Hva gjør dere når "alle" blir gravide??sliter litt...

[miss 80 høygravid-ks 23.1.09]

Hei!

Vi har vært igjennom to negative ivf nå. Er litt på vent nå. Har vært lite aktiv her inne, men har lest mye om dere!

Jeg kjenner at jeg er langt nede i kjelleren nå. Føler at alle rundt meg er gravid, og kjenner at jeg ikke klarer glede meg på deres vegne. Føler meg som en drittvenn som ikke klarer det, men vet ikke hva jeg skal gjøre.

Sitter mye å bare gråter, og føler at jeg aldri skal klare å komme meg opp igjen. Dette er ikke likt meg, jeg pleier å være bli og fornøyd, så jeg vet ikke hvordan jeg skal håntere dette!!!

Noen som kan ha noen ideer eller erfaringer som de vil dele, for jeg trenger virkelig noen råd....

 

klemmer til dere

[Gjest Bjørnen Collargol]

Den situasjonen du sitter i nå er det mange her inne som kjenner seg igjen i. Alle har vel hatt sine perioder hvor de har gråtet mange bitre og såre tårer og missunt alle som er gravide rundt en.

 

Det er egentlig ikke så mye annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp, prate med mann/samboer og kanskje noen annen som er gode å prate med.

 

Jeg har etterhvert funnet ut at det beste for meg er å øse all innestengt kjærlighet ut på mine nevøer/nieser og barna til mine venner. Ikke like enkelt bestandig, men disse små kan jo ikke noe for at jeg ikke klarer å få egne barn og det er så deilig når de kommer og setter seg i fanget mitt og koser :-)

 

Dersom du føler for det så er det heller ingen skam å prate med en psykiater.

 

Håper du føler deg bedre snart igjen!

 

Klæm

[koseputa]

Kjære deg.

 

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, dette er virkelig en kjempetøff påkjenning på alle måter.

Vi har prøvd å få barn i litt over to år, og har nettopp vært gjennom et negativt ivf.

Jeg må også si at jeg synes det er kjempetøft når mine nære venniner forteller meg at de er gravide, har mest lyst til å legge meg ned å skrike..For det føles så utrolig urettferdig når jeg tenker på hva vi alle her inne må gjennom for å oppnå noe som de aller fleste tar som den største selfølgelighet.

Jeg har slitt med mange tunge, negative og bitre tanker, og de dukker fremdeles opp med jevne mellomrom.

Men jeg har blitt flinkere til å tenke positivt, være takknemlig for det jeg faktisk har. Jeg er frisk, jeg har en fantastisk samboer som er veldig glad i meg, gode venner , og en snill og fin familie.

Vi har fortalt om vår situasjon til vår nærmeste familie og noen få gode venner, og det er jeg veldig glad for, støtten og oppbakingen vi får fra dem er fantastisk god å ha med seg i denne vanskelige tiden.

Jeg har også tenkt mye på at barn skal vi ha uansett, og vi ønsker gjerne å adoptere, selv om også det dessverre er en lang og tung prosess.

Eter at vi fikk beskjed om at jeg ikke kunne få barn på vanlig måte, satt jeg mye å tenkte og grublet, jeg murte meg litt inne, og grudde meg veldig for å ha konakt med venniner som hadde barn eller ventet barn.Jeg satte på en måte hele livet på pause..

Men nå prøver jeg å være mest mulig i aktivitet, trener mye, lager middager til familie og venner, går mye på besøk, passer herlige tantebarn og prøver å leve i nuet.

Det kommer dager som er ganske så svartmalte, men vi MÅ bare håpe og tro på at en dag skal vi og bli foreldre.

Ønsker deg lykke til videre i denne prosessen.

God klem til deg

[miss 80 høygravid-ks 23.1.09]

tAKK FOR GODE ORD JENTER. kjenner at dagen i dag er litt bedre, men jammen ikke lett dette her. Jeg skal prøve å tenke positive tanker, så håper det gode humøret mitt kommer igjen:)

Takk til dere begge:)

[Annelibe]

Så godt du beskriver dine følelser Bjørnen Collargol. Jeg tenker samme som deg når det gjelder å kose med andres barn. Jeg dekker min babybehov via andres barn jeg og. Det er kanskje det nærmeste jeg kommer babylykke i livet...

 

Jeg unner alle par barn, for alle ønsker seg barn og 90 % får barn uten problemer. Det hjelper ikke å gå rundt å være misunnelig på andres lykke. Det beste er å glede seg over andres lykke og ønske seg det samme!

 

Jenter, gled dere hver gang en venninne blir gravid!

Prøv å dele andres gleder og ta del i det! Selvom det kan gjøre vondt i perioder, så er det mitt beste råd. Det er slik jeg takler min egen barnløshet ved å ta del i disse små barnas liv og fungere som en tante :-)