Jeg hater å sitte på venterommet sammen med lykkelige gravide kvinner!!!

[anonimo & gullprinsen :o)]

Det er det reneste marerittet (

 

Etter 7 1/2 år og fire runder med IVF opplevde vi at jeg endelig ble gravid. Dessverre spontanaborterte jeg på en søndag (7+4). Var hos gynekologen min både mandag, tirsdag og torsdag før jeg ble henvist til sykehusets poliklinikk på kvinneklinikken dagen etter.

Møtte fastende og ventet i nærmere tre timer før vi kom inn. Rundt oss var det bare lykkelige par som skulle inn på ultralyd og de kom ut igjen med bilder av spiren/ spirene. Dette var ren tortur.

 

Hvorfor skal det være sånn???

[Anonym bruker]

Så leit at det gikk galt for dere :-(

 

Jeg er helt enig i beskrivelsen din av hvilke unødige belasninger man må utsettes for etter en spontanabort:

På vei til utskrapning etter ma har jeg stått i heisen sammen med ferske foreldre med sitt nyfødte nurk på vei til barselavdelingen, for deretter å sitte på venteværelset sammen med dem som har valgt provosert abort. De har helt sikkert gode grunner for valget sitt, men akkurat der og da er jeg en stor egoistisk klump som bare synes de er de mest utakknemmelige i hele verden...

[Nanna:-D]

Skjønner godt hva du snakker om. Det er ikke moro, og ikke lett. Når jeg ble tatt inn på sykehuset var heldigvis leger veldig omsorgsfulle (i allefall de flest a døm...) Så døm prøvde å skåne meg for noe.

 

Jeg måtte ha en prematur fødsel da jeg hadde en MA når jeg var litt over 13 uker på vei. Ble da flyttet til fødeavd. På en måte var det helt j... men på en annen måte var det litt godt. Det var lissom ett bevis på at det gikk ann, og at vi kanskje kunne greie det vi også...

 

Lykke til i den tøffe prossensen du\dere er inne i....

 

Klem

[mamamama]

Jeg tror det er minst like belastende for dem som har valgt provosert abort å sitte på venteværelset med dem som har mistet ufrivillig.

 

Rart at sykehuset ikke har brukt hodet litt mer med tanke på venteværelse/avdeling.

Dette burde absolutt vært separat.

 

En forferdelig belastning for alle parter.

[Gjest]

Jeg er enig med deg at det ikke føles bra å sitte sammen med lykkelige gravide når man har mistet. Men jeg har selv opplevd å være lykkelig gravid etter tre aborter, og har kanskje også virket like provoserende på folk som nettopp har mistet.

 

Så husk at kanskje den "lykkelige gravide" har en tøff forhistorie før hun er så heldig å sitte der. Det kan også være en trøst å vite at det oftest ender brat til slutt.

[anonimo & gullprinsen :o)]

Jeg unner alle å være gravide...

 

...men det jeg ikke liker er at vi må sitte på samme venteværelse!!!

Her har den sunne fornuft vært totalt fraværende og er det fortsatt :o/