Noen som er sykemeldt?

[Vickikva]

Er nyskjerrig på hvor mange som er sykemeldt og kanskje noen vil dele grunnen med meg.

Jeg elsker jobben mn og får veldig dårlig samvittighet de dagene jeg må holde meg borte. Er fremdeles ikke sykemeldt, men de på jobber sier at jeg må si fra osv. Jeg klamrer meg fortsatt fast til å jobbe 100 % frem til permisjonen starter for jeg føler meg "svak" hvis jeg går i fra 100 % til livet hjemme:P

Men det som er negativt er jo det at jeg er altfor dårli til å høre på kroppen min når jeg trenger hvile! Enten jobber jeg eller så er jeg på besøk hos familie osv. og d blir ofte dager der jeg står opp 05.30 og legger meg 01.00...

[ann-k 82]

Heisann! Jeg var 50% sykmeldt i starten,men har nå gått over til 100% svangerskapspenger ,som er noe annet enn å gå sykmeldt,som jeg har gått på i en mnd. jobber ikke i hele tatt da. Grunnen til det er at jeg har en jobb som er veldig fysisk tung og stressende,noe ikke jordmor/lege likte noe særlig.og siden arbeidsgiver ikke kunne omplassere meg på lettere jobb,ble det eneste løsning. Veldig rastløs til å begynne med,men har innfunnet meg i situasjonen og har myeå drive på med om dagene likevel Hva slags type jobb har du? Du skal ikke føle deg svak fordi om du er borte fra jobben,er det en tid man skal tenke på seg selv,så er det når man går gravid. Har mor det bra,får barn det bra,jeg prøver å tenke sånn. Man vil jo gjerne gjøre det beste for den lille;) Når har du termin?

[baby_på_vei:-)]

heisann!

er sykmeldt jeg og.. harvert de siden august..

grunnen er at jeg har vert så plaget me falske rier og er de enda da...

men siden de er mye stress der jeg jobber så så både lege og jordmor at jeg ikke burde jobbe..

men riene har ikke gitt seg av den grunn:-(

men har veldig dårlig samvittighet fordi dei mangler så mye folk på jobben og den daglige lederen må hele tiden ha doble vakter:-(

men jeg må tenke på lillegutten min og ta ting me ro...

og de forstår heldigvis sjefen min,,,

men av og til er de bare sånn.....

lykke til videre hvertfall alle sammen:-)

[Vickikva]

Jeg jobber som resepsjonist på hotell. En jobb jeg trives veldig godt med. Mange tror det er en 9-16 jobb der man bare sitter bak en disk, men det er heelt feil=) Blir mye løping og stressing for at gjestene skal være fornøyd.

Jeg har termin 10. januar, men slik som jeg stresser om dagene hadde d ikke forundret meg om jeg fikk i jula..

Det som også motiverer meg til å fortsette i 100 % stilling er at jeg jobber som lærling, dermed har jeg mindre lønn, og vi trenger alle penger som vi kan tjene. Min samboer jobber på det store blå og har en turnus på 4 uker på og 4 uker fri, men alle penge går bort i lån å div utgifter. Men sånn er det vel å bli voksen:)

[Vickikva]

Huff!

Det ble mye syting fra min side og det var jo ikke meningen=)

 

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Jeg har vært gradert sykmeldt fram til nå, men i dag måtte jeg krype til korset og er nå 100% sykmeldt. Jeg har to arbeidsgivere, og det er en enorm forskjell på hvordan de har taklet det... Har møtt mye motstand og negativitet den ene plasse, og det har ikke vært noe særlig trivelig. Men nå klarer jeg ikke pushe på lenger, så de får bare ha det så godt.

Er sykmeldt pga bekkenløsning og hyppige/sterke kynnere.

 

Baby_på_vei:

Lytt til kroppen din. Dette er ei tid du aldri får tilbake, og livet til den lille har allerede begynt - inni magen din. Så da må vi ta ansvar og ta godt vare på "hybelboerne" våre=)

Skjønner at du føler at du må stå på, men når alt kommer til alt... Det er vel sjelden at man tenker tilbake på livet sitt og tenker "jeg skulle ønske jeg hadde jobbet mer". Som oftest er det motsatt. Og som en mor til en av elevene mine sa: Husk, det er ingen som står og deler ut diplomer og medaljer når du har jobbet deg helt i senk!

Ønsker deg masse lykke til=)

[ann-k 82]

svar til vickikva: Det er ikke noe som heter syting blant oss gravide Mange tanker og bekymringer som er godt å få luftet! Skjønner situasjonen din,selv har vi begge fulltidsjobber pluss at han har eget firma,men likevel får penga bein å gå (løpe) på..!! og man får vel ikke bedre råd av å ha en liten bebis som skal vokse. Bare prøv så langt det er mulig å slappe av og hvile deg når du har mulighet Er ikke bare bare det her med å skulle etablere seg nei!

[Anonym bruker]

Hei jenter!

Jeg er også sykmeldt, eller på svangerskapspenger da som det vel egentlig er. Jeg har en jobb som ikke er mulig å kombinere med graviditet. Lang tid å gå hjemme, men sånn er det vel bare

[Knerten]

Jeg har vært 100% sykemeldt siden uke 8 i svangerskapet. Er nå i uke 26. Jeg har vært det av forskjellige grunner, men blant annet pga familie og mye følelsesmessig håndtering som legen min ønsker jeg tar meg god tid til. Hadde blødninger i starten og mye vondt og, så legen nærmest kommanderte meg sykemeldt. Nå er det bekkenet som har tatt over. Men jeg er selvstendig næringsdrivende, så heldigvis har jeg ingen vanskelig situasjon med noen sjef eller arbeidsplass - det er deilig. Storkoser meg med denne tiden, og får gjort massevis av ting jeg ellers aldri rekker. Ikke vært rastløs en eneste dag jeg:) Trenger noen andre som er rastløse råd til hva bedrive tiden med er det bare å spørre:)

[Erisa*]

Jeg blir sannsynligvis 100% sykemeldt fra neste uke. Det er pga sterke kynnere.

Har siden begynnelsen av september lest hjemme fordi jeg har fått så vondt av å sitte på forelesninger, og er midt i eksamen nå, men kommer ikke til å klare en termin til slik som dette. Har pressa meg litt lenger enn jeg egentlig er god for, kjenner jeg. Så nå gleder jeg meg til å kunne slappe litt mer av! Jeg ville aldri sykemeldt meg uten at det var nødvendig, for det betyr bare at jeg får kortere permisjon. Begynner på igjen med studiene i april, og da er det fullt kjør med mye obligatorisk og undervisning hver dag. Det er jo nettopp det jeg ikke klarer å være med på nå, så jenta mi får bare være grei og snill:)

[camosilla]

Er 60% sykmeldt. Bekkenløsning og mye menssmerter.

[Anonym bruker]

Jeg er 100 % sykmeldt på 3. uka. Jeg er også veldig glad i jobben min og gråt mine modige tårer da jeg ble sykmeldt. Vil jo aller helst jobbe da. Er sykmeldt fordi jeg har masse blødninger. Jobber i barnehage og det blir for tungt for kroppen nå.

[Gjest]

Jeg har vært sykemeldt 100% siden slutten av august en gang, men det var pga. sykdom i familien. Da ting ble litt lettere der, gikk jeg til legen for å "oppheve" sykemeldingen min, men han synes blodtrykket var litt høyt - sannsynligvis pga. stress rundt den situasjonen jeg kom fra - så han mente vi kunne begynne med 50% og så se an. Så begynte 50% forrige uke, men kjente allerede før det at bekkenet ikke var helt samarbeidsvillig. Så etter én uke i 50% måtte jeg til legen igjen, og han ville ha meg ut igjen i 100%. Jeg sa at jeg hadde såååå lyst til å prøve å jobbe bare litt til, så nå er jeg 70% sykemeldt i to uker, og så skal jeg til legen igjen for å se an situasjonen. Har innsett at bekkenet neppe blir bedre jo nærmere termin jeg kommer, men jeg prøver ihvertfall å holde to uker til. Jobber også i barnehage, og selv om sjefen har vært flink å tilrettelegge for meg, så er det ikke til å komme unna at det er fysisk krevende.

[Anonym bruker]

Er litt sykemeldt, men sitter med lederansvar i en gruppe, som også har flere som er sykemeldte og sikkert blir sykemeldte snart... Og vurderer nå å sykemelde meg 100 %, fordi det er slikt stress å få erstattere til alle syke... Ble mye syke ting her. Bare det at jeg er sykemeldt, gjorde slik at det ble mer jobb på meg,-finne erstatter. Ergo... jeg må gjøre samme jobben på kortere tid. Men det er da ikke noe nytt, sikkert mange i samme situasjon. Begynner å få et plagsomt bekken, og kynnere som får meg til å stoppe opp og ikke klare å bevege meg... Sikkert stress...

[ohayoo]

jeg er ikke sykmeldt, men har en veldig forståelsesfull arbeidsgiver så selv om jeg ikke har fleksitid så har jeg nå en ordning der jeg kan komme litt senere på morgenen og så jobber jeg overtid en dag i uka for å ta det inn igjen (har en kveldsavtale i byen på torsdager og siden jeg bor litt langt unna sitter jeg på jobben til det er på tide å dra)

 

Har som trådstarter som mål ikke å bli sykemeldt heller, så jeg har bedt om å ta ut de siste feriedagene mine for i år som en dag i uka fra neste uke og til jeg går ut i permisjon 21. desember. Får håpe det holder Er i ganske god form nå, etter at jeg var hos naprapat og fikk satt bekken og hofter "på plass" igjen, så tror dette skal gå fint.

 

Men, merker at graviditeten er en litt større påkjenning enn jeg trodde det skulle være, så jeg prøver å begrense aktiviteten utenom jobb til et minimum - prøver å få trent et par dager i uka, ellers er det vanligvis rett hjem etter jobb uten å gjøre så mye mer. Det er lov å være litt mer egoistisk når man er gravid har jeg funnet ut - kjenner du behov for å ikke gjøre noe så avlyser du avtalen for kvelden og går hjem i stedet )

[Skjora]

Har vært 100% sykemeldt i nesten 1 mnd nå pga bekkenløsning og sterke kynnere. Sov også dårlig om natten pga av at smertene i bekkenet gjorde det vanskelig å finne en god sovestilling. Var en vanskelig prosess å akseptere at jeg ikke skulle klare å være så "flink som gravid" som jeg hadde forestilt meg på forhånd. Hadde en times kjøring hver vei til jobb og en del kjøring i selve jobben. Bekkenløsing og bilkjøring er ikke noen god kombinasjon. I tillegg var jeg i et kortere engasjement som rådgiver og det ble svært vanskelig for meg å ta på meg nye saker når jeg ikke ante hva jeg kunne love fremover. Dette gjorde det vanskelig å gå i delvis sykemelding.

 

Graviditet er ikke en sykdom, men det er en periode hvor hensynet til krapylet i magen må gå fremfor mors behov for å være flink pike. Det lille livet som vokser inne i oss er viktigere enn alt annet og da er det nødvendig at mor har det bra. Hvorfor skal vi ha mer dårlig samvittighet ovenfor jobben enn ovenfor det ufødte barnet vårt? En avgjørende tanke for meg i prosessen var også at trulta skal ha en mamma som fungerer også etter fødselen. Det er jo tross alt noen som ikke blir kvitt denne bekkenløsningen, og jeg tror ikke det kan være bra å provosere det for mye og for lenge.

 

Nå har jeg forsonet meg med at ting er som de er og koser meg med å strikke/hekle ting til den lille trulta samt å rydde litt i krokene som jeg aldri får gjort ellers.. Bekkensmertene har stabilisert seg etter at jeg begynte å ta det med ro og er nå på et nivå som jeg klarer å håndtere uten at det går alt for mye ut over livskvaliteten.

 

Dette ble et langt innlegg, men jeg ser at det er mange som sliter med det samme "flink pike" symptomet som meg. Til alle dere; ta vare på dere selv og flytt på denne måten fokuset over til å være flinke mammaer. I perioder er det nemlig ikke mulig å være flinke på alle områder i livet.

 

Lykke til alle sammen og gled dere over det viktigste nå; vi skal bli mødre!!!!!!

 

[Erisa*]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i "snill pike"-syndromet, det er et ganske dramatisk skritt å skulle bli sykemeldt! Jeg kommer til å lese til eksamener likevel, og får jo kortere mammapermisjon pga sykemeldingen, men det får bare gå. Føler jo at jeg kanskje kunne presset meg litt til, men til hvilken pris??

 

Man ønsker jo å være "flink gravid" og leve som normalt samtidig som man nyter graviditeten, men det er ikke alltid det går...

[Grete_76]

Har vært sykemeldt 40 % en uke nå pga høyt blodtrykk.

Jobber i en stressende publikumsavdeling i et apotek og har blitt "bortplassert" til et roligere sted i tillegg.

Må bare si at det føles utrolig deilig, selv om det tok meg et par uker å innse at det var det jeg burde gjøre.

Takler ikke akkurat stress så bra som jeg pleier heller pga diverse hormoner som surrer rundt i kroppen.

 

Ellers visste jeg ikke at man mistet mammaperm pga sykemelding?

 

Lett forvirret Grete

[Anonym bruker]

Man mister jo ikke mammaperm pga at man er sykemeldt..