Min fødselshistorie:=)

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Vel nå har jeg en liten stund ledig=) Har vært rimelig hektisk her med masse besøk(phu) og ikke minst den nye tilværelsen som 3=) Vi koser oss bare kjempe masse!

 

Torsdag den 04 oktober på morgenen våknet jeg av at jeg måtte på do. (7 dager over ul terminen) Merket da at jeg hadde hatt en blødning go ringte føden bare for å høre om dette var normalt. De sa at jeg bare kunne slappe av, og at det mest sansynligvis var en tegn blødning om at noe var i gang. I 10 tiden merket jeg mens murringer i ryggen og magen, men hadde kjent lignende smerter før så tenkte at det sikkert bare var falsk alarm. Sambo dro på jobb i 12 tiden og jeg slappet av hjemme. Når klokka var 16 begynte disse takene å bli mer regelmessige og jeg skjønte at noe var på gang. Ringte sambo som kom hjem fra jobb kl 19. Nå kom takene med 10 min mellom rom og begynte å bli vondere, men fullt overkommelig:)

Jeg ringte føden og ville komme inn for å bli undersøkt, men de sa at jeg bare skulle fortsette å være hjemme. Ble ganske frustrert da, men!

Utover kvelden økte smertene noe voldsomt på. 6-8 min mellom riene og nå måtte jeg puste meg gjennom dem. Sambo ordnet med varmeflaske og diverse som lindret godt... Kl 11 ringte jeg føden og sa at nå må jeg få komme inn, sa at jeg ikke ville være hjemme lengre. Fikk akkurat en ri når jeg snakket med jm i tlf og hun sa at jeg bare skulle komme. =)

Ble undersøkt kl 11,30 og hadde da 3 cm åprning og lillegutt sto VELDIG langt nede. Det ble også konstatert sterke og gode rier så dette lovet bra sa jm. Jeg satt meg i dusjen og var der til klokka ett, og det fungerte greit denne stunden... Men ville legge meg ned nå, så lå i senga under takene. Smertene var skikkelig vonde nå, så lystgassen var fin å ha!

Kl 0200 ble jeg undersøkt på nytt og ingenting hadde skjedd. Skikkelig nedtur! Jm sa at grunnen var at han lå skeivt på den der mormunnen(?), iallefall den der som skal utvide seg. Ble ganske deppa, men hun skulle sette akupunktur for å prøve å rette den opp. Som sagt så gjort, og guri malla for en effekt. Riene kom nå med 3 min mellom rom kl 04 ba jeg om å få bli undersøkt. Sa til sambo at NÅ måtte det ha skjedd noe! Og yes 4 cm og lillegutt enda lengre ned, så epiduralen ble dermed avslått. (hadde tenkt å ta det om det ikke hadde skjedd noe mer nemlig). Åh herlighet hvor vondt det var nå. Jeg lå der som en nålepute og supte lystgass for harde livet! =)

Kl 06 var det 7 cm åpning og nå ville jeg ha en pause så de bestillte epidural. Anestesien knota sånn med å få satt den, hun stakk feil først nemlig. Og jeg lå å ventet på at den skulle virke. Kl 07 skrek jeg "skal snart dne der forbanna driten virke??" Jm sa at den ikke hadde fungert og hun beklaget så masse. Jeg var så fortvilt og bare ba om å bli operert.. (hehe). Jm skjønte at jeg var sliten og tok nå vannet og hun og en jm student løftet meg over i en fødekrakk. Det hadde effekt for å få full åpning.

Kl 0730 begynt jeg å trykke. Følte jeg trykka og trykka, men den ungen kom liksom aldri. Jeg var så sliten! Men endelig kom han da=) kl 08.18 den 5 oktober (8 dager på overtid) meldte lillegutt sin ankomst. =)

Vi er bare glade og lykkelige over at fødselen er vel overstått, men det var en stri tørn! Jeg tror jeg hadde hatt en bedre opplevelse om epiduralen hadde fungert, fordi det ble sånn ned tur når den ikke gjorde det... Ellers måtte jeg sy 4 pynte sting som hun kalte det...

Vitale mål: 3225 gram og 50 cm lang:) Og selvsagt verdens nydeligste;)

Det er helt fantastisk å bli mamma, gled dere masse:)))

klem fra

 

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Gratulerer med gutten! Stemmer nok det alle sier; å føde er hardt arbeid! Men det greide du fint=) Kos deg med bebisen din!

[Skurvelurven]

Gratulerer så mye:) Endelig fikk du gutten din:)