Så bekymret....

[Anonym bruker]

Har vært gjennom to fullgåtte svangerskap 2004 og 2005 og èn SA i sommer. Er nå gravid i uke 10. Tette sv.skap mao. Har en så ekkel følelse..

For det første hadde jeg mens-smerter i uke 5/6/7, det hadde jeg aldri i mine to første svangerskap, kun i det siste, som endte i en SA. Men smertene har gitt seg, har vært på UL to ganger allerede, sist i uke 8+2 der alt så greit ut. (denne gynekologen har nok ikke det mest avanserte utstyret, men han sa alt så fint ut).

En annen ting er at i mine to første sv.sk. var noen av mine første graviditetstegn at jeg sluttet "å røyte", mistet ikke hår i det hele tatt, og neglene ble sterke og lange. Nå røyter jeg som fy og neglene er like svake.

 

Vet jeg høres ut som en sutrete fjortis som over-analyserer ethvert tegn, mulig jeg bare har en dårlig dag... men er det noen der ute som har hatt liknende erfaringer? Om ikke akkurat hår og negler, andre ting som var forskjellig fra tidl. sv.skap?

 

Uff, denne gang velger jeg å være ..

[Dolly Duck]

Jeg kan signere det meste av det su skriver her...

=)

Har også mistet 3 ganger.

Er nå gravid, 21 uker i dag, og alt er heldigvis såre vel. Hun sparker hver dag, så jeg vet hun "er der". Det er betryggende!

Men jeg fikk min sønn for 15 år siden, og var en såkalt "strålende gravid". Hud, hår og negler vokste som py, og jeg så virkelig godt ut. Jeg følte meg vel og!

Denne gangen mister jeg hår, neglene brekker, huden er full av eksem, "mensmurringer" har jeg hatt hele tiden, jeg var kvalm i 3 måneder, og sov i 2.... Har altså hatt det nokså pyton og definitivt motsatt av forrige gang. (noen sier jenter tar skjønnhet og gutter gir skjønnhet... haha, det stemmer her ihvertfall)

Jeg forstår godt at du er bekymret, det var vi også helt til vi kjente de første sparkene i uke 14-15, etter det har jeg slappet av.

Jeg tror du bare må "hang in there" til du er over kneika. Kontakt lege/gyn når du er usikker. Men så skal du også tenke at SA er nokså uvanlig å oppleve mer enn en gang, selv om det kan virke som det skjer ofte her på bim. Statistikken sier noe annet...

 

Ønsker deg masse lykke til videre, som regel går det veldig godt! Og som du ser, jeg har opplevd svangerskap som er helt motsatt av hverandre, så det trenger ikke bety at noe er galt!

=)

[håperpå7]

Hei

Jeg er i 23 uke med tvillinger og har 5 barn fra før, 3 gutter og to jenter. Jeg har også hatt en SA i februar. Her kan du få litt historikk. 1. svangerskap: Ingen symptomer på graviditet bortsett fra at magen vokste og jeg fikk lyst på mye søtt.Fikk frisk gutt. 2.sv.skap.: Bekkenløsningsplager fra dag en, trøtt og slapp, forstoppet, blødninger i uke 6 og 7. Var bekymret. Fikk frisk gutt. 3. sv.skap: bekkenløsningsplager hele svangerskapet. Forstoppet. Opplagt og frisk ellers. Fikk frisk gutt. 4 sv.skap: Kvalm og ekstremt trøtt/slapp i de første fire månedene. Forstoppet. Bekkenløsningsplager hele tiden. Fikk frisk jente. 5. sv.skap: Som sv.skap 4. Fikk frisk jente. 6 sv.skap.: Trøtt og litt kvalm. Ubekymret og full av tiltro.Endte med blødninger og SA i uke 7/8. 7. sv.skap: Trøtt, kvalm de første fire månedene. Ingen bekkenløsningsplager! Magen vokste svært tidlig og fikk fastslått tvillinger (gutt og jente) i uke 14. Har vært utrolig bekymret. Så langt alt vel.

 

Meningen med denne lange utlegningen er å vise at jeg har hatt svært ulike svangerskap og at det ikke fins noe særlig system i "galskapen". Jeg tror derfor vi skal forsøke å ikke analysere for mye. Så hold ut og prøv å avlede de svarteste tankene. De fleste bekymringer blir det aldri noe av.

[Anonym bruker]

Takk for støtten!

Har vært litt fraværende fra BIM i det siste, det har vært travelt på jobb, og med store konsentrasjonsproblemer har det ikke vært bare lett!

 

Jeg er kvalm innimellom, men det er nærmest de eneste graviditetssymptomene jeg har (kvalme er jo et godt tegn da.. får trøste meg med det). Vært litt trøtt også, men det har for det meste gått over.

 

Er så bekymret og redd for at noe er galt at jeg tror nesten kvalmen er av den grunn...:-(

 

Skal til spesialist om knappe to uker, vet ikke hvordan jeg skal få tiden til å gå til da. Er samtidig så redd for hva denne undersøkelsen vil vise, at jeg ikke vet om jeg klarer å gå gjennom den! (joda, gjør det) Det ikke er til å holde ut! :-(

 

Jeg prøver å overse det faktum at jeg er gravid, prøver å glemme det, for jeg så sikker på at dette ikke vil gå bra...Det er et selvfølgelig et forsøk på skåne meg selv, dersom det skulle vise seg at det er noe alvorlig galt. Jeg prøver å unngå å skape meg for store forventninger, slik at fallhøyen ikke blir så stor. Samtidig vet jeg at man ikke kan ta sorgene på forskudd, det er umulig.

På den andre siden ser jeg fram til mai hvor vi skal bli foreldre igjen, så jeg har tydeligvis allerede skapt de forventningene jeg prøver å unngå....

 

Uff og uff....

 

Men igjen, takk for oppmuntrende ord! Selv om det av svaret mitt ikke akkurat ser ut som det har hjulpet no særlig ;-), så var det godt å lese svarene fra dere!