Min fødselshistorie :) Vond, men kjapp og grei.

[Ginger-mor]

Nå er vi endelig hjemme fra sykehuset:)

 

Jenta mi kom 00.40 den 2. oktober, etter at jeg ble satt igang dagen før pga liten tilvekst hos barnet de siste ukene.

 

Ble satt igang med gel på formiddagen og begynte å kjenne murringer i ryggen nesten med det samme. Etter noen timer var ryggen veldig vond, og jeg ventet på at smertene skulle begynne å spre seg til mageregionen (noe som egentlig aldri skjedde). Vi bestemte oss for å gå litt rundt i gangene på Ullevål, og kanskje spise litt for å få tiden til å gå. Men det var såpass vondt at vi fort fant veien tilbake til rommet. Dusjet i varmt vann en stund (nydelig!) og la meg i sengen og ynket meg litt gjennom noen vonde kynnere, så gikk vannet. Da kom riene med èn gang, og de var regelmessige og hyppige. Fikk tildelt et føderom og vi flyttet oss dit. *Au-au*, riene var skikkelig vonde! Men smertene var fortsatt bare i ryggen. Jeg ville helst klare meg uten smertesillende, men nå begynte det å bli ganske så vondt. Prøvde lystgass, men det var visst ikke tingen for meg. Kjente ikke noe forskjell, så jeg ga masken til kjæresten min under hver ri, for jeg følte at jeg pustet bedre uten den. Kjæresten min spurte jm om jeg ikke kunne få en epidural (jeg var veldig konstentrert om meg og mitt, så jeg tror ikke jeg hadde kommet på å spørre om det selv, men jeg protesterte ikke da jeg hørte han spurte) Jeg ble sjekket for åpning (for jeg var ikke moden da jeg kom) og jammen var det 5cm! Jm skulle fikse epidural. Det tok ca 20 min før legen kom og satt den (merket absolutt ikke stikket), men da hun satt den kjente jeg nedpress og fikk sagt det til jm. Hun sjekket meg igjen og denne gangen var det full åpning. 5 nye cm på 20 min, og jeg kunne selvfølgelig ikke bruke epiduralen likevel. Pressriene var bedre enn modningsriene, men det falt seg ikke naturlig å presse mot det vonde sånn helt til å begynne med. Fikk bedre dreisen på det etter noen rier og motivasjonen fikk et løft da vi begynte å se hodet (som kom og gikk noen ganger... hehe. Jm sa: "nei, nei... hold deg her også tok hun tak i en hårtust og lugget litt forsiktig:D) Det sprengte litt da hodet kom ordentlig ut, men da var det jo bare èn ri igjen, gudskjelov. Synes ikke det var noe særlig vondt å presse ut morkaken, og ikke å sy igjen heller (måtte bare ha noen få sting). Og jeg var i kjempeform etter fødslen, så det var helt nydelig.

 

Lille vakre jenta veide 2430g og var 46cm lang. Sulten var hun også, så hun tok puppen med det samme:) Etter nesten 2 uker på barsel (fikk ikke komme på pasienthotellet pga fødselsvekten hennes) håper vi på å starte familielivet hjemme. Vi har tatt en (forhåpentligvis siste) bilirubin-test (gulsott) i dag og satser på at hun slipper å ligge mer i lys. Hun har allerede vært i lys 3 ganger, for nivået har gått litt opp og ned.

 

Alt i alt, en fin (men vond) fødsel og ei nydelig jente:)

[LilleMakaroni]

 

Gratulerer så masse med jenta!!!

[rød]

Gratulerer med vel oversått fødsel. Jeg venter.... 4 dager siden termin og for hver dag som går nærmer d seg