Utrolig lei meg etter legetime i dag!

[Engelen*My]

Har skiftet fastlege og skulle til min nye lege for første gang etter senaborten min den 20 sept (uke 27). Har fått veldig fin oppfølging på sykehuset og har synes selv at jeg har klart meg gjennom dette på en fin måte. På sykehuset fikk vi anbefaling om å vente en mens med å bli gravide igjen av både leger, jordmødre og gynekologer, selv om barnet ble obdusert med mistanke om at det var noe genetisk. Har til nå hatt tre aborter, to tidlige og nå denne sene.

Kontrollen hos legen i dag ble en slags seksukerskontroll, legen snakket om prevensjon og kjente på magen min. Hun syntes jeg burde begynne på p-piller og forstod ikke at jeg ikke ville det. Jeg gråt og sa at det ble helt feil for meg. Da snakket hun videre om at jeg burde vente med å bli gravid til resultatene fra obduksjonen kom og at vi også burde genteste oss. Noe jeg egentlig er litt enig i, men det er ikke lett for oss å vente med prøving nå. Det eneste vi har lyst på er barn.

Da jeg sa vi helst ville bli gravide igjen raskt begynte hun å snakke om at det ikke var noe å gjøre hvis genfeilen var hos meg, men hvis den var hos mannen min kunne vi få donorsæd, eller vi kunne få IVF eller vi kunne adoptere..... Dette er ting vi har snakket om at kan bli en gang i framtiden, men vil jo prøve noen ganger til før vi gir helt opp da!

Legen snakket videre om at det ville bli fælt å få et barn som var sykt og kanskje måtte bo på instutisjon..... Vet jo at dette kan bli utfallet om vi velger å prøve igjen, men naturen er ganske god til å velge ut selv, og man skal vel ikke tenke så negativt? Sånn som :Jeg har mistet 3 barn nå, så det neste vil jeg nok også miste, eller det vil bli sykt? Jeg datt litt ut av alt det hun snakket om, men våknet da hun sa at jeg vil jo ikke at du bare skal miste den ene ungen etter den andre, det vil bli en stor fysisk og psykisk belastning for deg!

Mot slutten av samtalen snudde hun og sa hun ville støtte meg om jeg prøvde et par ganger til.... Ville gi meg sykmelding fra jobben for at jeg kunne slappe av og alt.

Føler jeg ble helt satt ut av denne samtalen med min nye lege! Mulig jeg burde bytte henne ut, men skal uansett ha all oppfølging av jordmor på helsestasjonen og gynekolog ved sykehuset ved neste graviditet.

Skal begynne på jobb igjen neste fredag, men føler nå jeg ble satt tilbake flere hakk i den prosessen også. Hadde jo begynt å føle meg litt "hel" igjen, men føler at legen rev meg fra hverandre igjen!

Dette ble veldig langt! Måtte bare få det ut!

Noen med råd eller lignende erfaringer?

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Hei Tingelingeding...

Dette hørtes ut som en lite empatisk og uprofesjonell lege!! Skjønner at en lege skal være realistisk i forhold til mulige sykdommer, feil etc. Men å ta fra deg håpet og rive deg i stykker på den måten er jo helt uhørt! Vi som mister flere ganger stiller oss nok spørsmål selv, vi trenger at andre rundt oss er positive og støttende.... Ihvertfall føler jeg det sånn. Tanken om at jeg aldri skal få barn har slått meg tusen ganger, men kommer den fra en venninne blir jeg helt istykkerrevet inni meg... Dere vet jo selv (som har vært igjennom det) hva en graviditet KAN innebære og dere er villige til å ta risikoen for sjansen til å få et barn. Det burde være nok for legen til å støtte dere i det valget.

 

Skjønner veldig godt at du gjerne vil ha tilbake følelsen av å være gravid. Jeg hadde MA i uke 11 og kan ikke forestille meg hvor grusomt det må ha vært å miste i uke 27. Husker veldig godt hvor desperat jeg var etter å bli gravid igjen, så hvordan du må føle deg kan jeg bare prøve å forstå...

 

Godt legen din kom til fornuft mot slutten av samtalen ihvertfall. Du får prøve å fokusere på det, selvom det naturligvis er vanskelig når hun var så lite hyggelig til å begynne med. Godt å høre at du vil bli tatt godt vare på av jordmor og gynekolog ved neste graviditet. Så behøver du bare legen din til sykemelding ;-)

 

Ønsker deg masse lykke til fremover. Håper du snart blir gravid og at du får all den oppfølging, omsorg og kjærlighet som du fortjener.

 

Stor klem

[Engelen*My]

Hei *bombobadilla*m*babydilla*!

Tusen takk for svar. Så godt å høre at andre tenker litt likt som meg! Går litt bedre med meg i dag, men får tanker fra den legetimen i hodet nesten hvert minutt. Man lærer mye om seg selv når man går gjennom noe som dette.

Møtte noen kollegaer på butikken i sta, og måtte virkelig ta meg sammen for å ikke begynne å gråte. Har tatt lett til tårene før også, men nå er det helt ekstremt. Spesielt etter timen hos legen i går har jeg vært helt ute.

Skal prøve å skyve tankene vekk. Måtte stå opp i natt og lese litt om Ole Brum for å få sove. Han er fin terapi:)

Hvordan vi takler disse abortene tror jeg er veldig individuelt. Jeg mistet i uke 27 og fødte min datter, men sorgen din over barnet du mistet i uke 11 kan være minst like stor som min.

Lykke til med graviditeten!

[kirsty*2barnsmamma]

Uff, fikk helt vondt nå!

 

Sender deg en kjempeklem!!!!

 

Alt du har vært gjennom altså, og så møter du en slik ufølsom lege...

 

Nei, verden er ikke rettferdig!

 

 

[evigoptimist]

Nei, dette høres helt vilt ut! At det går an å oppføre seg slikt!! Tydelig at denne legen ikke klarer å sette seg inn i din situasjon..

Bruk den tiden du trenger for å komme deg igjen, og bytt lege hvis du føler det samme om et par uker.

klem fra

 

[Gjest]

Kjære deg!

Åh!! Nå er jeg SÅ lei av leger som ikke har peiling og som virkelig mangler en stor dose psykologiteori!!! Det går ikke an av en lege å oppføre seg slik din lege gjorde!!! Å begynne å snakke om det å få et sykt barn, nei vet du hva!! Snakk om å trykke noen som ligger nede, enda lenger ned! Hun må da fatte og begripe at det eneste dere ønsker er å bli gravide igjen!! Uff, beklager... blir bare så fortvila!

 

Jeg ville tatt imot tilbudet om gentesting. Det gjorde vi, men ingenting var galt. Jeg har derimot APC-resistens. Har du blitt sjekket for dette? Det er en blodprøve som går kjapt å få svar på. Det som er med APC-resistens er at det er en koagulasjonsfeil i blodet, slik at man har økt risiko for at det oppstår blodpropp. Altså kan det oppstå blodpropp i morkaken etc som gjør at fosteret ikke får nok næring og dør. Dette var det første som slo meg da jeg leste innlegget ditt. Be om å bli testet for dette og antifosfolipid. Det kan jo være at legen har tatt disse prøvene av deg allerede, hun burde iallefall det. Men desverre opplever vi jo ganske mange her at vi møter leger som ikke har peiling i fht habituell abort.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg kontaktet nærmeste Fertilitetssenter/klinikk og fortalt historien din for å høre om de kan hjelpe. Det gjorde jeg, da fastlegen min ikke ville henvise meg fordi hun mente at min problemstilling ikke var relevant ifht en slik plass. Men det var det, så jeg gikk tibake til legen min og sa hva de på Fertilitetssenteret hadde sagt og krevde at hun henviste meg dit. Og nå "lever jeg i en annen verden", her er det snakk om dyktige fagfolk- endelig!:-) Jeg må ta flere timer med buss for å komme til Fertilitetssenteret, men det dekker trygdekontoret. Selv om jeg er gravid og i trygge hender nå, så er det jo absolutt ingen garanti denne gangen heller. MEN om det skulle gå galt igjen, så har jeg utrolig flotte og dyktige folk rundt meg som virkelig vet hva de jobber med- det er en lettelse i seg selv.

 

Jeg tenker masse på deg. Å miste så sent som du gjorde nå sist kan man kun prøve å sette seg inn i, men jeg tror neppe vi klarer det. Har bare lyst til å gi deg en god klem og si stå på, finn frem til folk som virkelig forstår deg. Det er en tøff kamp i systemet, og man må være litt vanskelig og bestemt pasient innimellom. Men det kan jo virkelig være at det er verdt det.

 

Lykke lykke til. Håper du snart er gravid igjen, og at du får hjelp ved neste graviditet. Og ikke nøl med å sykemelde deg en måned til. Det trenger du sikkert. Etter min MA i uke 11 (litt forskjell fra uke 27) var jeg sykmeldt i 4 uker og følte jeg trengte hver eneste dag. Alle vil forstå deg etter det du har gått gjennom.

 

Stor klem fra

[Engelen*My]

Hei Mia!

Tusen takk for et veldig langt og fyldig svar. Skal be legen ta de blodprøvene du nevnte. Skal begynne utredningen i morgen, så jeg er veldig spent. Lurer jo veldig på hva de kan hjelpe meg med. På en måte er jeg jo litt redd for å bli veldig skuffet, men vi får se hva de kan gjøre. Vet om noe privat i nærheten hvis det skulle vise seg at jeg ikke får noe ut av det. Skal sjekke ut det med fertilitetssenter også!

 

Snakket med de på jobben i går. Ble enige om at jeg prøver å starte for fullt igjen på fredag, litt avhengig av hva som skjer i morgen. Tenker det er greit å jobbe igjen nå og heller ta det mer med ro når jeg blir gravid igjen. Tror jeg trenger det enda mer da! Kommer jo til å bli kjemperedd. Kan jo nesten ikke være sykmeldt hele tiden heller.

 

Masse lykke til videre til alle som leser dette:)

 

Klem