Flere som ikke gleder seg enda...?

[termin 281006]

Blitt gravid litt for tidlig etter forrige fødsel (12 uker på vei, og en liten på snart ett år). Og som dere skjønner har vi bestemt oss for å ikke ta abort. Men foreløpig er jeg kun flau... og gleder meg ikke. Føler ingen trang til å si det til noen! Det er så annerledes enn de to forrige gangene (1 og 7 år) da det var gøy å si det, og når alle gledet seg og gratulert osv...

Eneste jeg greier å tenke på nå er praktiske utfordringer ift jobb og leiligheten. Når kan jeg begynne å glede meg litt? Er det mulig at man ikke gleder seg noen gang, selv når magen er stor? akkurat nå er iallfall baby veldig lite fristende (selv om mine andre to har vært verdens herligste og snilleste og roligste...barn, så er ikke sliten).

 

 

[bolibompa]

Etter at forrige graviditet endte i SA i juni i år tør jeg ikke glede meg så mye ennå.Er nå 8+6.Lengre enn forrige gang.I tillegg har jeg mye mer symptomer denne gangen.Den velsignede kvalmen er tilstede....Takler den med saltpastiller.Jeg tør ikke slippe gleden løs før jeg har vært på ultralyd.Håper å komme til det i uke 12.Desverre har gynekologen ferie denne uken slik at jeg ikke har klart å bestille time ennå.

[Anonym bruker]

Dette er kanskje lit anderledes, men da jeg ble gravid med min søn, syntes jeg at jeg var alt for ung. Jeg gledet meg ikke heller. Syntes ikke det var noe stas å være gravid på noen måte. kan si det slik at jeg ikke var klar for det!

Men da sønnen min kom, angret jeg ikke ETT sekund. (så denne gangen skal jeg nyte det!!!)

Det jeg mener er, at det kan bli bedre, når du venner deg til tanken. Tenk på det positive... Det kommer til å bli tungt på førsten, men tenk hvor mye glede de to yngste kommer til å ha av hverandre!!!!

 

Men skjønner at det er tidlig:)

Selv måtte jeg vente nesten 3 år før jeg var klar.....

[bustine]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om...

Jeg fikk to tette, 14 mnd imellom dem, og det tok en stund å venne seg til tanken på ett nytt svangerskap så tett.

Jeg syntes også det var litt flaut. I tillegg spurte de fleste rundt meg om det var planlagt... Og det var det faktisk.

Men alt gikk iallefall helt greit, selv om det var tungt på slutten av svangerskapet.

Ungene har stor glede av hverandre( de er nå 2,5 og 3,5 år)

Venter nå nr tre og det blir nok litt uvant å være alene med en baby, mens de to andre er i barnehage.

[Anonym bruker]

Søskenbarnet mitt fikk 2 gutter med 9 mnd og 25 dager mellom. Hun ble gravid 2 uker etter fødselen... Attpåtil tok hun "til vettet" og flyttet fra samboeren sin og alkoholproblemene hans. Hun sitter nå alene med 2 gutter på 2,5 å litt over 3 år. hun selv sier det er tungt til tider,men også med mange fordeler. F.eks.,da eldstemann skulle begynne på potte (2,5 år),skulle den yngste absolutt også,og hun har nå 2 tørre vakre barn på ca 3 år Samme skjedde da eldstemann skulle slutte med smokken. Da skulle minsten også slutte (gi den til nissen)

 

Så det finnes fordeler også,og dobbelt så mye glede