Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2007 #1 Del Skrevet 20. oktober 2007 Sitter her i sofaen og griner og griner.. Jeg vet bare ikke hvorfor! Jeg blir rørt av hva dere skriver, selv om det egentlig ikke er noenting å være rørt over. Godt jeg er alene i huset... Jeg vet VIRKELIG ikke hvorfor jeg griner... Noen andre som har det sånn? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2007 #2 Del Skrevet 20. oktober 2007 Skjønner godt hva du mener, ja Snakket akkurat i telefonen med mamma som fortalte at hun og pappa hadde tent hvert sitt lys for meg i en kirke i Roma (de var på ferie der). Hun sa: "Da vi sto med hvert vårt lys så kikket jeg på pappa og sa: Du vet hva vi tenner lys for nå ikkesant? Så tente vi lys for deg da vet du vesla, og for at alt skal gå bra denne gangen". Ble så rørt at jeg ikke fikk sagt noe i telefonen... Har mistet to ganger før og er endelig gravid igjen, så dette rørte meg skikkelig.... snufs... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2007 #3 Del Skrevet 20. oktober 2007 hehe, den historien der fikk meg HVERTFALL til å tute! hehe Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
OhMyGod!!! Skrevet 20. oktober 2007 #4 Del Skrevet 20. oktober 2007 *tuuuuuuuuuuuuutee* henger meg på! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Høstlys Skrevet 20. oktober 2007 #5 Del Skrevet 20. oktober 2007 Jeg har egentlig sluppet unna de verste følelses-svingningene hittil, men Dette var rørende...:-) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Solstrålen80 *gutt og jente* Skrevet 20. oktober 2007 #6 Del Skrevet 20. oktober 2007 huff ikke skriv sånt da du *buhu* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ballblom Skrevet 20. oktober 2007 #7 Del Skrevet 20. oktober 2007 Dette var merkelig å lese. Jeg er så uheldig at jeg har spontanabort mens kjæresten min er på ferie i Roma med noen venner. Jeg ringte kjæresten min og fortalte hva som har skjedd. Og når han nå ringte meg for å trøste, fortalte han at de alle sammen hadde dratt til den eldste kirken i Roma for å tenne lys for meg og barnet.. At munken der hadde bedt for oss, for å gi oss styrke til å komme oss gjennom dette. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå