Det beste for ongen?

[ulykkelita]

Jeg og sambo har vært sammen i tre år å har det velldig fint sammen. Jeg tror nå at jeg har har blitt gravid med han, men jeg har også hatt sex med en annen mann en helg føre. Jeg hadde kjent at jeg var gravid føre det, men har faktisk vurdert å oppgi ham som faren siden han tjener masse mer å faktisk er ganske rik! Jeg har ikke sagt noe te sambo enda men tror han kommer til å sjønne det. Jeg vil jo bare det beste for ongen min. Hva syns dere?

[Anonym bruker]

Forutsatt at dette er et seriøst innlegg,og at jeg har forstått deg riktig: Den som er far, er far! Jeg kan ikke egentlig skjønne at du i det hele tatt vurderer å oppgi en annen enn samboeren din som far når han faktisk er det - det er jo helt motsatt problemstilling enn hva de andre jentene her inne står ovenfor og sliter med. Ikke bare lurer du samboeren din, noe som er alvorlig nok i seg selv, men du lurer den "falske" faren til å betale for noe han ikke plikter, og sist, men ikke minst: DU LURER BARNET DITT! Dersom du kommer "unna" med dette, hva tror du barnet ditt vil føle når det en gang i fremtiden finner ut at du har løyet?

 

For ikke å snakke om hva som kan skje dersom barnet ditt blir sykt, trenger en transplantasjon osv, og trenger f.eks donasjon fra familiemedlemmer. Da er du på glattisen, for å si det mildt.

 

I tillegg risikerer du jo å bli avslørt som løgner allerede før du kommer i gang - den "falske" faren kan komme til å kreve DNA-test (det er det faktisk sannsynlig at han vil gjøre), og da kommer alt for en dag.

 

Det er ikke det beste for barnet å oppgi feil far, blant annet fordi det på ingen som helst måte er penger som gjør forskjellen.

 

Du vet bedre enn dette - det er jeg sikker på.

 

[Anonym bruker]

Må si meg litt enig med anonym over. Sannheten kommer for en dag kjære.

[Anonym bruker]

Helt seriøst, mener du dette??

Jeg har nå vært sammen med mannen min i tre år, MEN det var ikke en dans på roser da det begynte. Jeg visste ærlig talt ikke hvem som var faren til barnet mitt. Saken var ganske enkel, jeg var sammen med en kjempekjekk sjarmør som tjente store penger, helt til jeg fant ut at HAN var utro. Jeg tok pikkpakket mitt og flyttet på DAGEN! Men faktisk samme dag som jeg flyttet, traff jeg mannen min, og det var en love at first sight historie. Det tok da faktisk "bare" to uker før vårt første samleie. Jeg oppdaget at jeg var gravid to og en halv måned etterpå. Jeg har hatt uregelmesig mens i mange år, og hadde ikke vurdert muligheten en gang. MEN jeg fortalte hele saken til mannen min, og han sa det som sant var, uansett HVEM som genetisk sett var far, så ville han være pappapappa til barnet. Jeg snakket også med eks, som veldig frivillig sa seg fratatt alt ansvar. Vi diskuterte lenge opp og ned og i mente, alle tre, men kom som sagt frem til at pappa er den som er der i livet til barnet. Ikke den som betaler for det!

Det eneste han ba om, var å få møte oss "tre" ett år etter barnet var født..

Det var ett år i uvisshet, men samtidig fikk jeg også bekreftet at den pappa som sto på papiret fra fødestua, var den perfekte pappa uansett blod. Da vi møttes ett år i etterkant, kunne min eks si det ganske enkelt, Jeg skulle ønske jeg aldri hadde sagt fra meg alt her, for jeg KAN IKKE bli far. Han var ganske enkelt steril, og hadde ifølge legen sikkert vært det i mange år.

Det var den endelige bekreftelsen for oss, men guttungen var alt forlik sin pappapappa til at noen andre kunne være faren. Vi ser jo også det nå når han vokser til, han er en liten klone av sin pappa. Tørr du å risikere det?

Er du i det hele tatt klar over hvilke rettigheter du gir fra deg, dersom du oppgir han onenightstanden din som far? jeg har vært j***** heldig, som hadde en grei eks, og en fantastisk mann, men tror du selv at du er så heldig? Er du sikker på at samboeren din tilgir deg dette? Og en ting skal du være klar over, det er per i dag juridisk straffbart å oppgi "feil" barnefar med overlegg. Det inngår i svindelparagrafen. Og det blir et lute varmt h**** for deg, viss denne oppgitte barnefar bestemmer seg for å teste barnet og det viser seg at det IKKE er hans. Er du villig til åselge foreldrerettighetene til barnet ditt bare for en god slant med penger?

 

Jeg og mannen min sitter ikke så godt i det, vi har gjeld over ørene, og dårlig inntekt begge to, men ALDRI om jeg ville "delt" barnet mitt med eksen, bare fordi han tjener gress!!!

 

Tenk deg om, vær så snill, for din egen og barnets del.

[ulykkelita]

Syns d er dumt at alle skal dømme hele tida.

Dere vet ikke hvordan d er viss dere skriver sånn. Kan ikke altid tenke på seg selv!

[Anonym bruker]

Det er ikke et spørsmålom å skjønne din situasjon eller ikke. Mange av oss har dårlig råd. Det som er poenget er at det ikke er penger som avgjør hva som er riktig å gjøre. Det er ikke barnets beste at du oppgir feil far, og det kommer for en dag før eller siden. Har du tenkt på hva som skjer om du oppgir feil far, det går noen år,så finner han ut av det, og krever deg tilbake de pengene han har betalt deg? Hvordan skal du kunne finansiere det?

 

Og det er faktisk straffbart å lure noen på den måten. Det har med rett og galt å gjøre også, dette her. Barn blir ikke lykkelige av å ha foreldre med penger.

[Anonym bruker]

hadde aldri valgt far utifra økonomi...

tenk om han krever en DNA test når barnet er født da??

hva vil du gjøre da hvis det ikke er hans barn??

 

 

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

helt forferdelig.. penger er ikke alt!!

[Hilde_85]

Ja, hvor lenge tror du en sånn løgn lønner seg da? Og hvorfor sier du at man ikke bare kan tenke på seg selv? Jeg oppfatter det som at det er det du gjør. Tenk deg om du klarer da å holde dette hemmelig for barn og "far", men når barnet begynner på skole så har de naturfag, og det er sikkert maaange av oss som har testet blodtypen vår, og løpt hjem og spurt etter blodtype til far og mor! Så lett kan det oppdages!

Har du da bare tenkt på hva som er best for ditt barn? Når ditt barn finner ut at hans/hennes egen mor har løyet i alle disse årene? Jeg tror jeg hadde hatt store vanskeligheter for å tilgi noe sånt! Så jeg sier meg enig med de andre her. Og beklager at jeg dømmer, men jeg syns ikke dette virker gjennomtenkt. Jeg kan ikke helt se hva som skal ligge til grunn for å gjøre noe slikt. Og nei jeg vet ikke hvordan det er, og vil nok ikke ha forståelse for noe slikt. Jeg klarer hvertfall ikke tenke ut en grunn som er stor nok til å lure noen til å tro dem er far til ett barn.