Velge utskrapning eller ikke..

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA i april, og har tenkt veldig mye på det siden... Det som var noe av det verste for meg var at helsevesenet var så likegyldige og følelsesløse. Gynokologen som bekreftet at fosteret var dødt sa at den vanligste prosedyren var at naturen skulle gå sin gang, og at utskrapning ikke var nødvendig. Ikke trengte jeg sykemelding heller. Hadde jeg visst hvor jævlig det skulle bli å "føde" på naturlig vis hadde jeg insistert på å få utskrapning med en gang. Endte jo opp med det likevel jeg da etter flere timer med "veer"!!! Noen med liknende erfaring?

[venter på septemberbarnet]

Jeg er helt enig med deg. jeg fikk og beskjed at det beste var at kroppen fikk ordne opp selv, Hadde veer fra kl 10.30 til kl 19.30 helt forgjævlig, blødde masse. Har mistet to ganger etter det og da ville jeg ha utskrapning og syntes det var bedre både fysisk og psykisk.

[Turva med ♥novembergull♥]

Min historie er akkurat lik din. Jeg fikk konstatert MA i slutten av august, ble sendt hjem av gynekologen med beskjed om "å leve som normalt" og komme tilbake om en uke. Sykemelding nevnte han ikke, så jeg ringte fastlegen min og han var faktisk menneskelig og ble sykemeldt en uke. Etter 6 dager blødde jeg ut min lille spire, og det var jo et smertehelvete... holdt på en hel natt, før den kom ut. Det er jo både en fysisk og psykisk påkjenning å gå igjennom noe slikt og da forventer man jo at helsepersonellet kan gi litt støtte og veiledning.

 

Hvordan er det med deg nå da? Du har ikke fått en ny spire?

 

 

[Anonym bruker]

Det var på et vis godt å høre at det faktisk er vanlig at det gjøres sånn, at det ikke bare var meg... Selv om det ikke burde bli gjort sånn! Her spirer det igjen heldigvis:) Har termin 28. februar.

[Anonym bruker]

Jeg fikk igrunn aldri noe valg jeg. Det var kun snakk om utskrapning. Og det er jeg glad for at jeg fikk. Var 11 uker på vei.Her også spirer det igjen. Termin 5 mars

[Anonym bruker]

høres ikke bra ut, jeg hadde selv en fødsel i uke 16 på sykehuset, var grusomt..fosteret var 14 cm og var en minibaby gutt:-) men har og hatt to utskrabninger og vet risikoen med det, så hadde nok valgt å la kroppen fikse enn utsrabning..noen for infeksjoner og andre risikoer pga utskrabning derfor vil ikke sykehuset ta hvis de ser kroppen fikser dette, men de kan ta feil og vi må inn igjen...litt dumt:-(

[Gjest]

Jeg har hatt to utskrapninger og fikk aldri spørsmål om noe annet. Det regnes som en ekstrabelastning å gå og vente til det kommer ut av seg selv, noe som kan ta dager, uker eller måneder.

[Anonym bruker]

De spurte meg når jeg kom inn på sykehuset om hva jeg ville velge av utskrapning eller piller og vente til den kom ut av seg selv. Synes jeg fikk lite info. om hvorfor jeg brude velge hva, riskiko, årsaker osv. Så jeg spurte hva som var minst smertefullt og fikk utskrapning. Tror nok ikke jeg kunne bare vente, siden jeg allerede hadde "ventet" en stund uten at noe skjedde av seg selv (oppdaget 12+3, fosteret 7+6). Høres grusomt ut å bli sendt hjem for å vente. Jeg mener den psykiske biten også er vel så viktig, og for meg var det fint at de tok bort fosteret med en gang. Synes det var stress bare å vente til dagen etter og vite at jeg hadde en "død baby" i magen...Fint at man blir nullstilt meg en gang og kan starte med blanke ark. Lykke til alle sammen og gratulerer til dere som er gravide, hurra!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA nå nylig. Legen foreslo faktisk selv utskrapning, men det var jeg som ville vente og se om det ordnet seg selv fordi jeg mener det er best. Det tok en ukes tid, så plutselig en dag var det som å slå på en kran og det bare rant og rant blod. Blødde gjennom flere digre bleier jeg fikk på sykehuset (dro for en sjekk fordi jeg syntes det var så fryktelig mye blod) og på slutten av dagen kom det ut 3-4 digre klumper koagulert blod. Hadde aldri vondt, men var svimmel og kvalm. Etter at de klumpene kom ut var visst det verste over, deretter hadde jeg litt mindre enn mensblødninger i omtrent en uke. Det var en slitsom dag, selv om det ikke var vondt, men jeg hadde valgt det samme igjen uansett.

[rampejenta - ny spire]

oj.. nå blir jeg faktisk sjokkert over hvor dårlig dere blir behandla..

jeg fikk blødning i uke 9 og ble sendt på ul på sykehuset.. der ble jeg møtt av kjempe hyggelige pleiere og jordmødre.. de var to for å vere helt sikre på at hjertet ikke slo, før de organiserte utskrapning.. de sa jeg burde gjøre det, så jeg fikk det bort og jeg fikk mindre smerter, blødning og infeksjonsfaren ble mye mindre.. og jeg de passa på meg og snakka mye med meg før jeg fikk gå hjem.. jeg følte meg tatt skikkelig godt vare på på sykehuset.. jeg fikk tre dagers sykemelding for kroppens skyld, men hvis jeg følte jeg trengte mere sykemelding for hodets skyld , så skulle jeg selvfølgelig få det.. men jeg valgte å begynne å jobbe igjen.. jeg elsker jobben min i barnehagen, så det var bare godt å komme tilbake å få så mye positivt fra de skjønne ungene.. så her tror jeg at jeg roper ett høyt hurra for Ålesund sykehus..

[Gjest]

jeg hadde en MA tidlig i februar, ble oppdaget i uke 12 men skjedde i uke 9. Til meg var det ikke noe spørsmål om annet enn utskraping og det er jeg glad for etter å ha lest mange historier om å få piller og at det kommer ut av seg selv.

 

Jeg ble gravid 6 uker etterpå og er nå 37+2.

Jeg har hatt god erfaring med sykehuset både under MA og i dette sv.skapet. Hipp hurra for Drammen (det som var på jordmødre på nrk)