som er problemet, men hans far.

 

Nå er det nesten 5 mnd siden han var hos sin far siste, me har ikke hørt noe i fra han heller. Dette har skjedd utallig mange ganger dei 9 årene sønn min har levd, bare i fjor desember til mars i år var han borte fra sin sønns liv. Da var det gutten selv som sa til sin far at ikke trengte å komme mer for han ville ikke til pappen sin. Etter mange måneder med frem og tilbake i pappahelgene. I mars gav han far sin en ny sjangse for faren ba om unnskylning og ba om å få komme inn i livet hans igjen.

 

Eg trodde det meste av problemet låg der helt til i går.

Da var me i sentrum her å skulle spise ute med barna - ett pizzeria og ett gatekjøkken. På pizzeriaet sitter der 3 familier fra distriktet vårt - vil tro der var 10 barn til sammen med dem. 3 av dem gikk i klassen til gutten min og 2 av dei i klassen til dattera mi. Me går på gatekjøkkenet. Da me sitter å venter på maten kommer alle barna og leker utenfor, dattera mi går ut til sine klassekamerater. Eg dytter litt i sønn min og spørr om ikke han og skal ut å sei hei - han går ut. Dei to guttene fra klassen hans ser iskaldt på han, litt stygt og går rett forbi han og inn på gatekjøkkenet. Sønn min står igjen alene ute... Det var hjerteskjærende....

 

Følte meg så fæl etterpå, her presser eg gutten ut for å få seg venner og så er dei så kalde mot han.

 

Hadde en kort samtale med lærerinna han i dag før 1 time, hun ble så satt ut at hun holdt på å begynne å gråte. Så der stod me med tårer i øynene begge to.

 

off dette ble langt....

[Lykkelig mamma...]

Huff, dette var trist lesing... Håper dere får i stand et møte med skolen og evnt. foreldrene til disse andre barna... Gikk kaldt nedover ryggen min da jeg tenkte på fallet han hadde for litt siden, håper inderlig ikke det har en sammenheng med denne situasjonen... Unger kan være skikkelig fæle, og det er mulig det blir verre før det blir bedre, men ikke gi dere!! Ønsker dere lykke til...

[**synne**]

Seriøst, nå fikk jeg tårer i øynene her... Godt du har oppdaga det såpass tidlig som nå, da er det kanskje enda mulighet for å ordne opp. Værre å oppdage etter mange måneder eller kanskje år også... Det er fryktelig vanskelig det der, når unger fryser hverandre ut. Kjempeleit! Men nå har iallefall lærerinda hans fått greie på det, og da er hun pliktig å følge det opp. Skjer det ikke noe framover, så skal du ikke gi deg, altså!! Null mobbing i skolen liksom... Off..skulle så gjerne ha fiksa det.. Ble skikkelig lei meg jeg nå!

 

Stooor klem! Håper det ordner seg...

[Expat]

Vel, egentlig er det "flott" at det var så ille, disse guttene krystalliserte helt klart hvor problemet sitter... Og at læreren tar dette seriøst nå! En tidlig inngripen i mobbeproblematikk er viktig!

 

Dette med pappaen gjør kanskje barnet ditt mer sårbar, det gjør ikke "de slemme guttene" mer riktiggjørende...

 

Håper dere får hjelp nå!