Så har det desverre skjedd igjen..

[Labbe]

Jeg har hatt noen innlegg her, bl.a "Så bekymret", desverre viste det seg at den ekle følelsen om at noe var galt stemte...

Var på sykehuset på UL fredag etter litt blødning fredag morgen, spesialisten sa at han så et perfekt lite foster, men at hjertet desverre hadde sluttet å slå, jeg var nå i uke 11 og fosteret hadde vært dødt i over en uke..

Hadde også en SA i uke 6 i sommer.

 

Fikk med Cytotex hjem, men fikk velge om jeg skulle ta de eller om jeg ville vente og se om kroppen ordnet opp av seg selv, siden jeg hadde begynt å blø. Her sitter jeg søndag, og har enda ikke begynt å blø noe særlig mer, men klarer ikke å sette igang med tablettene heller. Hva er best for kroppen, hvordan kommer kroppen seg best tilbake i normal syklus igjen? Ingen som vet kanskje, men håper noen har erfaringer?

 

Har følt meg mest hjemme på dette forumet, og regner med at dere erfarne damer tåler å få slike spørsmål (man blir jo nærmest angrepet på andre forum der "fjortisene" herjer, dersom man skriver innlegg som ikke er rosenrøde, blir jaget til "rette" forum)

 

Alder og erfaring henger stort sett sammen, og håper noen her kan gi meg råd, og gjerne et trøstens ord om at det går nok et tog... Så skal jeg forlate dere og "rykke fram til start", tilbake til "over 35år og prøver"...

 

Takk for meg.. Snufs.

[snikers]

Kjære labbe.dette var fryktelig trist.Føler med deg.Kan dessverre ikke gi deg noen gode råd om du bør ta cytotex eller ei.Ring til den avdelingen du fikk de fra.De bør jo kunnne informere deg/dere .Ønsker dere alt bra i tiden fremmover.Dere må ta godt vare på hverandre.

[senora]

Hei Labbe

 

Så leit å høre..

det samme skjedde meg for nesten nøyaktig ett år siden (25.10.06). Jeg var på St.Olav for utvidet ul, og da var fosteret dødt. Hadde vært det i kanskje 3 uker. Møtte lite forståelse og en "is-kald" lege. Dro hjem til møre&Romsdal. Kom på lokalsykehuset neste dag. Møtte en fantastisk lege og mye forståelse. Fikk velge om cytotex eller utskrapning i narkose. Jeg valgte det siste da jeg ikke orket tanken på det døde fosteret inn i meg og var redd for å abortere det hjemme. Jeg ble dermed lagt inn og "tatt" samme dag.

Følte meg helt fin like etterpå og menstruasjonen var tilbake etter ca 6 uker. 6 uker etter det igjen, ble jeg gravid :-)

Nå på onsdag (24.10.) kommer vår 3. og etterlengtede gutt ved planlagt ks.

 

Så lykke til, det kommer nok snart "et tog til" (Jeg er 42 år!) :-)

 

Ps: Enig om det du skriver om "fjortiser" i andre forum. Mange tåler ikke å høre noe annet enn det de vil/mener selv.... Ja, alder og erfaring hører ofte samen

ds

[Gjest]

Veldig trist å lese innlegget ditt.

Her inne er det rom for både sorg, bekymringer og gleder.

 

Jeg mistet selv i uke 18 for ca 1 år siden og vet litt om hvor tungt det kan være, samtidig som sorgen og reaksjonene er forskjellig fra person til person. Jeg ble gravid igjen ca 3mnd etter min abort og er nå 36 uker på vei.

 

Håper du har en fastlege eller jordmor du kan snakke med.

 

[håperpå7]

Kjære Labbe

Dette var trist å høre. Jeg har ingen råd ang. Cytotex. Kan bare fortelle at jeg også hadde SA i februar og begynte å blø 20 februar i år. Jeg er nå gravid på ny med tvillinger og terminen er 20 februar 2008... Livet svinger - nå er du nede, men det kommer flere dager heldigvis. Stå på videre og lykke til:-)

[Anonym bruker]

Jeg er 39år. mistet selv på denne måten i uke 10 sist. Jeg blødde bare bittelitt og utrn smerter, så da det kunne ta noen uker før kroppen kvittet seg med "graviditeten" selv da, tok jeg tabelettene. Blødde da i ca 3uker og fikk mensen ca to uke etter det.Oppdaget at jeg var gravid igjen 5 uker etter den menstrusjonen. Så nå er jeg lukkelige 15uker på vei og alt er bra denne gangen:-).

[yasumi]

Huff, så trist å høre. Håper det tross sorgen går bra med deg, ikke gi opp!

[Dolly Duck]

Dette var fryktelig trist lesing labbe! Føler med deg og håper du klarer deg fremover.

 

Ang. ditt spørsmål om hva som er "best" for kroppen, så har jeg min egen erfaring etter 2 MA og 1 SA. Da jeg hadde MA (som jeg antar du har nå siden fosteret har vært dødt en stund uten å komme ut) måtte jeg ha utskraping (uke 9 og 10), det tok noen måneder før kroppen var i gjenge igjen. Da jeg hadde SA ordnet kroppen opp selv (8 uker), og det opplevdes nesten bare som en kraftig menstruasjon, kroppen var i orden allerede neste syklus.

Min erfaring er altså at det beste har vært når kroppen ordnet opp selv, men jeg var jo ikke så langt på vei heller da, og det spiller nok og en rolle.

 

Masse lykke til, og stor klem fra meg