Gå til innhold

Da har jeg tatt valget:(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Håper alle respekterer at jeg ikke vil ha noen abort hatere til og skrive mye stygt til meg etter dette innlegget.

Jeg er 11uker på vei, har tatt ett valg om og utføre abort på onsdag. Etter mye fram og tilbake, er blitt slutt mellom meg om samboeren, har ett barn allerede med en annen på 11år, så ønsker kke bli alene med ett til barn.

Er så utrolig trist og lei, men jeg føler jeg har ett valg, og ønsker at jeg får en ny sjangse en annen gang i livet.

Håper noen kan svare som har forståelse, og prøv og tenke dere min side av saken.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hvis dette er det du føler er mest riktig for deg og din situasjon respekterer jeg det fullt ut...

du tenker jo på barnets fremtid også, noe som er kjempe bra :) man skal tross alt ikke bare sette et barn til verden for å gjøre det....

 

men ønsker deg lykke til videre og at alt ordner seg for deg...

Skrevet

Tusen takk for det, er dette jeg ønsker minst, men vet hvordan det er og være alene mamma. Er tungt og måtte være alene med ett barn, og med tanke på to...hoff

Skrevet

jeg er alenemor til to...går helt fint d..

Skrevet

forstår deg...jeg tenkte også på det valget men på andre grunner.Men valgte og beholde det.Ønsker deg masse lykke til i den tiden framover.

Skrevet

hvis det passer dårlig bruk prevenson. 11 uker da er det jaggu liv i magen og. syns du kunne lagt det inn på beholde barnet? her sitter jeg og tror jeg har opplevd sa for 3 gang og du velger og fjerne et liv fordi du ikk vil bli alene mamma. fy ......

 

håper du aldri mer kan bli gravid så neste gang du ønsker kan du angre. har så lite respekt for valget ditt og når du har en på 11 år fra før bør du være voksen nok for å ta ansvar for dune handlinger. håper du får depresjoner og masse bivirkninger etter aborten. hilsen ei som hadde gjort alt for en frisk levende spire.

Skrevet

kjenne eg føle litt me deg der, har mista opp til flere ganger og kjenne det gjer vondt..og her inne va det vel gjerna ikkje plassen til å legge det frem? mange sli bare med å komma seg til uke 11 ..e der ikkje ei sia som hette abort på barnimagen?

Skrevet

Må nok desverre si att jeg er enig... Bedre å legge på beholde barnet? ,er jo ikke sånt de som virkelig sliter med å få barn ønsker å lese(altså de som blir gravid, men mister gang på gang)... Men lykke til! håper du har tatt d rette valget...

Skrevet

DET HER ER IKKE FORUMET FOR BLI GRAVID OG DE SOM SLITER! DET ER FOR DE SOM ER GRAVID OG ER MELLOM 4-12 UKER!

Jeg syns du gjør et riktig valg! Man skal ikke gjennomføre noe om man er usikker. Også har du jo en sønn fra før :) Og han er jo bare 11år, så du har jo mange år til på å kose deg med han. Tror det er MASSE jobb å være alenemor. Selvfølgelig er det trist at for de som ikke klarer å bli gravid, at andre tar abort. Men det kan jo ikke du ta hensyn til.

Lykke til!

Skrevet

det er jeg også med på, men legger en ut noe slikt på 1 trimsemester må en ta følger for at en hver enketl svarer etter de de mener og føler..noen tar dette ille opp etter den situasjonen de er i..håper du har tatt det rett valget for deg:-)

Skrevet

Hei

Vil bare si at jeg respekterer valget ditt!! Selv kunne jeg ikke greid å ta abort, men det er din kropp, og det er du som bestemmer!! Synes ikke noe om de som har skrevet disse frekke inleggene til deg! Tenk på hva som er best for deg selv.

Lykke til!

Skrevet

Jeg er i utgangspunktet for at en kvinne skal kunne velge selv, og jeg ønsker deg lykke til videre. men nå det er sagt så syns jeg vel stedet var helt helt feil å legge ut dette innlegget på. Det er mange her som gang på gang mister, og hvor dette da blir et grusomt sårt innlegg å lese for mange.

Skrevet

 

Lykke til :):)

 

Jeg respekterer valget ditt fullt ut :) Jeg gikk og tenkte på beholde eller ikke beholde inntill idag... Da bestemte jeg og mannen for å beholde og ta en dag av gangen....

 

Men nok om det!

 

Har full forståelse for valget ditt :):)

 

*klem*

Skrevet

Er du HELT sikker på at du velger riktig? I så fall må jo andre bare respektere dette.

Men samboeren din kan vel stille opp for barnet selv om det er slutt mellom dere? Eller ville du blitt helt alene om alt?

Hmmm...skjønner bare ikke helt hvordan du klarer dette når du har en på 11 år, ville det ikke vært fint for han/hun å få et søsken? Siden du er alene nå kan det jo gjerne gå flere år før du evt. blir etablert med en annen mann som vil ha barn, og da vil jo 11-åringen din ha blitt tenåring allerede.

Ikke for å gjøre det vanskeligere for deg, bare lurer på om du har tenkt på denne siden av saken.

Det går jo ikke akkurat an å angre seg når man har gjort noe så drastisk!

Lykke til uansett hva du velger.

 

P.S. Jeg synes også at debatten burde vært startet på en annen side.

Skrevet

Fyda for et sykt og kvalmt inlegg NN20:37..

Er nok ikke med lett hjerte HI har tatt dette valget, ellers hadde hun ikke hatt behov for å lette litt på hjertet ved å skrive inn her

Men at det går ann for folk som deg å lire av seg diverse motbydelig edder og galle fordi du tror du har hatt sa er bare helt ubrukelig! Gjør at jeg får full forståelse for at ting skjærer seg for deg! ;Muligens er du bare ikke skikket til å få barn!

Det går ann å være litt mennesklig og se at andre sliter med sine ting de også selv om en er mest opptatt av seg selv og sine problemer.

 

Synes det er utrolig hva folk som ikke får barn spyr ut til de som blir gravide ved uhell. Nå er det jo faktisk lov å ta abort i uke 12. Det har nok vært grundig gjennomgått før den fristen ble satt.

 

Som de sier på barneskolen -pass på deg selv du.

 

Og til HI, Lykke til videre! Håper alt ordner seg for deg og kos deg masse med det barnet du har :) Skal se dette går fint, bare tenk på deg selv, den lille familien du har fra før og fremtiden!

 

*klem*

Skrevet

er personlig ikke mot abort, men tror virkelig du kommertil å angre på dette

Skrevet

Til anonym 22.34: ANonym her lengre oppe var jo gravid, hu hadde kanskje hatt enda en SA, og har dermed vert på riktig side! Hu har vert i 1. trimester! Hun var ikke en "bli gravid" eller en "sliter".

Abort sidene er for de som vil lese om aborter, det vi ikke jeg.

 

Til HI:

Er det helt sikkert at du og barnefaren ikke blir sammen igjen da? hvis du fjerner den lille og dere blir sammen igjen, vil det ikke ligge mye bitterhet mellom dere da? jeg vet jo ikke deres situasjon, men hadde ikke fjernet av den grunnen(eller noen annen for den saks skyld:))

Skrevet

håper du finner ut det som passer best får deg:) og lykke til:) hvet dette er et vanskelig valg..

 

håper alt går bra.. klem

Skrevet

Jeg forstår at dette er et vanskelig valg for deg. Og anbefaler deg sterkt å holde slike innlegg i Beholde barnet forumet. Nettopp fordi det vekker såpass mange reaksjoner som du ser her... Har jo også forståelse for at folk med Sa/Ma kan reagere litt harskt på slikt, selvom det absolutt IKKE rettferdiggjør innlegg fra anonym over her.. Makan til møkk man lirer av seg...

 

Når det er sagt: Situasjon som alenemor for 2 kan nok være tøff som du sier. Og valget er jo helt klart ditt. Men lurer på om du kanskje er ute etter litt reaksjoner siden du legger inn et slikt innlegg på 1. tri og ikke noe annet sted? Håper du er helt sikker i ditt valg. Man kan ikke ta tilbake noe etter en abort, og har hørt om mange som har det tøft i etterkant. Har akkurat en bekjent som fikk sitt andre barn som alenemor, og eldstemann der er rundt samme alder som ditt. Hun opplever ENORM støtte og sympati og hjelp fra sin sønn. Han er nesten som en reservefar. Og han er sååå stolt over å ikke lenger være alene med mor men ha et søsken.. Skal jo sies at hun har godt nettverk og gledet seg enormt til en ny baby. Men tror nok ikke det var like lett å akseptere til å begynne med (var uplanlagt og hun var ikke i forhold med faren)..

 

Det må være en utrolig trist tid for deg. Det er utrolig tøft å bli dumpet, være gravid og stå alene med et slikt valg. Klart du må tenke på deg selv og det barnet du alt har! Men alt ordner seg til slutt. Abort eller ikke, så lenge du er inneforstått med konsekvensene så kommer alt til å ordne seg :)

 

Sorry dersom jeg virker streng på noen måte, men du forstår sikkert også godt at for oss som enda ikke har kommet til uke 11 og som er i en " heldig" situasjon (med barnefar/omverden som er glad for en liten spire) er skikkelig innhabile til å svare på ditt innlegg...

 

Jeg er selv av typen som kan se dystert på ting når noe går meg imot, kan jo være at det å kjenne spire vokse i magen kan få deg lettere over det hele og at barnefar innser at han skal bli pappa? I omtrent 99% av tilfellene jeg kjenner til der far var ANTI barn har far tatt ansvaret sitt med en gang barnet kom til verden og vært glad for det til slutt.. Men du kjenner faren og livet ditt best. Beklager nesten at jeg har litt andre meninger enn deg her..

 

Det var iallefall en innhabil, nygravid sitt svar på innlegget.

 

Samme hva LYKKE TIL! Det ordner seg for deg samme hvilket valg du tar :) Og det mener jeg!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...