monilu- Har født Skrevet 22. oktober 2007 #1 Skrevet 22. oktober 2007 Oppdaget at jeg var gravid for 1,5 uke. Mistet et barn for litt over et år siden, og vi har siden da snakket om å prøve på nytt. Han visste at jeg ikke har brukt noe prevensjon og han gjorde selv ingen ting for å hindere en graviditet. Så oppdaget jeg altså at jeg var gravid. Ble selv kjempe glad og gleder meg masse. Ringte han på jobb med en gang jeg fikk et + på testen. Han gratulerte meg, men det var altså alt. I ettertid har han vært veldig stille og unnvikende når jeg snakket om barnet. I går spurte jeg rett ut om han ikke vill ha barnet og da svarte han: vet ikke. Da jeg sa at han ikke virket noe glad for at jeg var gravid, svarte han ikke. Har aldri følt meg så knust og sviktet før...
ballblom Skrevet 22. oktober 2007 #2 Skrevet 22. oktober 2007 Han er helt sikkert redd for å miste igjen. Vil nok ikke bli skuffet ennå en gang, og tør derfor ikke helt å glede seg over det.. Det hjelper nok når dere ser hjerteaktivitiet, og når han får vent seg til tanken skal du se :-)
monilu- Har født Skrevet 22. oktober 2007 Forfatter #3 Skrevet 22. oktober 2007 Håper du har rett. Men jeg fikk litt inntrykk av at han ikke ville ha flere barn i de hele tatt...
ballblom Skrevet 22. oktober 2007 #4 Skrevet 22. oktober 2007 Isåfall er du dårlig gjort å ikke si det før.. han visste jo at du ikke gikk på pillen, så isåfall burde han gjort noe med det selv. Men nå er det jo et faktum, så da venner han seg sikkert til tanken og vil glede seg sammen med deg :-) Gi han litt tid.
Lillegull,2 på jorden,1 engel Skrevet 22. oktober 2007 #5 Skrevet 22. oktober 2007 Hei! Kjenner meg godt igjen på dette området. Sånn har det vært på de to siste hos oss faktisk. De har begge kommet på tross av pillen, og mannen har ikke villet hatt dem. Men samtidig vet han at jeg ALDRI tar abort, og når jeg en gang er gravid, så blir det sånn. Vi mistet han som ble født i april i år, han levde bare 2,5 mnd. Og da jeg ble gravid kort tid etter han døde ble mannen helt fra seg. Tror det tok ca 3 uker før han snakket til meg igjen, men det kom seg.. Det tror jeg det gjør hos dere også, han trenger nok bare litt tid på seg til å ta det inn. Min sambo har allerede fått mer glede over dette svangerskapet, og jeg har aldri vært i tvil om at det ordner seg med tiden. Lykke til!
TBM28 er lykkelig 4barnsmamma Skrevet 22. oktober 2007 #6 Skrevet 22. oktober 2007 håper det kommer seg etterhvert :) Jeg venter min nr 4, og mannen min sier at han ikke klarer å glede seg til barnet, jeg bare bet tennene sammen og sa at jeg forventet det heller ikke... Tenker bare at han trenger litt tid på seg, etter som nr 4 ikke er planlagt.
snart mor til 3 Skrevet 22. oktober 2007 #7 Skrevet 22. oktober 2007 han er nok bare redd ja... tror du får gi han litt tid..ta en prat med han..fortell han hvor viktig det er for deg å vite at han støtter deg. si at du forstår at han kanskje er litt skeptisk/redd (menn liker vel ikke å innrømme å være redd så kanskje bruke et annet ord?) ,men la han vite at du TRENGER han... At du trenger han og at du håper han vil glede seg med deg etter hvert... VET han kommer til å glede seg etter hvert...Prøver nok bare å beskytte seg fra skuffelsen og sorgen hvis noe skulle skjedd.... Det blir nok å gå bra skal du se... Lykke til! klæm
monilu- Har født Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #8 Skrevet 24. oktober 2007 Så trist å høre at du mistet gutten din, kan ikke forestille meg hvor trist det må være. Ønsker deg alt godt med det nye barnet. Godt å høre at mannen din har godtatt det mer nå. Har 2 fine gutter fra før og begge gangene har mannen min blit kjempe glad når jeg ble gravid og kjøpt blomster. Denne gangen har han bare vært stille og sur. Og nå har jeg fått svar på hvorfor. Han hade planlagt å gå ifra meg. Og han tenker visst fortsatt på om han skal gjøre det. Så jeg er ikke så sikker på om alt ordner seg for meg, dessverre...
snart mor til 3 Skrevet 24. oktober 2007 #9 Skrevet 24. oktober 2007 oj....såppas...nei hvor trist å høre...du må ha så masse lykke til!!håper dere finner ut av det og finner ut av en løsning som blir bra for dere alle... nei herlighet.....huff...det var ikke noe bra å høre...
monilu- Har født Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #10 Skrevet 24. oktober 2007 Ja, får vel bare vise meg fra min beste side fremover og håpe at det kan ordne seg. Innimellom tenker jeg at hva skal jeg egentlig med en drittsekk som vil gå ifra meg nå som jeg er gravid. Men har ikke noe lyst til å gå igjennom dette alene. Dessuten er jeg kjempe glad i han og han er egentlig verdens snilleste mann.
snart mor til 3 Skrevet 24. oktober 2007 #11 Skrevet 24. oktober 2007 kan skjønne det..men du vil klare det uten problem om situasjonen din skulle ende som alene...selvfølgelig håper man jo det ikke ender opp slik,men det er det noe dere må arbeide med å finne ut av..men du vil klare det...alt er bare en tilvenningsting...selv var jeg alene sist..så nå må jeg venne meg til det motsatte..det å ha mannen min her..det er ikke så lett kan jeg love deg..men håper det skal gå bra... ja,de mennene pleier å være verdens snilleste..men du må jo tenke litt på deg selv og her..dere burde vel ikke være sammens kun pga at du er gravid..da vil dere bare lide begge to.....
monilu- Har født Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #12 Skrevet 24. oktober 2007 Skal nok greie meg alene, hvis det ender opp slik. Selv om det blir fryktelig uvant. Vi har vært sammen i 12 år, og bodd sammen i 11 av dem. Og det er ikke bare fordi jeg er gravid jeg vil være sammen med han. Det er fordi jeg er veldig glad i han. Men du har jo rett, hvis det er sånn at han ikke er glad i meg mer så er det jo ingen vits. Får bare håpe på at følelsene fortsatt er der og at vi kan komme oss igjennom dette. Vi har jo hatt motgang før som vi har kommet oss ogjennom. Lykke til til deg også med svangerskap med mann. Sikkert litt uvant å må dele alt som du har fått ha alene før. Men gleden blir større når man deler den ;-)
Barnkanskje? m liten prinsesse Skrevet 24. oktober 2007 #13 Skrevet 24. oktober 2007 Hei! Må si at tråden tok en litt uvant ending. Håper alt er bra med deg og at du klarer å glede deg litt over den lille du bærer. Det kan jo være alt som skal til for å få ting på kjøl eller ikke. Desverre kan man jo ikke bestemme over mannens meninger, men det er jo merkelig dersom man har vært sammen i såpass mange år at han plutselig skal gå fra deg. Har vært gjennom et lignende overraskelsesbrudd tidligere, og fikk helt vondt i magen da jeg leste innlegget ditt her. Vet smertelig hvordan det er å få den beskjeden i fanget:S Hva med å ta kontakt med en familierådgiver? Dere skulle ha krav på gratis rådgiving. Og ellers snakke masse sammen og gi han mulighet til å forklare hva han savner, mangler og trenger? Og kanksje også fortelle alt han betyr for deg og dra fram en del egenskaper som dere har sammen, grunnen til at dere ble sammen osv. Dra på en tur et sted dere begge setter pris på osv. Vet at man bør trå varsomt.. For meg skar det seg med eksen, men året etterpå kom han tilbake igjen gitt.. og angret som en hund... (Jeg valgte å ikke gå tilbake til han etter det bruddet, så pappan til spiren min er et helt annet kaliber) Gresset er ikke grønnnere på den andre siden! Og samme hva, du kommer til å klare deg enten om dette ordner seg eller ikke. Det er neppe heldig å være sammen med en som ikke ser noen fremtid i forholdet dere!!! Jeg tror faktisk at barna vil gi deg utrolig med glede kontra en motvillig mann.. Masse lykke til videre!!!!
monilu- Har født Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #14 Skrevet 25. oktober 2007 Bruker alt for mye tid på å tenke for tiden, og dessverre blir litt få av de tankene på barnet i magen. Veldig sårt at han fremdeles viser null interesse for det. Grunnen han ga meg til at han har tenkt på å gå ifra meg var at han har følt seg lite verdsatt og at alt i huset som skulle gjøres har falt på han (vi har nettopp bygd nytt hus med mye egen innsats). Og han har jo rett egentlig. Vi har hatt veldig lite tid sammen den siste tiden, noe som har gjort det vanskelig å vise at jeg bryr meg. Og det meste av byggearbeidet har også falt på han. Men det er jo egentlig rart at han ikke sier ifra at sånn vil han ikke ha det, isteden for å tenke så lenge på det at det til slutt er for sent... Skal gjøre mitt beste for å vise at jeg er glad i han, og håpe at det ikke er for sent. Men vet ikke hvor lenge jeg orker å gå sånn i uvisshet. Har jo et lite barn i magen å ta hensyn til også, og det kan jo umulig være bra for barnet at jeg går rundt og er redd, deppa og lei meg.
Barnkanskje? m liten prinsesse Skrevet 25. oktober 2007 #15 Skrevet 25. oktober 2007 Har dere fått snakket ut om dette? Har du fortalt han at du forstår og at du ønsker å endre på dette. At du ikke vil at det skal være slik, men at dere skal finne tilbake til kjærligheten (ja, klisje, men det er faktisk alltids en grunn til at man ble sammen etc)... Bruk masse tid på hverandre. Få barnevakt! Ha noen morgener alene hjemme bare dere to.Finn tilbake til minner og la han få tid til å gjøre noe han ønsker. Håper dere nå er ferdige med huset.. Ellers kan det jo være en ide å leie inn noen til å gjøre ferdig? Kanskje dere kunne tatt dere en tur på Hotell/SPa en natt eller helg.. Eller en dansketur eller noe? Det var iallefall mine tanker.. Har tenkt mye på deg og skjønner godt at spiren kan være noe av det siste du tenker på. men det viktigste nå er at du tar vare på deg selv. Forhåpentligvis kan dere klare å finne tilbake til hverandre? Hverdagen er ikke bare bare :s Masse lykke til og støtteklemmer fra
monilu- Har født Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #16 Skrevet 25. oktober 2007 Har fått snakket litt om det, men er litt redd for å ta opp emnet for kanskje får jeg et annet svar enn det jeg vil ha. Sendte melding med "jeg elsker deg" til han i dag, fikk "gla i deg" tilbake. Tok det som et dårlig tegn. Har kjempe lyst til å reise bort en helg, men siden vi nettopp har bygd nytt hus så er ikke økonomien den beste for tiden. Prøvde å foreslå en tur med danskebåten like før dette skjedde, men da virket han lite interessert i å bli med. Takk for koselig svar og klemmer, godt å ha noen å prate med.
Barnkanskje? m liten prinsesse Skrevet 25. oktober 2007 #17 Skrevet 25. oktober 2007 Håper virkelig at dere finner en løsning på det hele etterhvert. Vet så altfor godt hvordan det er å måtte trå varsomt og føle at man har mistet kontrollen totalt på det som skjer i forholdet... Evnt så kan man jo forsøke Familierådgivning? Ettersom dere har barn har dere vel krav på det fra kommunen (står litt på svak grunn der men kan jo evnt undersøkes?) I mellomtiden kan det jo være verdt et forsøk å la han få litt tid og vise at du også gjør ting hjemme. Hørtes jo veldig koselig ut med en sms som viser at du tenker på han da! (jeg maste visst for mye i mitt tilfelle men dog.. han kom krypende i etterkant så..) Tror gutter har en av knapp jeg som de bruker i vanskelige dette må jeg jobbe med situasjoner.. Ufattelig slitsomt.. Også holder jeg en knapp på barnefri dersom det lar seg gjøre billig (for alt jeg vet kan det jo være at han setter veldig stor pris på tid med barna men forhold må også pleies..) Kanskje dere kan låne en hytte eller no? Lag yndlingsretten til middag om ikke annet.. Masse svada fra meg igjen, bruk det du vil. Lytter iallefall gjerne om du trenger å lufte litt! tenker iallefall mye på deg
monilu- Har født Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #18 Skrevet 25. oktober 2007 Ja, familie rådgivning er sikkert et alternativ hvis noe annet ikke hjelper. Vi skylder iallefall ungene å prøve. Vi får alt for lite tid sammen alene, vi har vært alt for lite flinke til det etter at vi fikk barn. Mye av det skyldes at vi har bodd litt langt unna familie. Men vi har heller ikke blitt flinkere nå som vi har mulighet. Kanskje fordi det er så uvant å gjøre noe alene. Får vel prøve å benytte de mulighetene vi har fremover. Noen av problemene ligger jo sikkert her også. Og alle råd er gode å få med seg, takk :-)
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2007 #19 Skrevet 25. oktober 2007 Vil bare legge til at dere kan kontakte Familievernkontoret i kommunen for gratis rådgivning. Du burde ringe dem med en gang, og si at det haster litt, så slipper dere lang ventetid. Siden dere tross alt har to barn sammen og enda ett på vei, skulle man tro han er villig til å bli med på det? Han sier jo at han er usikker. En utenforståendes synspunkter kan ofte hjelpe med å sette tingene i perspektiv. Det kan hende at sorgen over å miste et barn på en måte har kommet tilbake til han nå som du er blitt gravid igjen, og da er det ikke sikkert han tenker helt klart heller. Lykke til, håper det ordner seg for dere. Men husk nå på at det ikke burde bli sånn at du tigger og gjør absolutt alt for å bevise at du er han verdig! Det er sjelden kun den enes ansvar når ting ikke er tipp-topp i et forhold, han må også ta sin del av jobben for å reparere forholdet. Spesielt hvis han ikke har gitt uttrykk for at han har trengt noe fra deg som han ikke har fått. Menn er så flinke til å bruke argumentet at de ikke er tankelesere, men det er vel ikke vi damer heller! Det er litt dårlig hvis han ikke en gang gir deg en sjanse til å gjøre en innsats, når du er villig til det! Ta vare på deg selv og magen din To pluss en i magen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå