Plutselig er jeg så redd, Har bar fra før, men nå ble det så får jeg helt panikk noen dager. Er det flere som føler det på samme måte?

[Anonym bruker]

Vi har pratet og drømtt siden vi traff hverandre om hvor glad vi er i barn og hvor koselig det ville ha vært og få et barn sammen. Nå skjedde det litt tidligere enn vi hadde regnet med, men først ble begge glade. Så har jeg hatt en diskusjon nå hvor han han var i tvil og kanskje det ble litt mye for meg? Han er sikkert nå og vil virkelig at vi skal få barnet, men vi er begge så redde. Vi er 31 og 37 år og jeg har barn fra tidligere. Er det ok å være så vettskremt som jeg føler meg nå? Jeg har termin i juni så det er ikke for sent å ta det bort. Kanskje det også stesser meg sammen med kvelmen. Jeg er så redd. Hva skjal jeg gjøre? Er det noen andre som er redde nå?

 

Please svar meg.

[Anitahar2barn]

det å være gravid og skulle få et nytt barn er jo både gledelig og skummelt på en gang. Man får jo mange spørsmål som man ikke alltid klarer å besvare :-) Jeg er ikke redd, men mange ting dukker opp. Både positive og negative. Når man først får barnet tror jeg det blir positivt uansett hva man har tenkt på forhånd. Kanskje du skulle søkt råd hos jordmor eller lege. Det er jo et vanskelig valg. Du burde ihvertfall ha en åpen kommunikasjon med partneren din. Lykke til!

[Snoopy :o)]

Det er jeg som skrev innlegget. Jeg og partneren min har pratet ut masse i helgen og han ønsker barnet av hele hjertet han også. Jeg tror ikke det er noe alternativ for oss å velge det bort. Vi vet jo begge to at før det ble en realitet (positiv gr.test) så vi langt etter barnevogner og gravide mager. Jeg vet jo at jeg egentlig vil ha barnet. Jeg er bare så redd allikevel.Håper disse bekymringene går over snart og at jeg kan glede meg i stedet.

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk også plutselig helt panikk da jeg var ca 10 uker på vei. Jeg har også barn fra før. Da jeg nærmet meg 12 uker fikk jeg helt angst og begynte nesten å vurdere abort. Lå mye og gråt og følte at livet mitt ramlet sammen. Nå er jeg 24 uker på vei og er lykkelig over hvert lille tegn jeg får fra den lille jenta jeg har inne i magen min. Jeg gleder meg sånn til å få treffe henne

[Lotten]

Så deilig å høre at det er fler!!!!! Jeg har ikke barn fra før, og dette var ikke planlagt men man kan vel heller ikke si at det er noen krise for vi har begge fast jobb og vi er gamle nok for å si det sånn. Men jeg er helt ute av meg jeg, samboeren min er stø som en bauta og er helt sikker på at alt blir kjempeflott mens jeg går og tenker på alt jeg gjerne skulle gjort dette året... og det inkluderer ikke å spy før under og etter frokost, vonde pupper, humørsvingninger fra helvete eller noe av det andre "koselige" som hører med hehehehe. Kan hende jeg tar litt hardt i her nå men jeg er bare full av total forvirring jeg. kan gå fra å tenke på navn og smile en dag til å grine i en hel dag fordi jeg ikke vil ha dette ansvaret nå. håper som deg at det går over etterhvert og man kan komme til den totale gleden som så mange andre deler her inne. Men lykke til skal du ha i allefall og takk for at du turte å komme med dine bekymringer for det gjorde det enklere for meg å lette litt på trykket :-)