hjelp for å få keisersnitt

[Anonym bruker]

fødte en sønn 14.12.06.

 

Det var et hardt og tungt svangerskap.sønnen min låg i press over lengre

tid,var inne flere ganger ettersom jeg hadde så nedpress,men føler jeg

ikke ble hørt.

Vannet gikk,fikk beskjed om att det var rier og att eg ville fø i løpet av

natta av legen,men når jordmora kom så var di ikke gode nok.stoppet opp og

ble sent hjem,ble dårligere på kvelden igjen,fikk da overnatte for å se om

det tok seg opp og for å vær på trygge siden,men neste morning var det

ikke skjedd nok,så ble sendt hjem etter å ha gått et døgn med vannavgang

og sterkt nedpress.

kom inn på kvelden igjen me smårier,ble sendt hjem igjen men så ringte di

att di hadde fått svar på blodprøvene,det var høyt hoss meg så måtte

settes igang.

Kom inn og ble satt igang med en modningspille i underlivet,det tok ikke

lange tida før smertene kom.Låg konstant med smerter uten mellomrom mellom

riene.

ville opp å stå,men det fikk jeg ikke,men føyk opp til slutt på gulvet

selv og kastet opp så det sto etter.

 

Hadde store problemer,men føler jeg ikke fikk god nok hjelp.syns jordmoren

var direkte litt småspydig med komentarer av og til,nesten så hun ble sint

for hun ikke syns jeg samarbeidet.Men hadde virkelig store problemer med å

få han ut,var en stor unge.+ riene låg konstant.

 

Etter mye mas på lege om epedural så kom hun endelig til slutt,men dette

var det verste.

Ble stukket tre ganger feil med epeduralen i ryggen.følte den gjor ingen

nytte.di sto lenge å diskuterte å eg ba om å få presse, jeg måtte,fikk til

svar ja så press da.presset og presset men slet veldig.Di tilkalte lege og

sto en stund og diskuterte,mensjeg låg å presset for harde livet i

panikk.Til slutt kom han endelig,men hode hans var langt og stort pga

presset,så fikk noe sjokk når jeg såg han.

viste seg og att jeg hadde revnet veldig mye og endatil sprengt en muskel

i endetarmen.

ble sydd og låg på overvåkningen i timesvis.ingen kontakt med samboeren.

Han fikk komme senere etter flere timer med sønnen vår.Han var også

skuffet da han følte han bare ble skyvd til side under fødselen,ikke var

til noe nytte.litt skremt med opplevelsen,viste lite hva som var skjedd

med meg+ veldig skuffet for att han ikke fikk klippe navlesnoren,så han

hadde sett frem til.

Dette har preget han og i ettertid.

 

Dagen etter kom sønnen min på overvåkningen ettersom hode gikk ned og det

var smerter for han.

 

jeg selv hadde også smerter etter fødselen,sterke press i rygg/nakke og

sterk hodepine.

 

kunne ikke gå noe,da gikk jeg i bakken,fikk masse tabeletter for å få ned

hodepinen og presset,men føler ikke noe hjalp.Låg inne 4 dager,slet me å

gå pga det store presset i hodet og nakke.

 

ba om hjelp ettersom det var så intenst og var redd når jeg skulle reise

hjem med sønnen min,var hjemme men var mest sengeliggende ettersom jeg

gikk så lett i bakken,satt å ammet sønnen min,skulle reise meg me han og

datt me han,gikk heldigvis bra ettersom han for i sofaen og fikk berget

tak i han.ringte men følte eg ikke fikk noe hjelp.Ikke før min mor ringte

flere dager etter ,ganske så fortvila og sint etter att hun såg smertene

jeg gikk med,alt dette var pga epeduralen så ble stukket feil og sev veske

i ryggen og la seg som press i hode.Fikk komme inn med engang da hun

ringte,veldig mange dager etterpå,å di stakk opp i ryggen.

 

det kom seg endelig,men har forsatt endel småsmerter i ryggen,om det er

etter det vet eg ikke,men føler det + att jeg har store problemer med

underlivet etter alle stinga og etter att ene muskelen i endetarmen

revnet.Sliter me å klare å presse og gjør ifra meg.

 

Føler mye av dette kunne vert unngått.

burde sjekket mer me sønnen min som låg i press,hjelpt meg tidligere når

det gjelder før fødsel ,henvente meg mye til dem(ettersom jeg følte selv

dette ikke ville gå bra).også mer hjelp etterpå og ikke fornøyd med

behandlinga.

 

Har fått stor fødselsangt,har lyst på flere barn,men er livredd,så jeg

tørr ikke.

tror heller ikke jeg vil klare det ettersom jeg ikke klarer å presse

skikkelig når jeg er på do.+ redd att denne opplevelsen skal ødelegge for

neste fødsler og dukke opp under fødselen.Tørr heller ikke ta

smertestillende ting etter epeduralen jeg fikk helt i slutten av fødselen

som ikke hadde noe virkning syns jeg.

 

fødsel er blitt en stor skrekkopplevelse for meg å jeg vet me sikkerhet

jeg ikke ville klart en til.

 

tror dere de er mulighet for å få keisersnitt skulle jeg bli gravid igjen?

Jeg er blitt livredd og fått angst i ettertid fra denne fødselen og er så lei meg,for viss jeg ikek får det så tør jeg ikke få flere barn,selv om jeg gjerne ville hatt et barn til.

[grivid m/nr.2]

Høres ut som du er en god kandidat for å få ks neste gang, tror nok ikke det vil bli noe problem...

Hvor fødte du?

Jeg hadde ikke så traumatisk fødsel, men revnet også helt. Sliter litt med endetarmen ennå. Og nå går jeg å venter på samtale med overlegen på sykehuset for ks samtale. Skal ha en gutt i februar. Hørtes ut som det skulle gå i orden, er fast bestemt på at jeg vil ha ks. Orker ikke den vonde ettertiden en gang til. Bedre med opperasjonssår i magen enn i rompa, pluss at jeg ikke vil risikere å bli inkontinent...

Du hadde jo veldig mye annet å stri med også, ser ingen grunn til at du ikke skulle fått ks neste gang.

Snakk med legen din om dette på forhånd, han/hun kan presse litt på for deg også.

Lykke til =0)

[Anonym bruker]

Håper virkelig det,har sendt brev om hvordan fødselen gikk også å mulighetene for å få de innvilget.ettersom jeg ikke tørr få flere viss jeg ikke får keisersnitt.har satt seg som en skrekk hoss meg å syns det er leit skal sønnen vår bli enebarn,bare fordi jeg ikek tørr føde igjen,babysyk nå allerde,selv om gutten min bare er 10 mnd.Men føler liksom jeg vil ha svaret,for jeg tørr ikke føde igjen.Tror selv det ville endt med hastekleisersnitt såtilfelle som er mye verre.me tanke på angsten min og att når jeg er engstelig redd så samarbeider jeg ikke+ me tanke på bare de og presse,er jo blitt sviktet der og.jeg fødte på haugesund sykehus,men må si eg er skeptisk til dem igjen

 

["gullet"]

Kan ikke skjønne annet enn at du får KS, så ikke vær engstlig for og få flere barn.

 

Virkelig trist at du hadde en slik dårlig fødselopplevelse, d r virkelig ikke unt noen. Stakkar deg.

 

men be om og få bli hensvist til samtaler med jordmor på sykehuset for og snakke om angsten, tro meg, det hjelper :-)

 

Ingen som kommer til og tvinge til og føde vaginalt, de kommer til og be deg veie for og imot, men d r jobben deres, de kommer ikke til og tvinge deg.'Så vil du ha KS så får du det.

 

Håper virkelig det ordner seg for dere.

 

I tilleg til at jeg selv nå har fått innvilget KS, så har jeg også skrevet ei liste som de har fått på sykehuset, om hvordan jeg opplevde alt og hvordan jeg da IKKE vil at det skal være.

Og den skulle de ta hensyn til, da de ønsker jeg skal få en best mulig opplevelse.

 

Bare så synd at det finnes jordmødre som er skikkelig ........(finner ikke ord nok), enkelte skulle aldri fått vært det.

[Anonym bruker]

tror nok mye av det att fødselen ble sånn var att eg ikke sammarbeidet godt nok heller under fødselen pga fødselsangsten,derfor ble det slik,men også fordi den jordmoren følte eg hadde ingen forståelse,husker hun var spydig og frekk å når eg sa under fødselen att eg klarte ikke mer osv så svarte hun bare spydig tilbake du er helt vekke du nå og smålo.

 

samboeren fikk jo heller ikke vite hva som var skjedd med meg,ble ført ut rett etter fødselen i halv 6 tiden og i 3 tiden fikk eg møte han igjen,så han fikk ingen god opplevelse han heller,så har endelig han som støtter meg me keisersnitt neste gang også.

 

eg ville det litt første gang og,men ble pratet vekk,var ikke snakk om å nevne keisersnitt engang når eg gikk gravid med han.Men vet att nå kommer eg til å stå på for å få det etter att første fødselen ble så den ble.

 

så er utrolig godt å høre att jeg kan få flere av dere og att eg bør kunne få keisersnitt.Jeg er ikke særlig flink å snakke for meg,heller ikke samboeren,men kommer ikke på tale me envaginal fødsel igjen etter denne opplevelsen.Kommer til å gå å grue meg hele veien helt til eg får svar ja til keisersnitt.

 

legen min vet eg det ikke er vits å snakke me,han er veldig gammeldags,skal mye til att han skriver ut noe og kan tenke meg han ikke er noe for keisersnitt,men kommer til å kontakte jordmor veldig tidlig for samtaler å håpe eg finner en forståelsesfull.Gjør alt for å få det innvilget.

så vi får bare håpe det går i orden.

 

tror eg kommer til å be om å få pratet med legen som sydde meg etter fødselen,som jeg var til 6 ukers kontroll til og som kom under fødselen og når problemene oppsto.Han var utrolig koselig å sa på 6 ukers kontrollen att eg ville nok bare kansje kunne føde normalt igjen,men det måtte vi se på.men han var den eneste forståelsesfulle der inne følte jeg.

[XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII]

Du har en ganske god grunn til ks!! Og kan ikke skjønne at du ikke kan få det!! Så jeg ville startet prøvinga og på første kontroll sagt til lege at du er interressert i ks. Fortelle også grunnen, hjelper å ha en forståelsesfull lege til å støtte deg..