Redd for overgrep fra barnefar

[Anonym bruker]

Jeg er nå på vei med en jente sammen med min eks. 1 år før forholdet vårt brøt fant jeg ut at han hadde forgrepet seg på sin søster da han var 17 år og søsteren 5 år. Han hadde gått flere kvelder i en periode inn til henne om kvelden da hun lå i senga si, sang en viss sang hver gang da han stod i døråpningen og gikk inn til henne. Der pjusket han henne, men var aldri inne i henne. Hun hadde syntes det kilte og lo. De tok hver sin tur på å ta på hverandre, hun tok på han utenpå buksa hans, hun syntes det var morsomt. Han fortalte henne at det var greit å leke med sin egen kropp seksuelt. Da denne jenta ble 13 år tok hun det opp med familien. Sikkert fordi hun kom i puberteten, husket dette og følte at det ikke var riktig. Denne familien løste dette internt. Overgrepet skjedde for 13-14 år siden.

 

Da jeg forhørte meg med en profesjonell litt om dette en gang for en stund siden fikk jeg høre at dette var et overgrep pga den store aldersforskjellen.

 

Til meg så sa han først at han angret på det hele. Jeg har aldri helt klart å legge dette fra meg, ved senere anledninger da jeg tok det opp begynte han å si jeg legger for mye i det. Hans unnskyldning er at han hadde lest en plass på den tiden at det var greit å leke med sin egen kropp og hadde da tenkt å vise dette til søsteren sin. Hmmm, han var 17 år? Burde han ikke visst bedre da?

 

Nå venter jeg altså en jente med han, hadde på en måte håpet det var en gutt så jeg slapp å bekymre meg så mye. Jeg har litt på følelsen at han kunne gjort et overgrep igjen i dag hvis han hadde følt behov for nærhet og ikke hatt kjæreste. Hva skal jeg gjøre? Kanskje jeg skal ta kontakt med en profesjonell og høre hva de har å si? Eneste måten å holde han bort fra jenta vår er jo gjennom retten. Jeg vet ikke om jeg tørr å stole på han. Tørr jeg la han skifte bleier? Tørr jeg la han være alene med vår jente? Dette synes jeg er svært vanskelig. Noen med noen gode råd?

[Anonym bruker]

Glemte å oppgi at dette varte bare noen få måneder. Overgrepet tok slutt da han fikk seg en kjæreste.

[Anonym bruker]

Jeg har null toleranse for slikt!!!! Ville aldri satt barn til verden med en med slik bakgrunn, såfremt man vet det på forhånd!! Synes det er en vanskelig situasjon....

 

Uansett om han var 17 år så vet han at dette var galt... jeg viste at det var galt når jeg ble seksuelt misbrukt som 5 åring!!

 

Huff, forstår godt at du sliter med å stole på han...

 

Det er skummelt å bagatellisere slike hendelser!!

 

Har desverre ingen råd... men jeg har null toleranse....

[Anonym bruker]

Hmm ikke så lett å vite. Men tror egentlig ikke du har noe å bekymre deg for. Han har jo tydeligvis fortalt deg dette og det at han sluttet uten at årsaken var at han ble oppdaget....

Vet faktisk om flere gutter som har gjort dette mot søsteren sin, der aldersforskjellen var stor. ( Ingen av de har hatt sex, men "jukket" inntill med klærne på)

Det virker jo som han angrer og at han nå skjønner at det var galt. (selv om han var 17 tror jeg ikke han da skjønte at det var et overgrep, og når da i tillegg søsteren syntes det var morsomt)

Du kan jo snakke med jordmoren din, kanskje hun kan roe nervene dine litt?

Har selv en stefar som misbrukte meg seksuelt i et år fra jeg var 15-16 og en gang da jeg var 18. Grunnen til at han sluttet var fordi han ble oppdaget, og skyldte på at han hadde drukket alkohol og ikke husket noe. Men vet at hadde han at sjansen ville han brukt den. Derfor er det at han sluttet av fri vilje og ikke prøvde seg igjen et veldig positivt tegn.

 

Når det gjelder det med å la han ikke treffe datteren din, kan det faktisk bli vanskelig for deg om du ikke klarer å bevise at han er en trussel for ditt barn..

 

Du er i en utrolig vanskelig situasjon nå, så hvis jeg var deg ville jeg snakket med jorrdmoren din.. og prøv å få vite alle fakta i forhold til hva som kan skje om du nekter han samvær.

 

Ønsker deg masse lykke til. Det er utrolig fint at du tar dette så alvorlig.

[Anonym bruker]

Han fortalte meg det ikke. Jeg fant det ut ved en tilfeldighet, - lang historie. Jeg tror ikke jeg vil nekte han samvær, det hadde vært bedre med samvær med noen alltid tilstede.

Uff, dette er så vanskelig. Når noen har krysset den grensen én gang så er det jo større sjanse for at de krysser den igjen. Jeg har virkelig ikke lyst å ta noen sjanser.

 

Tror ikke akkurat det er noen godt tegn at han ikke sluttet pga han ble oppdaget, men å slutte pga han fikk en kjæreste er jo like galt. Da er det samme som om han fikk kosen sin en annen plass...så da trengte han ikke søstra si lenger...

 

En 17-åring må jo skjønne at å gå inn om kveldene å pjuske nedentil på en 5-åring er galt?!??! Hvorfor var dette da skjult for foreldrene? Han MÅ ha visst at dette var galt!!

 

Jeg går dessverre ikke til jordmor, laaaang venteliste. Enten må jeg ta det opp med legen min eller så må jeg bestille meg time til et familievernkontor eller noe slikt. Uansett må jeg snakke ut med noen profesjonelle om det, ellers går jeg bananas.

[Anonym bruker]

Nå synes jeg du skal roe deg ned noen hakk her altså! Du lager et problem ut av noe som ikke er det. Du snakker om din eks som om han er en pedofil og incestiøs, noe han absolutt ikke er pga dette. Jeg tror ALDRI at han noen gang kommer til å forgripe seg på datteren sin bare fordi han gikk over streken noen ganger da han var en umoden tenåring.

 

Jeg har vært utsatt for det samme fra mitt søskenbarn da han var 15-16 og jeg var 8-9 år. Jeg fikk noen kr for å puske han, både på ryggen og magen, og av og til ville han at jeg skulle puske utapå trusa hans. Aldri noe mer enn det, og vi slutta med det etterhvert. Jeg visste vel egentlig at dette ikke var helt "stuerent" så jeg sa ikke noe til noen. Mitt søskenbarn ble en voksen mann og fikk to døtre. Da han og kona ble skilt, ble døtrenen boende hos faren. Om han noen gang forgrep seg på dem?? Gjett en gang da...

 

Jeg blir sint når jeg leser sånt. Jeg synes det oser av at du vil ha makt og styring når det gjelder fellesbarn. Nei dette er bare tull spør du meg. Dette er en mann som en gang i ungdomstia har gjort et lite feilgrep som faktisk ikke skadet noen. Hvorfor dra dette fram nå og lage en stor sak ut av det? Hold fred om dette og la datteren din få lov til å ha et godt forhold til pappaen sin. Det fortjener hun!!

[Anonym bruker]

Du kan ikke si at du ble utsatt for det samme, slik du beskriver din hendelse er det to HELT forskjellige ting. Dessuten høres din historie ut som en utforskning for hans del og han rørte ikke deg. Dessuten var du 9 år og deres aldersforskjell ikke så stor.

 

Da jeg hørte med en profesjonell om dette var "min historie om eks" et klart O V E R G R E P. Tror nok man må ha litt mer skepsis til dette. Du sier at han gjorde et feilgrep i ungdomstiden som ikke skadet noen? Hvordan vet du hva hans søster har gjennomgått? Hun har faktisk bært preg av dette.

 

Jeg har aldri tenkt å nekte han å se sin datter, jeg vil gjerne at han skal være der for henne. Jeg bare er føre var... vet jo aldri. Bedre å tenke litt ekstra på dette, enn at det skjer og angre bittert etterpå. Man hører jo for tiden hvordan vårt samfunn er, man burde aldri bagatellisere slike saker.

[Anonym bruker]

Jeg har vært nok borti såkalte fagfolk til at jeg vet at man ikke kan stole blindt på noen. Det noen karakteriserer som et overgrep, blir av andre kalt en hendelse. Så at en fagperson har konkludert med at dette er et overgrep, betyr lite for overgrepets omfang eller om det i det hele tatt kan karakteriseres som et overgrep. Jeg har også vært i retten og hørt erfarne fagfolk bli slaktet for sin håndtering av overgrepsanklage. Jeg kan love deg at det er skremmende å høre hvor langt enkelte både fagfolk og legfolk er villige til å gå i sin iver etter å stemple noen som overgripere.

 

Jeg ser at det er forskjell på hendelsene, men jeg mener fremdeles at din eks har gjort et feilgrep i ungdommen. Han var 17 år, men det er utrolig stor forskjell på modenhetsgraden på 17åringer. Noe som ikke kan dras med inn i hans rolle som voksen og far. Jeg synes at i dag har man så utrolig lett for å komme trekkende med overgrepsanklager/mistanker, spesielt når det er snakk om barnefordeling.

 

Du sier jo i klartekst at du tror at han kunne gjort et overgrep igjen dersom han var single... Du skriver også noe om at du kunne tenkt deg samvær under tilsyn. Og du fabler om å gå rettens vei for å holde han vekke fra datteren. Så du har jo tenkt tanken å nekte han samvær. Jeg tror at nå er du kanskje i ferd med å gjøre et overgrep mot, ikke bare din eksmann, men også din datter.

 

Så igjen vil jeg bare si: Hold kjeft om dette og la datteren ha pappaen sin i fred. Dette er ikke noe du bør plage jenta med. Tenk om hun skal vokse opp og vite at hennes pappa er en overgriper. Hva vil det gjøre med henne?? Har du tenkt på at du kanskje er i ferd med å ødelegge mye av oppveksten hennes allerede før hun er født.

 

Du må gjerne snakke med noen om din angst, men å dra dette til barnevern, bup og inn i rettsvesenet er å gå altfor langt. Og er du riktig uheldig slår det ut en helt annen vei enn du har tenkt. Og din mann kan få omsorgen fordi du helt klart prøver å frata han (og datteren) sin soleklare rett til normalt samvær.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å blande meg inn i denne saken, siden jeg ikke føler det er min sak å si noe om dette. Men nå klarte jeg ikke helt å dy meg; dette er en såppas alvorlig situasjon for deg og din eks, og det er et sensitivt tema, så jeg synes det blir helt feil at folk som ikke kjenner verken deg, eksne din eller omstendigheter rundt skal legge ut så kraftige meninger. Dette må du snakke med nære mennesker rundt deg om eller fagfolk. Ikke et chattetema på nett.

 

[mor.monsen]

Hva med noen timer på familieværn kontor? De klarer nok å sette ting i perspektiv å finne løsninger på problemet.

[Anonym bruker]

Takk for det dere. Ja, dette er klart en sak som har flere synsvinkler og kanskje vanskelig med kraftige meninger fra folk som ikke kjenner oss og omstendighetene. Det er nok best som dere sier, snakk med mennesker rundt meg eller fagfolk/familievernkontor. Det var bare godt å få litt av tankene ut. Gruer meg til å ta kontakt med eventuelt et familievernkontor, dette er jo et veldig følsomt tema, men det går nok bra!

 

Uansett, takk for respons alle! :-)

[Anonym bruker]

hei!

dette kan ikke være morsomt å sitte inne med, men vil bare henge meg på rådet om å snakke med noen profesjonelle.

 

les litt på denne siden, http://www.smiso.no/index.php/article/articleview/28/1/3

da finner du at dette dreier seg om en seksuell handling, som er en type overgrep.

 

lykke til!

 

*ønsker å hjelpe*

[Anonym bruker]

De lærde sier; jo mer en far deltar aktivt i stell og pass av barnet sitt, jo mer forebyggende er det mot overgrep av ymse typer. Det jeg tror er at du må mest mulig la far få delta og bli kjent med barnet sitt. Overgrepet av søsteren er alvorlig, men la oss tenke oss at det var slik han sier. En ny sjanse heter det. Gutter er senere modne enn oss jenter, og hadde vel sine tanker. Det jeg ville forsøke, er å ha et åpent forhold til din kjæreste, slik som det virker at du har. Fortell om dine bekymringer, og vær på vakt. Men husk; ikke la han merke din oppvakthet, det vil han føle som en krenkelse eller gjøre han usikker!! Jeg håper dere finner ut av det.

[Anonym bruker]

ups...fikk ikke med meg at det var din X... da kan det jo være litt verre å stole på han... sorry...

[Anonym bruker]

Hei du

 

Jeg hadde aldri latt han ha jenta alene. Det er så lite som skal til for å ødelegge hennes liv hvis han nå skulle gjøre det igjen - at det hadde jeg aldri risikert med mitt barn.

 

Håper du finner ut av det:)

 

Klem

[Anonym bruker]

Har lest gjennom denne tråden og ser at noen sier at de aldri ville latt barnefaren være alene med barnet. Vet dere hva?? Det kan dere faktisk ikke bestemme selv. Da må dere gå gjennom en rettsak og få en dom på at han ikke kan være alene med barnet. Og i dette tilfellet tviler jeg på at det er mulig å få det.

 

[Anonym bruker]

Nei, nå synes jeg det er på tide å avslutte denne tråden. Ingen av oss har noe med dette å gjøre, og vi kjenner verken innsender, barnefar eller situasjonen. Hun som sendet inn innlegget skrev jo for en stund siden at hun takket for at folk kom med tanker rundt saken, men at hun nå hadde innsett at dette er en sak som må diskuteres ned proffesjonelle, eller hvertfall folk som står henne nær.

Så da er det vel på tide at dette blir avsluttet her på BiM. Er for alvorlig til å chatte om på nett.

[Anonym bruker]

jeg måtte faktisk ikke gjennom retten for at barnefaren ikke skulle få ha samvær med sin egen sønn.

 

sønnen min e rnå snart 4 år og har enda ikke sett barnefaren siden den dagen han ble født.

 

for han var for stor fare for barne til og være med barne.