Hvor mye deltar din partner?

[Gjest]

Hei!:-)

 

I de sene nattetimer sitter jeg å funderer hvor mye deltar andre sin partner, og hvor mye forventer du??

 

Da har jeg stilt spørsmålet, så kan dem av dere så vil svare meg på det:-) hadde vært hyggelig med noen svar da...

[ikø29]

hei:-)

Jeg vet ikke helt hva du mener med "deltar?" Jeg leser det som å være med?!?!

Min partner deltar mye. Vi fikk beskjed i fra legen om å være sammen om alt fremover noe vi har vært.. Det har tatt litt tid før vi kom dit vi er nå men her er det full støtte og det er jeg er svært glad for. Det har hjulpet meg på den måten at jeg har tro å at det kommer til å gå bra og det er ikke så mange dårlige dager for tiden. Vi bare er veeeeldig klar for å komme i gang :-)

 

 

[Gjest]

Deltar, kanskje det riktige orde i dette sammenheng er "å være med":-) Høres bra ut slik dere har det. Jeg som nevnt tidligere ( i et annet innlegg) hadde virkelig trodd at vi skulle komme nærmere, om ikke nærmere være mere støttende.

 

Neida, min samboer har gjort det slik at i mitt stille sinn lurer jeg på om et barn å sette til verden i vårt forhold. Når han er så lite støttende, vil det forandre seg med et barn. Tvilsom i mine øyner, tror en dreger med seg de samme problemene.

 

Jeg føler meg lurt opp i "noe", uten at jeg kan definere helt hva det er. Jeg føler bare at han ga utrykk for så mye glede og ønske om en baby, på den fronten har jeg kanskje forholdt meg mer rolig ovenfor han..da jeg har vært redd for resultatet etter en laparoscopi. Noe som ga gode resultater, skal starte på pergotime- just in case mine egg ikke modnes helt, selv om jeg har regelmessig mens....

 

Etter denne lap. har alt vært en nedtur. Føler meg som en idiot!! eller lurt...

[ikø29]

Det høres ut som om dere bør sette dere ned og snakke litt om dette.... Jeg har gode erfaringer med lange og sene middager med vin til. En løser opp stemningen litt og det blir ikke sånn: "Vi må snakke sammen.." det siste der skremmer de fleste menn laaangt bort ;-)

 

Det er en følesesmessig karusell det her å få barn. Iallefall når det ikke går etter planen. Jeg tror vi har hatt godt av denne tiden fordi det har ført oss mer sammen. Han var ikke så ivrig på å få barn da jeg begynte å snakke om det men nå er vi på samme planet :-)

 

Når du sier at du lurer på om det i det er lurt å sette et barn til verden er det viktig å være ærlig med deg selv. Er det slik at du vil ha barn for enhver pris eller er det slik at du vil at din samboer skal være far til dine barn for enhver pris...?...

 

 

[Gjest]

Jeg tror og at vi må sette oss ned å ta en snakk om dette, enig med deg der:-) Jeg har vært uten p-pille i ca 11 år..uten at det har skjedd en befruktning. Har hatt et lengre forhold bak meg på ca 7 år, har hatt mange andre partnere. Er nå sammen med min kjære på 4 året.

 

Vi begge ønsker barn. Jeg mener at det er ingen menneskerett å få barn, så derfor kan jeg ikke på den måten si at jeg ønsker meg et barn for enhver pris. Et barn som er kommet til verden av meg, vil få omsorg for enhver pris:-)!! Jeg har ingen stor familie, og er avhengi av at han vil og kan stille opp for meg/ baby.

 

Det er slik at jeg følte vi hadde snakket ut det med å få barn, følte jeg hadde forståelse for hvor stor hans ønske også er. Han ble så veldig sur på meg da jeg måtte avlyse lap for andre gang pga det ikke passet med min jobb. Mente at jeg nølte( noe jeg ikke gjorde), og at han følte det gikk på hvor vidt jeg var glad i han.

 

Så kommer vi til den store dagen, nervene mine kom plutselig uten forvarsel..hadde følt meg helt avslappet til jeg plustselig satt der på sykhuset. Følte meg ensom og forlatt, gledet meg skrekkens til å komme hjem igjen til mannen jeg er så ubeskrivelig glad i. De første timen alt såre vel...men så driter han som sakt i meg fulstendig.

 

Ene natten ligger jeg på sofan, andre dagen prøver han alt for å sette igang en krangel- uten hell. I går uten forvarsel, ba han meg om å være flyttet til han kom hjem igjen. Plutselig forandrer han humør, drar å leier film, og kjøper go mat.

 

HVa skjer?? Jeg føler meg som null og niks, dessuten blir jeg sjokket over at han kan ønske å kaste meg ut i en sådan situajson..Ja, jeg blir skeptisk. Vil et barn skal oppleve et mest mulig harmonisk hjem. Ikke et par foreldre som ikke evner å ordne opp. Sist men ikke minst at vi ikke kan stille opp for hverandre når det gjelder, uten betingelser- bare med den eventuelle kjærligheten vi burde ha for hverandre.

 

det ble mye bla bla:-)

[ikø29]

Unnskyld for at jeg sier det, men han virker ikke helt stabil han mannen din!!! Det går jo ikke an å kaste noen på dør for så å late som om ingenting har skjedd!!! Det er heller ikke særlig gode tegn at han prøver å få i gang en krangel...

Jeg blir alltid skeptisk til den type oppførsel og tenker hva er det neste. Når han er i stand til å be deg flytte ut vet en ikke hva han kan finne på. Jeg mener det er det aller dårligeste og værste en kan si i et parforhold. Når de ordene er sagt kan en ikke ta de tilbake.

 

Jeg deler din oppfatning om at det ikke er en menneskerett å få barn. Videre fortener barna, som du sier, å vokse opp i et mest mulig harmonisk hjem.

 

Uff, det høres ikke bra ut det dere går igjennom.... Har det skjedd før eller har det toppet seg i det siste?!?!