Min historie: Nicolay blir født! Laaaaang!!

[Ladybug~N&E]

Hele herligheten startet onsdag 29/8, 37+6 uker på vei. Var på kontroll hos jordmor, fikk målt magen og hun så at sf-målene ikke var blitt noe særlig høyere enn de var 4uker tidligere. Hun ville ha meg til ekstra kontroll på sykehuset og jeg fikk time dagen etter kl. 13.00.

 

Torsdag 30/8

Troppet opp på fødeavdelingen kl. 13.00 som avtalt og blei lagt til registrering. Fosterlyden var fin, hadde et par kynnere og alt var bare velstand. Skulle så inn til legen og hun foretok en ultralyd. Fosteret var lite mente hun, ca. 2,5 kilo. Men ellers var alt bra. Blodgjennomstrømninga i navlesnoren og morkakefunksjonen var bra. Siden jeg var så langt på vei ville hun gjerne kjenne på meg om jeg var moden. Hun fant 3cm åpning og strippet meg i tillegg. Fikk beskjed om å komme dagen etter, med bagen, her skulle det fødes!! Fikk litt panikk. Gikk noe fort da det enda var 16dager igjen til termin! Men panikken forsvant fort og blei erstattet med glede! Endelig skulle vi få treffe han som vi hadde ventet så lenge på!

 

Fredag 31/8 Den store dagen!!

Kl.09.00 ankom vi sykehuset. Blei lagt til registrering. Fin fosterlyd og ingen rier.

Kl.10.00 blei vannet tatt. Gud for en ekkel følelse!!

Kl.11.00 blei jeg satt på drypp.

Lå og ventet på rier, pratet med samboer, han var mer redd enn det jeg var. Leste Se&Hør og spiste boller.

Kl.12.00 fikk jeg første rie, som jeg kjente hvertfall. Tok ikke lang tid før det begynte å gjøre vondt!! Jeg fikk lystgass og samboer masserte korsryggen min! Etter en time med sterke rier uten pause, hvor den ene rien avløste den andre og jeg var konstant spent i kroppen, så måtte jeg på do. Jeg må bæsje!!! ropte jeg. Er du sikker på at det ikke babyen som presser på da?? Ja jeg må virkelig bæsje! Jordmora ga seg og jeg fikk med drypp og belter og hele sulamitten inn på do. Jeg satt og gjorde mitt og jordmor spurte igjen om det ikke bare var babyens hode jeg kjente. Ja det lukter dritt her ihvertfall sa jeg, så regner med det er bæsj som kommer og ikke noe baby. Fikk gjort det jeg skulle og kom meg i seng igjen. Jeg kunne imidlertid ikke ligge stille så de mistet fosterlyden hele tiden fodi beltene sklei unna. Lillemann fikk elektrode på hodet sitt i stedet.

Kl.14.40 Nå blei det enda mer vondt! Mer intenst!! Jeg supte lystgass i store mengder og blei belønna med at magesekken vrengte seg og jeg kastet opp i vinkler. De sjekket åpning og den var nå 5cm. Og da feiget jeg helt ut og tagg om epidural. Gråt litt til og med. Jeg som var sååå tøff i trynet før jeg kom inn. Epidural nei! Her skulle naturen få gå sin gang! Åpninga blei sjekket på nytt før epiduralen blei bestilt og da var den 7cm.

Kl.14.50 var åpnigen 9cm og en liten kant igjen. Så startet denne berømte trykketrangen... å himmel det var sykt. Jeg MÅTTE presse. Akkurat da var det vaktskifte og ei ny jordmor kom inn... Hvilket jeg ikke registrerte med en gang, for jeg lå lullet inn i min egen boble av selvmedlidenhet og hadde det forferdelig vondt. Trodde jeg skulle dø og ba om å få lov til å slippe, hvertfall få en pause til dagen etter. Jordmora presenterte seg og sa: Hei jeg heter Merete og jeg er jordmor. Nå skal vi to jobbe i team og det første du må gjøre nå er å slutte å hyle og konsentrere deg om å puste, så skal jeg hjelpe deg med resten! Hun var veldig autoritær men alikevel så mild i stemmen. Endelig våknet jeg og fikk somlet meg over på ryggen! Åpningen var nå 10cm og epiduralmannen som hadde kommet i mellomtida måtte bare snu i døra. Jeg hadde gått fra 4-5cm til 10cm på 30min. Det var på tide å få baby gitt;) Jeg kjente urkvinnen i meg våkne og resten gikk kun på instikter!

Kl.15.00 fikk jeg endelig begynne å presse. Det var deilig det!! Det var jo bare blåbær i forhold til åpningsriene! Så deilig å få jobbet med riene. Gjorde mindre vondt da. Den kommende pappaen var snill og god og hjalp meg opp i sittende da jeg skulle presse og holdt oksygenmaska for meg mellom riene. Jeg presset som en idiot og kjente hodet komme lenger og lenger ned. Det værste var at det føltes ut som om klitorisen hadde planer om å eksplodere og det svei godt i åpninga!!!

Jeg både tisset og bæsjet på meg, enda jeg hadde vært på do tidligere. Jeg stønnet, gryntet, ropte, bannet og trykket til 20 i stil!!! Jeg fikk krampe i lårene etter hver rie og hadde en pleier på hver side som masserte beina mine i mellomtida. Så der lå jeg da.... Med beina rett til værs, et lite hode stikkende ut mellom dem, rautende som ei ku, lilla i trynet og med håret i alle retninger og småpresset. Måtte passe på at han ikke skled tilbake da jeg endelig hadde fått han så langt ut. Og der blei han stående..... jeg var visst altfor trang sa jordmor, i tillegg hadde det gått så fort at det hadde ikke rukket å bli ordentlig tøyd der nede. Der blei han stående i 4-5pressrier før jordmora fikk «brettet» åpningen rundt hodet hans. Og så, kl. 15.48, presset jeg for siste gang og min lille vakre sønn skled ut av meg. Jeg fikk han ikke opp på brystet med en gang for navlesnora var altfor kort til det. Pappan fikk klippe over og så fikk jeg han på brystet! Akkurat da sto tiden stille og jeg kunne ikke se meg mett på dette klissete, blodige vesenet som lå der og hylte. Det første han gjorde var å nyse på meg!! Morkaka kom uten at jeg trengte å gjøre noe. Den bare skvuppet ut. Pappan fikk overta mens jeg blei sydd. Revnet ikke men fikk en liten rift på utsiden som trengte et lite pyntesting. Vi fikk servert saft i stettglass og det norske flagg på sølvfat og samboeren fikk mat mens lillemann blei målt og veid.

 

De vitale målene var 2610g, 49cm og 32cm rundt hodet

Det tok ca 4timer fra begynnelse til slutt. Åpningsfasen tok 3 timer. Gikk fra 4 til 10cm på 30 min og jeg presset i ca.50min.

 

Som en avslutning må jeg bare si at dette er noe av det mest fantasiske jeg har vært med på! Noensinne! Ja det gjorde vondt og ja jeg trodde jeg skulle dø! Men da jeg var ferdig presterte jeg å si: var dette alt??? Fikk noen blikk da ja;) Sånn som jeg hadde hylt og skreket!

Det var lettere enn jeg trodde og den følelsen man sitter igjen med etter å ha født sitt eget barn med en lyst, styrke og kraft man ikke trodde man hadde er helt fantastisk!! Jeg gleder meg sykt mye til neste jeg skal føde!! Her blir det småsøsken ja! Forhåpentligvis;)

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Så herlig! Artig skrevet, jeg ser for meg hele greia med lilla ansikt, strittende hår og hyling...=) Gratulerer med gutten!!

[Skurvelurven]

For en fin historie! Håper dere koser dere masse med prinsen deres:)

[♥Rime♥]

Hehe skikkelig morsomt skrevet, satt her og lo med tårer i øynene

Ja det er virkelig fantastisk å føde sitt barn

Gratulerer så mye!

[aevum]

Flott historie! Morsomt skrevet!

 

Gleder meg til fødselen!

[Gjest]

utrolig morsom historie!! holdt på å le meg ihjel!!