baby eller ikke?

[Anonym bruker]

Situsjonen er klar: jeg er gravid med nr3. Har to barn fra før og er egentlig fornøyd med det.

Men så oppdager jeg at vi skal ha en til, IKKE planlagt for å si det sånn.Nå er jeg sint,frustrert og lei meg og det mest pga mannen min.

Han KREVER abort, ellers står jeg alene med 3 barn. Og ja jeg kan forstå han at det kan være en skremmende tanke å få et barn til, men likevel da.Og i tillegg stå å klandre meg for å være utro siden han ikke kan sjønne hvordan dette gikk til, han bruker jo å hoppe av i svingen!!??Dust altså, noe så slemt! å stå å beskylde meg for noe slikt.Har ikke vært utro `en gang en gang på de 10 åra vi har vært sammen. Han har god inntekt, mens jeg er i 20% vikariat +tillkallingsvikar.Han sitter med alt,hus,båt,bil osv. Noe han er veldig flink til å poengtere.Sier han heller vil ta livet av seg enn å bli far igjen.akkurat som at HAN har DEN vanskelige oppgaven forran seg.Han jobber døgnet rundt og det er stort sett jeg som må ta hovedansvaret for barna vi har.Gode unger det! vet ikke mine arme råd situasjonen er uholdbar, vi bare krangler som hund og katt..Men tanken på abort skremmer meg, noen råd?

[Anonym bruker]

uff det er leit å lese hvodran du har det. Hvor langt har du kommet på vei da?? Jeg er også gravid med nr 4 og er ikke lykkelig får det,men klarer ikke å ta abort.Sånn reaksjon som din mann har der hadde min mann da vi ventet vårt første og siste barn også. Han skulle ta live sitt og han skulle reise og det var lissom ikke måte på hav han skulle. Jeg var jævlig KALD mot han da han sa dette også sa jeg: Ja,du kan bare stikke til hælvete ungene er VIKTIGERE enn deg og de vil alltid være i mitt liv,mens du kan velge å stikke fra om 10-20 år,men unegne mine stikker ALDRI. Om du velger å reise fra oss så skal du også vite at du ALDRI kan komme tilbake å kreve noe som helst,men også en ting du ALDRI jan rømme fra er at du ALLTID vil være pappan til vårt barn. Det husker jeg godt jeg sa til han. Tru meg det hjalp. Så du kan jo prøve å si det samme?? Men,det som er probleme i dag er at han IKKE nevner NOE om dette barne. Det såre meg. Men,lykke til vidre til deg:-)

[opsi fødeklar]

Off da. Dette var ikke bra. Mannen din har ingen rett til å kreve abort. INGEN.

Jeg har tre gutter og er nå gravid med nr 4, men dette er jo planlagt. men jeg har vært alene med mine tre gutter i mange år og det gikk så bra. Jeg og sto uten noenting da det skjedde, og slet økonomisk, men det gikk. Vi hadde det bra.

 

Hadde mannen min reagert som dette, vet jeg ikke om jeg hadde klart å tilgitt han. Jeg vil ikke være i et sånt forhold hvor mannen respekterer meg null.

[Anonym bruker]

hei igjen , og takk for svar. vet ikke helt hvor langt jeg er kommet ca.6-10 uker (legen var også usikker siden jeg ikke kan huske om jeg hadde mens i september), så det haster med en avgjørelse for å si det sånn.Må uansett på en ultralyd snart.

 

Er jo bare så kvalm og elendig om dagen at tanken på abort har streifet meg faktisk et par ganger må jeg innrømme. Men man vet jo at det går over.. Dusten hjemme har til og med prøvd å ringe sykehuset selv i dag for å bestille abort time!!!! Men alle som har litt vett vet jo at det ikke går å bestille en slik time for noen andre, fatter ikke hva han tenker på?? Blir så jævla provosert!!!

[LINM]

Herregud for en fyr du er sammen med. Snakk om egoist. Hadde sakt at han skulle ryke og reise.

[Anonym bruker]

ja nå er endelig avgjørelsen tatt, vi skal beholde barnet.Kjenner allerede at skuldrene har senket seg et par hakk:-)

 

Men det måtte en ordentlig ufin krangel til før vi ble enige. Og på en måte er det greit ,da får man rensket lufta ordentlig.

Og ja jeg truet med å forlate ham på sekundet, og da fikk pipen plutselig en annen lyd...

Ja ,ja det hele endte no i allefall godt, så langt. Nå får vi bare se hva som skjer framover. Er spent på ultralyden, lurer på hvor langt jeg egentlig er kommet. Antagelig termin i mai/juni -08.

 

Stor takk til dere som tok dere tid til å svare på mitt lille hjertesukk. Det var utrolig godt å bare få høre hva dere syntes om saken, og samtidig få en bekreftelse på at det er flere som tenker slik som meg , og at dette ikke bare har med hormoner å gjøre:-> lykke til med dere også!

[Anonym bruker]

Faren her ville også at jeg skulle ta abort. Nå blir vi foreldre om bare noen få dager, og han gleder seg stort.

For meg virker det som om mange menn prøver å "presse" frem til uke 12, og så, når de skjønner at det er for sent for abort roer de seg ned og begynner å tenke realistisk på ting.