Da Benjamin kom til verden! Fødselshistorie. (ble satt igang)

[Marianne87]

Fredag 12 oktober ble jeg vekket kl 7 for å ta CTG. kl 07.45 fikk jeg en dose med modningsgele og vi ble bedt om å gå ut og bevege oss. Rundt kl 13.00 kjente jeg det hadde begynt å skje noe og jeg tok ny CTG. Ctg viste rier med bare 2-3 min mellomrom.

 

Fikk fødestue bare 1 time senere, da hadde jeg rier med 1 min mellomrom! Klarte nesten ikke stå oppreist og jobbet fælt med å puste meg gjennom riene. Ble sjekket for åpning igjen og hadde nå 2 cm. Jeg valgte å prøve badekaret. Det hjalp litt men det var mest beroligende, ikke så mye smertelindring. Jeg lå der til rundt 14.45 da klarte jeg ikke mer og jordmor ringte på han som skulle sette epiduralen.

 

Egentlig hadde jeg litt lite åpning til å få epidural så tidlig, men pga at jeg hadde så kraftige, hyppige rier bestemte jordmor at det var til det beste. 15.45 får jeg epiduralen og den sammen med lystgass var himmel =) kl 17.00 hadde jeg 3 cm åpning og jordmor tar vannet. Riene kjente jeg ingen ting til pga epiduralen, så nå kunne jeg endelig slappe av. 18.30 sjekkes åpningen igjen. Jeg hadde nå 4 cm og dette gikk sakte. Ble satt på drypp for å få fart på sakene og kl 19.10 var jeg en cm nærmere, altså 5 cm. Får tilbud om litt akupunktur i håp om at det skal gi fortgang og jeg takker med glede ja. En knapp time senere er vi enda en cm på vei og jeg har nå 6 cm åpning.Nå begynner også riene og bli vonde igjen (men alikvel ikke like vonde som før epiduralen ble satt).

 

Etter dette gikk det mye bedre. Kl. 21.00 har jeg gått fra 6 til 9 cm på ca 45 min!! Det tar ikke mange min før jordmor endelig sier at det er full åpning og jeg får beskjed om å begynne å presse på neste rie. Pressriene varte i 50 vonde og vanskelige minutter.

kl 21.50 var han endelig ute. Jeg gråt (hadde gråti de siste min av pressinga pga smerte) men nå bare av glede!! Den lille gutten var 3490 g og 50 cm lang. Hodeomkretsen var på 33,5 cm.

 

Følelsen jeg hadde da jeg fikk ham opp på brystet for første gang kan ikke beskrives. På så kort tid hadde kroppen min gått igjennom så mange forskjellige følelser. Alt fra å være redd, til forventningsfull til håpløst frustrert. Nå var det bare gleden som satt igjen. Det lille hodet med de nyskjerrige små øynene og den lille kroppen med de bitte små hendene og fingrene. Den første søkinga til brystet og det første grepet han la rundt hånden min. Han var så uendelig perfekt!!

 

Når jeg tenker på tilbake hvordan jeg opplevde fødselen så vil jeg beskrive den med 3 ord. Smertefull, slitsom men alikevel helt fantastisk. Det er noe jeg aldri ville vært foruten. Det å føde sitt eget barn har alltid vært og vil altid være en helt spesiell opplevelse.

 

Jeg hadde også en fantastisk jordmor og IKKE MINST en helt utrolig kjæreste! Bjørn var der hele veien med mat, drikke, massasje og det viktigste av alt; det jeg trengte av beroligende ord og omsorg! Uten han tror jeg nesten ikke jeg hadde klart å gjennomføre det.

 

Nå er vi endelig hjemme igjen og vi lever for tiden i lykkerus. Vi har endelig fått vår egen familie og en helt fantastisk nydelig sønn! Lillegutt har fått navnet Benjamin!

[Klar for en liten en =)]

kjenner jeg blir skikkelig glad på dine vegne samidig som jeg blir sjalu.. hehe.. Gratulerer kjempe masse med lille benjamin