Dette her synes jeg blir verre og verre..

[lita78ღ]

Det er nå to uker siden UL i uke 7 viste at det ikke var noe spire lenger. Jeg prøver å bli "ferdig" med det, men er ikke lett. Det var tredje forsøk, så tankene går veldig mye til hva videre.

Men videre kommer vi ikke før jeg har blødd ut det som ikke ble noe... Har vært på min tredje UL i dag og det er fortsatt på plass. Skal derfor ha en "abort" på sykehuset på fredag. Har fått en tablett i dag, og får tre nye på fredag. Da skal visst alt komme ut etterhvert... Synes dette er utrolig tøft, og jeg gråter mye...

 

I tillegg sliter jeg med jobb. Synes det er ubehagelig å være så mye borte fra jobb. 1 og 2 dager innimellom stadig vekk...Det går fort en dag med reising og alt.. Noen få vet litt, men de fleste vet ikke.. Nå har jeg sluttet å spise lunsj på personalrommet, orker ikke spørsmålene om jeg er "frisk" igjen eller hva jeg plages av... Elevene lurer også på hvorfor lærern er borte stadig vekk.

 

beklager min klaging men det er godt å skrive litt..

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære Lita.

Det er mer enn forståelig at du har det forferdelig nå.

Er nesten umenneskelig det å først få den glade positive testen,så en slik beskjed på ul,og senere tilbake på sykehus for å fjerne noe som har vært så ønsket...

Det skal av og til mere enn et menneske til for å gå igjennom alt dette,og jeg håper du har god støtte i din kjære.Eventuelt også en god venninne å prate med.En trenger det virkelig...

Jeg har aldri vært der du er nå,men jeg føler virkelig med deg Lita.

God klem fra vilsågjerne.

[Snooopi]

Hold ut vennen!

 

Jeg vet er tøft, men det går "lettere" etter hvert! Jeg har vært igjennom denne historien 3 ganger. Her er min fortelling, hvis du vil. -Ikke fordi jeg tror det er det samme som skjer, bare fordi jeg vil si at jeg vet hvor trasig det er...

 

 

Jeg testet positivt - endelig - på 3.forsøk. Jeg hadde lav hcg, og ble fulgt opp med mange blodprøver. Ettersom hcg steg som den skulle ble vi til slutt gratulert med graviditeten. Jeg kom på UL først i uke 11, og der ble det konstatert ma. Jeg gikk lenge og ventet på at kroppen skulle rydde opp selv, men intet hendte. Til sist fikk jeg disse pillene, tok dem hjemme. Det gikk 10 timer før det satte igang, så jeg sov ikke så godt den natten, men de smertestillende pillene var gode ) Et par dager senere var det UL, som viste at jeg skulle ha en tur til med pillen, men jeg valgte utskrapning. Etter dette gikk det 7 uker før jeg fikk mensen igjen, og kunne starte på ny runde. Jeg ble gravid igjen, men det samme gjentok seg. Jeg ble fulgt opp raskere nå, så jeg fikk en utskrapning i uke 11 og ikke uke 13.. Igjen gikk det 7 uker før mensen. Jeg ble gravid igjen på neste forsøk, det samme skjedde igjen, så jeg ba om en utsrakpning i uke 8. Heretter startet jeg på p-piller for å mensen tilbake i normal tid og det virket.

 

Nå tror legen hos nordica at jeg har for sterkt immunforsvar slik at kroppen støter vekk spiren. Han vil gi meg binyrebarkhormon for å dempe dette, sånn at spiren blir sittende. Jeg håper han har rett, for jeg er jo aldri syk!

 

 

mange klemmer fra

[snøfilla - mamma til 2]

Føler med deg kjære lita78... Vet at ord blir fattige nå, men vit at jeg tenker på deg og håper du kommer sterkere tilbake:-)

 

Klem

[Eggkoker'n]

Så leit å høre at det ikke gikk bra da =(

 

Har aldri mistet , men vet hvordan det er å ikke få ,

så kan en gange det i en uendelighet,antar jeg...

 

Er ikke flink til å trøste , eller komme opp med fine ord,

men jeg føler virkelig sterkt med deg , lita78....

[Cocco*med 2 små spirer*]

Kjære lita.

 

Dettte er ikke enkelt, og ord blir en fattig trøst uansett.

Jeg har selv hatt en SA, og kjenner fortsatt på det tapet jeg følte, så jeg forstår at du har det vondt.

Det eneste andre kan si er at det blir lettere med tiden, det er vanskelig å forestille seg nå, jeg vet...

 

Om jeg skulle gi deg et råd, så er det: tillat deg/dere å komme gjennom denne opplevelsen før dere tar stilling til hva veien videre består av. Kanskje ta en pause (selv om jeg vet det ikke er lett), for så å se på mulighetene til hva der kan gjøre.

 

Selv prøvde jeg å fortrenge det som hadde skjedd, noe som resulterete iat jeg plutselig bare falt sammen i krampe gråt helt uten grunn. Så tillat deg å gråte når du trenger det...

 

Og til sist en klisje kanskje, som det er så vanskelig å tro på...men bak hver sky finnes solskinn.

 

[lita78ღ]

Hei jenter

Dere er så søte og gode og forståelsesfulle... hadde en lang prat med avdelingsleder i dag, og det var utrolig godt. Godt å få anledning til å snakke ut om dette og at jeg synes det er leit å være mye borte fra jobb.. Vi endte med å ha en lang prat om både det ene og det andre, og ble egentlig mye bedre kjent:-) Synes hvertfall at byrden iforbindelse med fravær fra jobb ble mye lettere...

 

Ja, Cocco, kanskje er en pause greit. Det blir det vel uansett, for vi har jo ikke penger for øyeblikket. Jeg tror nok også det er lurt å tillate seg å føle det man føler, og gråte når man kjenner for å gråte. Samtidig kjenner jeg at jeg har veldig behov for en plan. Må liksom ha noe å klamre meg til og se fram mot. Det er en trøst i seg selv.

Jeg gruer meg fært til i morgen når jeg skal på sykehuset for å fullføre aborten, men det skal bli godt å bli ferdig med det....

 

Takk for støtte, jenter!

[snøfilla - mamma til 2]

Hei igjen!

 

Synes absolutt det høres lurt ut å ha en plan framover, f.eks. Nordica som vi har "mailet" om. Men selv om dere har en plan trenger den ikke realiseres i morgen. Huske da vi bestemte oss for at neste forsøk skulle være i utlandet - nå er det over 6 mnd. siden. Fikk skikkelig IVF-abstinenser den første tiden og syntes det var sååååå rart å ikke skulle ringe inn mens osv. Så fikk jeg prøve-vegring og orket nesten ikke tanken på å skulle starte opp igjen. Men nå som jeg vet at nytt forsøk nærmer seg, og at det blir medisinstart når mensen kommer, kjenner jeg at det kiler i magen og at håpet er lysegrønt igjen:-)

 

Lover å tenke på deg i morgen!

 

Klem