Gå til innhold

Vurderer å fortell det til ALLE dersom hjerteaktivitet??


Lotte&Babyspiren

Anbefalte innlegg

Skal på UL i slutten av denne uka, da er jeg i slutten av uke seks.

 

Hvis det påvises hjerteaktivitet (har mistet to ganger tidligere, derfor min bekymring da), vurderer jeg å fortelle det til hele verden!

 

Hva sier dere jenter??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

man har desverre ingen garantier for at det skal gå bra selv om hjertet slår i uke seks..

 

men det er kjempegøy å fortelle da, og om det skulle gå galt kan du dele sorgen med noen som allerede vet også. ikke for å være negativ altså..

 

lykke til!! kjempegøy på ultralyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei.er egentlig i 3 trimester jeg da,men måtte kommentere dette.har fortalt det like tidlig hver gang jeg har vært gravid jeg.syntes rett og slett det er et gammeldags syn at man skal tie og gjemme hvis det evt skulle gå galt.da hvet iallefall folk rundt deg hvorfor du er trist hvis deg skulle gå galt igjen:)lykke til så mye!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell det!! Bra for både deg og babyen at du er lykkelig, så om det gjør det glad, så fortell :D Det gjør ikke noe vondere å miste, selv om andre vet om det..

Jeg fortalte det til de fleste allerede i 5.uke.. det er jo så moro! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke det spørsmålet mitt var, om det skulle gå galt eller ikke selv om hjertet slår. Jeg har heldigvis langt mer positive tanker enn som så, jeg VET at det slår denne gangen og at alt går bra!!xxxx

 

Så jeg vurderer sterkt ¨å fortelle det til familien og venner denne gangen!

Selv om det føles litt nifst ut!!:S Hva er deres erfaringer ved å fortelle det tidlig?

Kanskje får man forståelse om noe skulle skje..:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får absolutt mer forståelse om noe skulle skje.. jeg trodde jeg hadde mistet for noen dager siden, og da var det godt at mine nærmeste visste at jeg er gravid. Fikk masse støtte, og trengte bare å sende en tekstmelding til sjefen min om at jeg måtte ha fri fra jobb..

Og det er så moro å se uttrykket til folk! hehe.. kan garantere at de fleste veldig raskt kikker på magen din ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Enig med sukkerlinn... Er greit å fortelle, da kan mann få forståelse om mann mister. Er ikke lett for omverden å skjønne hvorfor vi er som vi er om vi ikke forteller..

 

Jeg jobber innen pleie, og der er det veldig ok å fortelle. Så tar alle j\hensyn til om jeg trenger å løfte de tyngste løftene. pluss at de skjønner hvorfor jeg er så hormonell og trøtt og energiløs... Samtidig som jeg vet de ville støttet meg om jeg mistet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar jenter:D

 

Jeg har aldri fortalt det. Har en på 4 år også har jeg som sagt mistet før. Så kanskje jeg skal fortelle tidlig denne gangen. :)

Som dere sier så kan være lurt mht hvis man skulle miste, så vet alle hvorfor man er trist i alle fall:) Så er man i det minste ærlig, og folk rundt deg vet grunnen til tretthet og andre ting som de kan ta hensyn til. For jeg er en veldig aktiv person til vanlig, og ser allerede nå at det er slitsomt å måtte finne på unnskyldninger for ikke å gjøre ditt og datt (som f.eks gå ut på byen, jeg klarer ikke være med bare for å være sosial, jeg sovner jo klokka åtte allerede, men det er jo slettes ikke noe negativt!!). Så folk kjenner ikke meg igjen for tiden for å være helt ærlig!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en sa, og ble så gravid igjen. Vi var på UL i uke 8+3, og fikk da se hjertet slå. Da jeg var i uke 12 ble det oppdaget at fosteret hadde dødd i uke 8+6.

 

Etter at man har sett hjertet slå så øker som kjent sjansen betraktelig for at det skal gå bra. Vi hadde fortalt den nærmeste familien om svangerskapet, og det var godt å få støtte og trøst etterpå. Vi hadde heldigvis IKKE fortalt det til et veldig negativt familiemedlem, og det var veldig lurt, for da slapp vi kritikk for at vi mistet fra henne.

 

Du har sikkert ikke noen slike vanskelige medlemmer i din familie, så jeg synes du skal si det selv om det ikke er 100% sikkert at det går bra ennå. Man burde liksom dele det gode og mindre gode med andre mest mulig, for ellers blir livet litt amputert.

 

Jeg håper det går bra med deg denne gangen, og det gjør det sikkert! Jeg skal følge litt ekstra med på hvordan det går med deg fremover, og krysser fingrene for at dere får en herlig baby!

 

Klem fra,

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte det etter at jeg så hjerte slå på tidlig ul begge de to forrige gangene, også gikk det galt like etterpå, denne gangen skal jeg prøve å holde meg til minst 12.uke. selv om jeg sist syntes det var godt at noen hadde vist om det og jeg kunne prate med om detsom hadde skjedd...

Men er ikke en lett hemmelighet å holde på, det er sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal fortelle d hvis du vil :-) jeg fortalte de fleste d veldig tidlig, å angrer ikke på d selv om jeg skulle miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre så har jeg to slike negative og maniulerende familiemedlemmer, jeg gidder ikke si hvem (bror, søster, tante, mor eller onkel), så det er hovedsaklig disse jeg eventuelt hadde gruet meg for å si det til da.....Familien min er ikke "tett", så hvis f.eks mamma får vite at jeg er gravid så vet hele slekta det +++.

 

 

Så dette r som sagt et veldig godt gjennomtenkt valg jeg må ta, derfor spørsmålet:)

 

Jeg kan ikke bare fortelle det til svigerfamilien, det blir urettferdig ovenfor min familie, derfor er jeg redd det blir pes av den grunn. Så det beste er vel bare å si det til alle med en gang da...?!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min svigermor er heller ikke tett, kan ikke for det tror jeg bare forsnakker seg:) herlig dame altså, det er ikke der det ligger. Men følte det ble urettferdig å bare fortelle det til min side, så vi ventet til uke 12 forrige gang og fortalte det til svigers, min familie, og hele verden:)

 

Nå da et vennepar av oss fortalte at de er gravide, bare 1,5 måneder lengre enn oss, vil vi ikke si det før vi er 10-12 uker på vei, da det er mer sikkert. Vet det blir litt vondt og ubekvemt for de om vi mister, og hun fremdeles er gravid. Evnt sorgen tar jeg på kammerset, og gleder meg med hennes graviditet, uten blikk fra andre som skulle syntes synd på meg. Haater at folk skal syntes synd på meg!;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...