Jeg er så trist..

[Mamma til 2 søte jenter]

I går fikk min bror og samboer tvillinger. Egentlig burde jeg være glad på deres vegne, men det er jeg ikke. I går gråt jeg noen tårer, fordi jeg synes det er så urettferdig. Alle andre får, men ikke vi. Jeg føler ikke noe behov for å besøke dem og synes jeg er slem som tenker slik. Men selvsagt skal jeg besøke dem, men det føltes nesten som jeg tar på meg en maske fordi jeg må og fordi det "kreves" at man må besøke dem når de nå har fått.

 

Vi har nå prøvd i 2 år, vet selvsagt ikke hvor lenge de ev har prøvd, men alle propper jo fram med gravide mager for tiden. Har mange venninner som også venter barn nå. Det hele føler jeg skikkelig urettferdig. Prøver å trøste meg nå med at jeg skal inn til utredning om 1 måned til, men synes det er vanskelig..

 

I dag dukket mensen opp 1 uke for tidlig - vet vi har truffet med eggløsningen denne gangen siden jeg plutselig har funnet ut denne måneden når den er, men har mye magesmerter rundt eggløsning, så kanskje det er noe galt ift det.... Mange tanker har jeg iallefall rundt det.

 

Off, takk for at du orket å lese...

[ikø29]

Kjenner meg godt igjen i det at "alle andre får det til.." Det tror jeg de aller fleste her inne gjør. Selv synes jeg ikke at det å treffe bana er det værste- det er når en etter en sier de er gravide. Det som topper det meste av min frustrasjon for tiden er alle de som spør om ikke vi snart skal ha barn. Det er det aller værste. Vi har fortalt til noen nære at vi venter på ivf men vi føler det ikke skal være allemannseie. Jeg har mange ganger vært på nippet til å rope det ut til ulike mennesker og har heldigvis klart å unngå det sånn noenlunde.. Det er ikke umulig at noen har reagert på min reaksjon men det driter jeg i. Folk flest burde vite bedre enn å spør noen som er rundt 30 om de ikke snart skal ha barn.

 

Håper du kommer deg på besøk til bror din. Hvem vet- kanskje har de hatt de samme problemene som dere???

 

Det eneste som er sikkert med oss her inne er nok at det går opp og ned med positive holdninger og ord..

 

Tvi tvi videre :-)

[Kakedeig]

Heisann.

 

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen. Jeg fikk mensen i dag, siste kuren med pergo nå, uten resultat. Blir kanskje greit å komme til videre utredning? Prøver å holde motet oppe, men det er ikke så lett, noe de fleste her inne helt sikkert vet.... Ser at det er tydeligvis er veldig mange som har endomitrose, noe jeg har en liten mistanke om at jeg kan ha. Får se hva som skjer nå, hadde jo vært koselig hvis det blir en kul på magen, men jeg er ikke så sikker på at jeg noen gang kommer til å oppleve det;( Men uansett; lykke til, og det blir nok koselig å møte barna til broren din!

 

[Gjest]

jeg har følt med på forumet i lang tid. Det er vel et typisk trekk ved mennesker at når andre får noe vi lengter etter sitter savnet vårt så dypt, at det stikker når andre får det "så lett" til det vi virkelig har lengtet etter.

 

Det betyr ikke at vi ikke unner den andre part det de ønsker seg, tvertom! Det er nok ingen menneskerett å få barn, men det hjelper så lite når ønske er så stort. Vi får trøste oss med hverandres go ord, og ekspertenes hjelp.

 

Lykke til! Keep the faith!:-)