Så totalt FEIL tidspunkt!!:( hadde tenkt å gjøre det slutt m typen...

[Magoo:)]

Jaja... her sitter jeg, så fortvilet og lei meg! Jeg er sannsynligvis gravid, tok en test i sta og den var svak positiv.

er i et forhold som skranter... vi har prøvt i 1 år å få barn, men siste 3 mnd har forholdet vårt gått svært dårlig. Vi har kun sex 1 gang i mnd, max, og er omtrent ikke kjærester lenger. Men er utrolig gla i typen enda!!! Men vet ikke om de rette følesene er der!! Har vurdert å gjøre det slutt, og så sitter jeg her, sannsynligvis gravid... For et halvt år siden ville jeg blitt glad. Har tatt abort 1 gang før, for 5 år siden. Det gikk greit, men veit ikke om jeg orker en til!!

HVA SKAL JEG GJØRE????

 

Fortvilet....:(

[Anonym bruker]

Hei!

Alle forhold går opp og ned, til og med de som har vært sammen hele livet!

Trikset er å PLEIE forholdet og kjærligheten. Du sier jo at du er glad i kjæresten din, og da er vel ikke alt håp ute!?!

Kjøp alkoholfri sjampanje, tenn lys og vær kjærester!Hør på rolig musikk og benytt sjangsen til å snakke ut, og finne tilbake til hverandre.

Det skader ikke å forsøke, det kan jo nettopp være DETTE som gjør at dere blir kjærester igjen!

LYKKE TIL!!!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det jeg synes du skal gjøre er først og fremst å tenke deg veldig godt om.

 

Er det noe du og kjæresten din kan gjøre for å få forholdet i gang igjen? Hvis du kjenner ordentlig etter, er dte noen følelser der fortsatt? Kan du tenke deg livet ditt uten han som kjæreste?

 

Samboeren min og jeg har vært sammen i 5 år, det har gått mye opp og ned. I perioder er vi veldig forelsket, men for dte meste har de siste to årene vært litt 'lunkne' for å bruke det ordet. Vi har ikke ofte sex, kanksje tre ganger i måneden. Jeg har ofte grublet over om jeg egentlig har de rette følelesene for han,..og hver gang er jeg kommet frem til at det har jeg. Men jeg har vært mye i tvil.

 

Jeg tror ikke man skal sette så store krav til at kjærligheten skal 'blomstre' i alle perioder og til alle tider i et forhold, man må være forberedt på at det kan svinge. Og man må jobbe med forholdet.

 

Da jeg ble gravid for fire år siden bestemte kjæresten min og jeg meg for abort, nå har vi bestemt oss for å prøve å bli gravide. Og jeg vet at uansett hva som skulle skje med oss, så klarer jeg ikke ta abort en gang til, jeg har angret mye.

 

Håper du og kjæresten din finner ut av hva som er best for dere, i deres situasjon. Masse lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger! Hjelper å få høre andres syn på situasjonen min.

Har hatt en dårlig dag i dag, samboeren jobber overtid og kommer ikke hjem før i morgen kveld. Grunnen til at forholdet går dårlig er at han aldri er hjemme, og aldri har "tid" til meg lenger. Han jobber i eget firma og må jobbe mye for å få det til å gå rundt. Tenker bare på hvordan det blir dersom vi får et barn nå, blir nok mye alene hjemme med barnet. Savner sånn å ha en kjæreste som viser at han er der for meg og har tid til å finne på "kjæreste" ting sammen! Om 3 uker skal jeg reise utenlands med en venninne i 3 uker. Hdde gledet med VEDLIG til denne turen men nå vet jeg ikke hva jeg gjør lenger...

Tanken på å ta abort en gang til er uutholdelig samtidig som det er en reell tanke for meg pr i dag. Livet er ikke enkelt:(

[vendela]

Jeg forstår deg så godt. Det er ikke godt å ha sånne følelser. Når man er gravid trenger man litt ekstra omsorg og en armkrok å sitte i.

Jeg er 2. gangs gravid og har også en mann som jobber mye og reiser en del. Jeg synes dette er helt ok i perioder (har selv en hektisk jobb, og er for at vi skal få til dette). I det siste har jeg begynt å tvile litt. Vi møter hverandre mye i døren og forholdet har blir veldig praktisk. Hele tiden skal vi få logistikken til å gå opp. Føler egentlig følelsene mine har endret seg mye, og det er ganske vondt. Hvor har kjæresten min egentlig blitt av? Jeg tror du bør tenke deg deg godt om. Jeg er sikker på at du vet svaret inni deg. Håper du iallefall er åpen og prater med samboeren din om dette. Mange menn endrer seg jo også etter de får barn (Må nevne at mannen min er en super far, men kanskje en dårlig kjæreste). Jeg håper du reiser på tur, man har gått av å komme seg bort litt. Lykke til med avgjørelsen, det er virkelig ikke lett. Hilsen en som tenker på akkurat det samme, Flytte ut å ta abort.

[Magoo:)]

Huff, hørtes ikke så bra ut din situasjon heller! Det er vanskelig når en ikke vet hvilke følelser en har lenger! Rett før jeg ble gravid, syns jeg det nesten begynte å bli godt å vere alene om kveldene, et tegn i seg selv?? Har jo hatt så lyst på baby så lenge men nå passer det bare ikke. Har ikke sagt noe til samboeren min enda at jeg er gravid, fikk jo vite det i gårkveld og han kommer ikke hjem før i morgenkveld. Er bombesikker på at han vil absolutt ha barnet, vi har jo som sagt prøvt å få et barn i en liten periode, helt til det stilnet i sommer. Så jeg kvier meg sånn til å fortelle d:(

Lykke til med valget ditt også Vendela, håper du finner det rette valget for deg!

[Anonym bruker]

Er enig i at du må tenke på hva du føler for kjæresten din, er du glad i han, eller er du avhengig av han. Jeg mener det ikke negativt altså. Men når man har vært sammen noen år, så er det mange som gruer seg for å være alene igjen..Føleleser blir mindre, men man er jo glad i typen likevel, men til vilken grad...og hvor mye må man offre..

Det er en som skriver her at det kanskje er denne graviditeten som vil forandre forholdet.. Bør ikke forholde være bra før en blir gravid??

Nå snakker jeg om erfaring. Er selv gravid, og i et forhold som går veldig opp og ned. Jeg savner ganske ofte å være alene og å gjøre hva jeg vil. vil bruke tid på vennene mine, som jeg nesten ikke har hatt kontakt med etter jeg gikk inn i dette forholdet. Mine venner er ikke bra nok i følge han...Jeg vet at han blir en god far, det tviler jeg ikke på. Men man skal jo være kjærester også.. Hadde jeg hatt valget i dag, så hadde jeg tatt abort..jeg har også gjort det før, så jeg skjønner godt at du ikke vil en gang til..

 

Lykke til med det valget du tar :-)

[vendela]

Er så spent på om du har tatt et valg Mille. Håper virkelig du gjør det rette. Jeg har selv hatt et oppvask møte med mannen min, hjalp faktisk veldig. Viste seg at også han synes forholdet skrantet litt pga at vi begge jobber så mye. Vi har faktisk bestemt oss for fullt å satse på forholdet.Jeg kan jo ikke si at vi har det fantastisk, men jeg kom til et steg jeg måtte ta et valg. Da var valget faktisk veldig enkelt. Jeg var nok mye mer glad i han enn jeg trodde. Jeg merker at jeg er ganske hissig og veldig analyserende når jeg er gravid, det har vel også sin forklaring på at man tviler litt ekstra.

Tviler du forsatt veldig på følelsene dine, forstår jeg godt at ikke ønsker å beholde barnet selv om det må være et vanskelig valg.

Ønsker deg iallefall lykke til med avgjørelsen.Tenk deg det motsatte;En samboer som sitter hjemme kveld etter kveld.Kanskje litt kjedelig det også? Er.jo positivt at du trives i eget selskap tenker jeg

[Anonym bruker]

Hmmmm..skjønner at dette er vanskelig!

Det om forholdet skal fungere og evt. hvordan, er noe bare du/dere kan komme frem til, det er vanskelig å gi råd om det her uten å kjenne noen av dere. Men om du skal ta abort eller ikke er jo egentlig et helt annet valg, som ikke nødvendigvis automatisk bestemmes av sjebnen til forholdet deres.. skjønner du hva jeg mener? Skjønner at det ikke er fristende å "velge" å bli alenemor, men om mannen hadde vært ute av bildet så er jo dette uansett noe du må ta stilling til.

Jeg synes du i alle fall burde tenke deg veldig godt om før du velger abort en gang til. For det første har du prøvd å bli gravid i ett år uten å få det til, og det kan jo tyde på at det kanskje kan bli vanskelig på et senere tidspunkt også? En abort kan også etterlate arrvev som kan skade fruktbarheten ytterligere.

Det jeg vil frem til er at OM du velger bort kjæresten, så betyr ikke det nødvendigvis at du må velge bort barnet.

Ønsket bare å minne deg på dette siden jeg har vært gjennom flere runder med prøverør selv, og det er definitivt ingen dans på roser.

Ønsker deg alt godt, og håper ting ordner seg til det beste for dere.

Fortell gjerne hvordan det går

[Anonym bruker]

Først må du kjenne etter om du vil være sammen med typen din eller ikke. Vil du ikke det, ville jeg tatt abort. Eller rettere sagt, jeg ville tatt abort dersom jeg var i en lignende situasjon.

 

Det ble nettopp slutt mellom meg og kjæresten (brått og uventet), og vi prøvde å bli gravide. Dersom jeg hadde oppdaget at jeg var gravid midt oppi dette, ville jeg garantert tatt abort. Jeg vil ikke binde meg til en mann som jeg ikke vil ha/som ikke vil ha meg for 18 år fremover. Det er det man må huske. Det er veldig koselig å ha barn, men man er sannelig avhengig av å ha et godt forhold til barnefar også. Er du f.eks. klar til å gi ham 50/50 omsorgsfordeling dersom han krever det?

 

Hadde jeg vært 35 år og smådesperat etter å få unge, så ville jeg kanskje vurdert å beholde barnet. Nå vet jeg jo ikke hvor gammel du er, men er du relativt ung og fortsatt har mange år foran deg til å finne en kjæreste og få barn med ham istedet, ville jeg nok gjort det.

 

Uansett, lykke til!

 

[Magoo:)]

Har ikkje bestemt meg ennå.. Samboeren min og jeg har pratet en del, ender ofte opp med at vi krangler, begge to er vel like sta.

Jeg er fortsatt veldig i tvil på hva jeg skal velge. Har oppdaget at jeg har sterke følelser for han enda, men det er mye andre negative ting i forholdet vårt som jeg vet ikkje kommer til å bli bedre. Samtidig så har vi så mange gode sider i forholdet også! blis stresset av å tenke p at jeg skal snart reise til utlandet, vere borte i 3 uker. Innen den tid må jeg ha tatt og gjort et valg.

Har pratet med sykehuset ang rutinene rundt abort, at det er "bare" å ringe og bestille time. Blir kvalm av å tenke på at jeg kanskje skal gjennom det samme som for 5 år siden.

Jeg er 26 år, føler jeg har levd livet ganske bra, og var som sagt klar for å stifte familie for et halvt år siden. Det jeg frykter mest at alt ang. aborten er om jeg kommer til å slite med å bli gravid igjen. Livredd for at dette er "min sjanse"! Legene sier at det er under 1/2% sjanse for å bli steril under et inngrep, men likevel tenker jeg mye på dette.

Må ta et valg innen neste søndag, skal skrive her inne hvordan det går.

Takker for alle gode tilbakemeldiger!!!!!!!

[Anonym bruker]

Mitt råd til alle i skrantende forhold: Ikke få barn for å reparere et allerede "dødt" forhold, sannsynligheten for at det går bra er svært liten.... Så da ender man opp som alenemamma istedet, og barnet blir sendt mellom to hjem. Ikke den ideelle situasjon kanskje?

Har en samboer som fikk først ett barn med x'en (da kjæreste), og forholdet skrantet egentlig etter 3 mnd etter de traff hverandre...og forholdet skrantet og gikk ræva annenhver dag. Men så kom den glupe ideen at de skulle gifte seg da, og få et barn til, slik at alt ble bra. Ble det det? Nei, overhodet ikke!!! Forholdet fortsatte slik som før....

Så hvis du ikke er sikker på forholdet er sjansen for at et barn skal redde det nå, liten.

Dette er min ærlige mening, men hva du vil selv, er det jo til slutt du selv som avgjør hva som er riktig:-)