Dere som er diabetikere.. Ammer dere?

[Annie Bailey]

Har ikke tenkt å starte noen debatt om amming/ikke amming, men leste i sommer en artikkel i bladet diabetes om at dette var vanlig å ha problemer med hos diabetikere. (så det er dette jeg lurer på)

 

Jeg har som dere sikkert vet to barn.

Det tok to mnd før jeg fullammet første og nå er nr 2, 11 uker og jeg har fullammet i litt over en uke. Om det virkelig har løsnet vet jeg ikke.

 

Jeg har egentlig et veldig sterkt ønske om å amme så det er derfor jeg ikke har gitt opp og denne gang har jeg jo visst at det vil gå om jeg bare ikke gir opp.

 

Har snakket med ammehjelpen flere ganger og ei dame bekreftet at diabetikere hadde ofte problemer med å komme igang pga at det tok mye lengre tid før melka kom og at barna ofte hadde dårligere sugeteknikk.

Min første klarte ikke å suge skikkelig, men det klarte nr 2.

Melka har kommet tregt igang begge gangene, men når jeg først var igang med min første gikk alt veldig greit. (ammet i 17 mnd)

 

Er lytt nysgjerrig på hva deres erfaringer om dette er.

[Anonym bruker]

Jeg ammer.

Hadde litt startproblemer da... Gutten havnet på barneavdelingen pga lavt blodsukker, så kom ikke hetl i gang de første tre dagene. Da vi endelig kom igang skjønte han ikke helt hvordan han skulle suge, så måtte bruke brystskjold i fire uker. Jeg hadde mer enn nok melk, og den kom fint i gang, ingen problemer med at det tok tid. På barsel kalte de meg dagros, for det kom så mye så fort!

Er så og so ferdig med amming nå, etter 8 mnd, bare pes med biting, kloring og tydelig lite interesse..

[Gjest]

jeg hadde ingen problemer med amming og kom greit igang... ingen som sa da at det kunne være et problem for diabetikere :-)

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg har fullammet 3 barn i 6 mnd hver, og ammet alle til de var minst 1 år. Hadde masse melk fra dag 1 alle gangene, og fikk aldri vite at dette skulle være noe problem. Så heldigvis, fikk aldri vite at amming skulle bli et problem og det ble det heller ikke.

 

Tror imidlertid at det å skille mor og barn etter fødselen, som de gjør på enkelte sykehus, er svært uheldig i forhold til amming. Jge fødte de 2 første på et sykehus hvor jeg fikk ha barnet hos meg hele tiden etter fødselen. Med nr 3, som ble født på et annet sykehus med andre rutiner, bad jeg om å få beholde barnet hos meg etter fødseln da også og det gikk fint - og amming kom flott igang umiddelbart.

[diabetikermor]

Hei!

Visst ammer jeg, men knerten krever mer enn det jeg har å gi, så han får en del i tillegg, også. Har ikke satt meg noe mål om å fullamme han, det er greit å kunne gi flaske for andre, da blir han ikke så avhengig av meg. Vi har begynt med grøt også, blanda med sviske. Men han foretrekker puppen, altså, og han blir litt sur og sint når den er tom.

 

Jeg har heller ikke hørt at diabetes i seg selv skal ha noe å si for ammingen. Men det kan være noe i det at adskillelsen etter fødselen ikke er bra, kanskje. Nå med sistemann var jeg stort sett sammen med ham det meste av tiden, selv om vi formelt sett var på to avdelinger. Jeg kunne jo være så mye jeg ville hos ham på neonatal-avdelingen, og på slutten var han på besøk på barsel hos meg. Men det ble en del vandring mellom avdelingene, for begge hadde sine rutiner som skulle følges.

 

Håper ellers det går bra med dere!

[Gjest]

Jeg ammer.. nå er det ikke så lenge siden jeg fikk da, 8 dager siden. Melka kom fort og har masse, mer enn hun har behov for nå :-)

[Annie Bailey]

Heisann diabetikermor. Koselig å se at du også tar deg en titt innom her av og til.

Er ikke så ofte jeg er her lengre. (noe som er helt naturlig når magen er tom. hehe)

 

Denne tråen hadde jeg helt glemt at jeg hadde skrevet...

 

Men jeg kan jo fortelle at jeg har hatt nok melk siden han var ca to mnd og jeg fullammer fortsatt. Lillebror er 5 mnd denne uka og jeg har egentlig planer om å fullamme en mnd til. Syns det er så lettvint slik, og så lenge det ikke er behov for noe annet så..

Og gutten er stor. 9,5 kg. Har i ca en mnd brukt de nest største bleiene pga sinnsykt store lår...

så jeg fikk en stor gutt i sommer, men han skal nok være stor for han slutter ikke å vokse ihvertfall :-)

Dia.legen min mener at str hans ikke hadde noe med min diabetes å gjøre. Han tror mine barn ville ha vært store uansett.

 

Trodde aldri jeg kom til å si dette i sommer, men jeg blir trist med tanken om at jeg snart ikke har baby mer.

Så kanskje jeg kommer inn hit igjen med ny spire i magen. Alt gikk så veldig bra siste gangen også.

Men den avgjørelsen må vi være to om å ta ihvertfall... Det er en stor jobb (syns jeg ihvertfall) å gå gravid med diabetes...

[diabetikermor]

Hei, Brummelise!

Jeg er ikke så ofte innom her lenger, men jeg blir glad når jeg ser nicket ditt - vi er jo på en måte gamle kjente Har du funnet et annet forum som er bra?

 

Jeg hadde 1,7 i går kveld og var helt borte vekk. Rommet begynte å svirre rundt, og jeg var nær ved å besvime. Fikk hjelp av svigerfar og svogeren min som var der, men synes sånt er skummelt, ikke minst fordi jeg satt og ammet babyen. Det tok en stund før jeg var helt med meg selv igjen, er på en måte ved siden av meg selv og får med meg deler av det som skjer, uten å kunne gjøre mye fornuftig. Etterpå er jeg helt svett, og det prikker rundt munnen. Slike episoder skjerper meg til å bli flinkere til å måle blodsukkeret... Er mye alene sammen med barna på dagtid, så da må jeg jo være spesielt forsiktig.

 

Gutten min er også bra stor, forresten, var 8 kg på 4 mnd-kontrollen. Rund og god og alles gullklump.

 

Så du leker med tanken om flere? Jeg føler meg bra ferdig med å gå gravid, men man skal jo aldri si aldri.

 

God jul og godt nytt år!