Gå til innhold

min fødselshistorie:)


ღFiskenogPrinsessa2007ღ

Anbefalte innlegg

Etter over 2 uker med falske alarmer, begynte jeg og bli rimelig sikker på at jeg aldri kom til og føde!

Mandagen var jeg drit lei av venting, og var sikker på at jeg kom til og gå så lenge på overtid at de kom til og sette i gang fødselen.

Jeg gikk og la meg tidlig fordi jeg ikke følte meg helt i form, og like etter kl 01 gikk vannet, men jeg hadde ingen rier.

Sendte melding til bf og sa at vannet var gått, men at jeg ikke trodde det kom til og skje noe mer med det første, så han måtte bare prøve og få seg litt søvn.

Jeg ringte føden, fikk beskjed om og vente på rier, og komme inn når det var 5min mellom dem.

Riene startet halvannen time etter, men da var det ca 10-12minmellom dem.

Da klokken var blitt 5 så gikk jeg og vekket mamma (lå hos henne den natten), da var det blitt 5min mellom dem, og de var begynt og bli ganske vonde.

Jeg ville likevel vente litt til før vi dro, fordi jeg var redd for og bli sendt hjem igjen.

Plutselig skjedde det et eller annet og jeg fikk en kjempe vond lang ri, minutter senere var vi i bilen. Plukket opp bf på veien opp til sykehuset.

Kl 06.30 kom jeg på sykehuset, ble sjekket og hadde 4cm åpning, da var jeg lettet da ja:)

FIkk badekar, det var kjempe deilig og lindrende, men virket bare på de første riene, så begynte det og bli vanskelig og ligge oppi der.

Like etter kl 08.00 ble jeg trilt til fødestuen og fikk epudural.

Det var som og komme til himmelen!!

Babyen begnte på et tidspunkt og bli stresset i magen, og på slutten var fostervannet misfarget, så jeg fikk på en "måler" på hodet hennes for og følge bedre med henne.

Kl 10.00 hadde jeg 8cm, og 15 min etterpå hadde jeg full åpning.

Fordi de mistet fosterlyden underveis måtte jeg klippes, og hadde jeg ikke klart og få henne ut på siste rie, så hadde hun måtte forløses med tang, men det slapp jeg heldigvis!

Kl 11.24 så hun dagens lys, 51cm og 3490gram, pappaen klippet navlestrengen, og jeg fikk det lille nurket mitt til brystet!

Så utrolig liten, myk og nydelig!

Hun er nok en god blanding av både mammaen og pappaen tror jeg.

Jeg hadde både BF og mamma med under fødselen, selvom jeg følte at mamma var til bedre hjelp enn han, er jeg glad han fikk være med på "opplevelsen".

Aldri har jeg sett en stoltere pappa hvertfall!

Vi var i så pass god form både meg og babyen etter fødselen at vi fikk bo på sykehus hotellet, der bodde han med oss de to nettene.

Han har også bodd her hele tiden siden fødselen, og steller og duller med henne til en hver tid.

Det hadde jeg vel ærlig talt ikke trodd skulle skje for 9mnd siden, eller 2 uker siden for den slags skyld, så det er vel bare et godt bevis på at det er håp for alle:)

 

 

Fortsetter under...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...