Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2007 #1 Skrevet 21. oktober 2007 Etter at mamma døde for en stund tilbake har min far vært alene. I dag fortalte han meg at han har tuffet en ny. Først var det akkurat som om jeg ble truffet av en stein i magen, men det gikk bedre etterhvert. Han sa ikke så mye, så jeg spurte og gravde. Hun er i samme situasjon som han og hun har også to voksne barn. Hvordan opplevde dere denne situasjonen? Kom dere godt overens med den nye? Uff, alt er skummelt og spennende på en gang...
Gjest Skrevet 21. oktober 2007 #2 Skrevet 21. oktober 2007 Nå har jeg begge mine foreldre fortsatt i live, så det er kanskje annerledes, og bruddet mellom mamma og pappa var ikke akkurat en dans på roser. Hun fant seg ny dame (du leste riktig ja, hehe) og det var ikke noe problem for meg. Men ikke så greit for pappa. Og det kan jeg jo i grunnen skjønne.... Han slet mye med depresjon og følte hele livet lå i grus, tok mange mange år før han var (og er) nogenlunde på bena. Men for å svare på spørsmålet ditt: Jeg opplevde det slik at siden pappaen min hadde det så vondt å vanskelig med bruddet mellom seg og mamma, så var fokusen mye på han: At han skulle få det best mulig. Mamma kom liksom i andre rekke en periode. Så var det kjæresten min som sa til meg en dag: Dere barna ønsker så mye godt for pappaen deres, kan dere ikke også ønske det samme for mammen deres? Og jo, det var godt sagt, for selvfølgelig skulle hun få lov å ha det best mulig hun også! Så lenge hun er lykkelig med den hun nå har valgt å dele livet med, så er det samme for meg hvem de er sammen med. At de er glade og lykkelige er viktigst ) Håper du klarer å tenke det samme )
Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2007 #3 Skrevet 21. oktober 2007 Hei Skjønner hva du mener. Pappan min døde her på nyåret og mamma har nå fått seg en kjæreste. Det er litt skummelt fordi jeg er vant til at det er mamma og pappa, men samtidig vil jeg jo ikke at hun skal være alene heller. Har ikke møtt han enda da han ikke bor i byen, men der vi har hytte. Merker at mamma har blitt mye gladere nå og det er så godt å se for hun har hatt det trist etter pappa gikk bort. Jeg har jo en samboer så jeg er ikke alene og det er godt å vite at hun ikke er det å. Han virker veldig koselig selv om jeg ikke har møtt han. Tror vi kommer til å gå godt i lag. Skulle møte han men backa ut.ble litt for skummelt. Får ta det på neste hyttetur=)
Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2007 #4 Skrevet 21. oktober 2007 Godt å høre at det er andre som tenker som meg! Jeg er nødt til å møte henne innen kort tid, for vi skal være i en sammenkomst sammen om en måned. Vil gjerne møtes før den tid... Min far har vært alene en god stund lenger enn din mor. Savnet etter mamma er fremdeles sterkt. Masse følelser i sving.
Ventet på nr 2 og 3 Skrevet 21. oktober 2007 #5 Skrevet 21. oktober 2007 Det kan helt klart føles rart for deg, men denne kvinnen vil sannsynligvis aldri forsøke å erstatte din mamma - men kan hende at du føler det slik. Det tankene bør du da forsøke få ut av hodet og isteden tenke på din pappa som forhåpentligvis har funnet en riktig god venn. Hvis han feks ikke likte å være alene så merker du nok også en stor forskjell i at han er blitt mer lykkelig. Og det regner jeg med at du syns er bra! Du lurer på om dere kan komme godt overens, det gjør sikkert hun også, og det tror jeg kommer å gå helt fint. Lykke til og nyt av å se din pappa lykkelig!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå