Spontanabort

[ballblom]

For meg virker det som at kvinner som har mistet én gang, veldig ofte mister flere ganger.. er veldig mange eksempler på det her på BIM. Da jeg tok opp det med legen, og fortalte at det gjorde min spontanabort verre, så mente han at en kvinne sjelden mistet flere enn to barn. Er det sant, eller sa han det bare for å muntre meg opp? Er jo såå mange her inne som har mistet 3,4,5, og opp til 6 ganger! Uff, er så redd jeg aldri vil få bære frem et barn :-(

[Mamsen og lillegutt!]

Eg har mistet to ganger. Har to friske barn no. Og en til på vei. Eg tror det kommer ann ffra person til person. Alle er ikke like. Noen er mer fruktbare, noen trenger hjelp for å bli gravid.

 

Ikke beskymre deg deg. Du vil nok bære fram et barn. Om et år sitter du med nurket i armene skal du se :-)

[snart mor til 3]

jeg fikk høre av legen at gjennomsnittskvinnen hadde tre SA før hun ville fullføre et svangerskap. De fleste mistet derimot såppas tidlig at de ikke vet om det,men kun tror det er mens..

Har bare hatt et SA som jeg vet om...

håper bare ikke det samme skjer denne gang...

[Anonym bruker]

Jeg ble også bekymret for dette etter en MA. Men etter mye surfing på temaet viser det seg at sjansen for å abortere mer enn 3 ganger er mindre enn 1 %, og at færre aborter enn 3 regnes som 1 abort - sannsynligheten er ikke større. Men de som gjør det flere ganger enn 3 har økt sannsynlighet for å gjøre det igjen.

[Gjest]

drit i den statistikken!!! mistet 3 ganger og mistet nesten i går igjen og vet at ma og sa og andre abort typer er vanlig..

[LINM]

Har nettopp vært innlagt på sykehus pga missing abortian.

(dødt forster inni livmor som ikke blør ut av seg selv)

Dette var første gangen min, men mistet tvillinger.

Fikk beskjed på sykehuset at 1 til 2 spontanaborter er ganske normalt.

Men mistet du flere en 3 ganger ble du sendt til utredning for å prøve å finne ut grunnen.

Men tenk positivt- tenk på alle de som faktisk bærer frem friske sunne barn. Hold motet oppe!!!

[TBM28 er lykkelig 4barnsmamma]

 

huff føler med dere alle som har hatt SA, har selv aldri opplevd som jeg vet om.

Men har en bestevenninne som har opplevd det to ganger

Er utrolig trist at slik skal skje :(

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en sa og en ma, men ingen barn fra før. Sa'en viste seg å være pga. en BO, altså en befruktning der uten fosteranlegg som utvikler seg. Det ville mao. aldri ha kunnet blitt til et barn. Jeg ble gravid i 2. pp etterpå. Deretter oppdaget vi i uke 12 at fosteret hadde sluttet å leve i uke 8+7.

Jeg gikk gjennom mange tester for å finne ut hva som gikk galt. Det viste seg at jeg har anlegg for å utvikle blodpropp i morkaka, og at det antakligvis var derfor fosteret døde. Det ble foretatt tester av fosteret som viste at det var en jente og at det ikke var noen kromosonfeil. Neste gang jeg blir gravid så vil jeg få nøye oppfølging, og ta blodfortynnende slik at det ikke skjer igjen.

Før så tenkte jeg at det var naturens måte å rydde opp på om man mistet, men det kan innimellom være moren det er noe galt med.

 

Lykke til videre alle sammen!

[ballblom]

Det er det jeg mener også.. er så dumt når legene sier at det ikke har noen ting med moren å gjøre, for innimellom har det jo det!

[Gulljenta mi:)]

Hvis man opplever mer enn 3 aborter skal dette utredes.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist at man skal måtte vente til det har skjedd tre ganger før man får hjelp. De vanligste årsakene til at man mister i uke 7, 8 og 9 er visst blodpropp i morkaka eller for lite progesteron, i tillegg til misdannelser og geneavvik. Jeg fikk hjelp etter en ma og sa pga. av at jeg er 37. Da jeg mistet sist syntes jeg at det var fint at de fant ut at det var pga. blodpropp, men det er trist at det ikke var noe galt med det lille fosteret som ville blitt en jente. Men sånn er livet, og jeg prøver å se noe positivt med at det skjedde også. :-) Neste gang går det nok bra.

 

Hilsen anonym med en sa og en ma fra over her.

[Nætte;mortil2]

har mistet to ganger hvor jeg har vært såpass langt på vei at jeg har vært på kontroll og riktig begynt å glede meg. Det er ikke gøy, og jeg sliter veldig nå som jeg sitter her og er 6+3 og bare håper at den sitter denne gang. Men hvis man er usikker og redd og føler at legen ikke tar deg på alvor: så bytt lege!!!!! Det gjorde jeg, og har nå fått time til innvendig UL for å kunne se om det er noe der, fordi han skjønte jeg var redd og lei meg. Noen leger er veldig kliniske og lite empatiske, KAN jo være fordi de ofte er menn som ikke har kjent dette på kroppen selv. (men har også hørt om gjennom venninner om dameleger som var som stein og overhodet ikke bidro med hjelp, svar og støtte). Uansett, når dere har prøvd over et år, borti to, så er det å spørre lege om hjelp for utredning, kan være så enkelt at en hormonkur kan gjøre susen. Men det viktigste er vel at man ikke skal være redd for å søke hjelp, bruk de mulighetene vi har.

 

Lykke til og håper du får klaff snart som bare det!

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Tror det er veldig individuelt dette med sa og ma. Sjansen for sa avtar jo for hver dag man går gravid, og mange er heldige og slipper unna uten å noen sinne oppleve det. Andre er mer uheldige, og mister en eller flere ganger. Jeg har selv mistet, i uke 13. Det var helt forferdelig, og er i grunn ganske redd denne gangen også, for at det skal gå gale. Får heldigvis tett oppfølging denne gangen, og har allerede nå i uke 4 vert hos legen på første kontroll.