Blir kvalm av meg selv....og veldig trist...

[Anonym bruker]

hadde ikke trodd at det skulle bli sånn. snart 9mnd sider fødselen. jeg la ikke på meg mer enn 9 kilo under svangerskapet så trodde alt bare skulle forsvinne etterpå, men det har det ikke gjort. de som ikke kjenner meg og ser meg på gata tenker sikkert ikke det samme som meg for jeg er jo ikke akkurat stor og tykk, men flesket rundt magen blir jeg ikke kvitt.

jeg går ikke inn i mine gamle bukser. kan jo presse igjen knappen, men da velter det over kanten..........og syns det er håpløst å prøve nye bukser da ingenting sitter fint i det hele tatt.

 

jeg vet jeg kanskje klager over lite og vet det er mange som sliter med mer enn mine 4-5 kilo, men jeg klarer ikke synet av meg selv i speilet. jag hater det fleske som liksom ligger både på ryggen og magen. har jammen en VALK på ryggen under bh`n og det hadde jeg ikke før. føler meg ikke vel i noen ting og jeg blir så trist av det. i dag gikk jeg faktisk rundt i kjærestens genser og følte at det var ok for da var det ikke noe som syntest.

men jeg må jo ikke begynne å kle meg slik!!

 

jeg trener det jeg kan men pga en kronisk sykdom kan jeg ikke legge ut på lange joggeturer og det gjør meg jo bare enda mer deppa når jeg vet at mine treningsøkter ikke er nok til å forbrenne det som er der. jeg vet at jeg må prøve å bli som før for å føle meg vel igjen, men føler at dette ikke kommer til å skje.

jeg gruer meg allerede til bikinisesesongen og når jeg ser meg selv i undertøy ser jeg ut som en nitrist bli ny kandidat eller en fra disse tv programmene der man skal lære å bli glad i kroppen sin.....ugh altså... jeg har alltid vært fornøyd, men nå har selvtilliten fått en skikkelig knekk

kjærsten min forguder meg og jeg skulle ønske det var nok.....

 

noen som har det slik eller som kan gi meg noen gode råd og spark i selvtilliten? hvor lang tid tar det egentlig før kroppen vender tilbake til det normale???

 

[Anonym bruker]

Det tar 1-2 år før kroppen er normal igjen.

[blond]

Det kan være vanskelig å akseptere slik man ser ut når kroppen har forandret seg på en måte man ikke ønsket. Og veldig frustrerende når man ikke har mulighet til å ta seg slanketurer pga sykdom eller annet.

 

Det man kan gjøre er å sørge for å spise sunt, jobbe med selvtillitten, jobbe med å aksptere hvordan man ser ut (aksptere selv om man ikke liker det) og rett og slett ta tiden til hjelp.

[Lolita<3prins&prinsesse]

Hei kjære Anonym!

Jeg vil bare si at jeg har det akkurat som deg!

Har også denne ringen rundt magen, midjen og over til ryggen.

Har også den valken du snakker om under BH'en....

Det ser heeelt forferdelig ut, særlig når buksene presser alt oppover og over kanten...

Har ingen trøstende ord til deg desverre, men jeg vet veldig godt hvordan du har det.. =/

 

Sambo er støttende og sier han synes jeg er sexy, men jeg ser jo at jeg ikke er det! Føler meg tjukk i mine egne gensere pga valken som blir liggende over buksa. Vi har det nok ganske likt du og jeg.

 

En ting jeg har gjort for å oppveie litt for kroppen min, er å fokusere mer på ansikt og hår. Kjøp deg ett-par fine jeans som du synes sitter bra på deg, noen fine støvletter og gå til frisøren. Bruk litt ekstra penger der slik at du virkelig får det slik du vil ha det. Kjøp noe fin sminke og gode produkter til huden. Er utrolig hvor mye det hjelper å ha frisk hud og se fin ut på håret. Det er jo tross alt ansiktet man ser mest på...

 

Vi må vel bare lære oss å leve med kroppen vår slik den er, selv om jeg ikke har noe lyst og ser veldig mørkt på det.

Jeg vet med meg selv at bikinisesongen til neste år blir kjip for meg.

 

Når jeg er ferdig å få alle ungene jeg skal ha, så skal jeg dra til en kirurg og be han fikse kroppen min. Blant annet skal jeg få tatt et brystløft og få fettsugd magen og lovehandels.

Vet at jeg ikke klarer å leve med selvtilitten på bånd...

 

Huff, ble langt dette, men nå vet du hvertfall at du er ikke alene...

Sender en stooooor klem til deg!!!

 

 

 

[wonki]

takker for svar dere:)

vet jo at ting tar tid...og kanskje ikke går bort.... vil jo ikke at andre skal ha det slik som meg, men godt å høre jeg ikke er alene. sender tanker til deg også lolita:)