Bare å vurdere dette er egoistisk av meg...

[nearie]

Jeg vurderer å reise fra barnet mitt i ett år etter h*n er født. Ta skoleåret som har vært planlagt til høsten i flere år. Det er veldig egoistisk av meg å i det hele tatt vurdere dette, men jeg er bare ung en gang. Og burde ikke barnefaren også være litt obs på hva som kan skje når man minst venter det, han kan jo ta vare på den lille i det året jeg er borte.

Men tror jeg ville savnet den lille veldig mye når jeg er borte, for ikke å snakke om sjalusien jeg vil føle av andre som håndterer barnet mitt mere enn meg, spesielt andre jenter på min alder.

Blir dratt litt i begge retninger jeg, og vet selv at det er slemt og egoistisk av meg å kreve så mye av faren, og å forlate min lille.

[Mammaen til Ina]

Dette er IKKE slemt ment, og synes det er din avgjørelse og bare din, men jeg skjønner virkelig ikke hvordan du kan vurdere det? Nå har jeg ikke barn på jorden, men har en i himmelen og er rimelig sikker på at jeg hadde savnet henne etter 2 minutter! men igjen, dette er DIN avgjørelse! Husk at det er mange fedre som aldri viser seg for barnet noen gang, det er vel verre enn et år. Men synes du skal tenke deg om, det er et STORT valg!

[Frøken Fjong og Prinsene]

Ehm...reise fra barnet ditt? til ett annet land eller annen by da eller?:S

[♥Mammatil3små♥]

Hmm,.. JEG personlig ville aldri vurdert å reise fra babyen min i 1 år... Mn d er jo opp til hver enkelt å bestemme... Tror kanskje du må vente med å bestemme deg til etter babyen er født... Mye som forandrer seg...

[Incinta - snart]

du må jo ta ansvar for det barnet du sitter til verden. "man er bare ung en gang". det skulle du jo tenkt på før du fikk barn.

 

hvorfor ikke ta barnet med deg dit du skal?

[BarnNr.4 :)]

Jeg ble gravid når jeg var 15, og jeg tok ansvar for det. det var sååå mye som jeg hadde lyst å gjøre... jeg hadde planer om å gå skole, og jobbe osv, men jeg prioterte heller shnuppa mi, og ho e no 3 år, og hadde jeg reist fra ho hadde ej aldri tilgitt meg selv.

ungen kommer ikke til å være knyttet til deg, som den kansje hadde vert hadde du vert der for babyen din helt fra begynnelsen.

Hadde jeg vert deg, hadde jeg aldri i livet kunne gjøre noe sånnt.

ungen trenger en mor åsså.

 

bare min mening.

Og er veldig enig me Incinta, det skulla du tenkt på før du setter unger til verden.

man har ett veldig godt liv, selv om man har unger.

du kan gå skole seinere i livet, det skal jo jeg.... det er ingen problem.

du kan leve livet selv om du setter unger til verden, det spørrs bare hvordan du mener me at du bare er ung en gang.

mener du at du ikke kan gå på dritfylla, og gjøre akkuratt det du vil, så skulla du alvorlig tenkt igjennom det før.

Men jeg sier bare min mening.

håper du tar rett valg,

[2b&spira]

jeg hadde aldri reist fra sønnen min,du går jo glipp av så utrolig mye.

de lærer og snakke litt og gå.

barnet kan jo risikere og kalle en annen for mamma og være skeptisk til deg når barnet treffer deg.

du må jo ta det valget som er viktigst for deg,være ung og leve livet eller være med barnet ditt og oppleve alt det fine som skjer fra barnet er nyfødt.

og den tiden går utrolig fort min er 2år i desember og jeg husker ikke så mye av det som skjedde når han var ett frode det hele tiden skjer noe nytt...

ønsker deg masse lykke til med valget du tar;)

[nearie]

Jeg drikker ikke, er IKKE det jeg mener. Er ikke å kunne gjøre det jeg vil heller. Jeg flyttet mye som barn, har altså ingen "røtter", for å si det sånn. Og jeg vil ut i verden, reise, se, oppleve. Å begynne med neste år, og ja, til utlandet, er derfor jeg tenker gjennom det. Vil det være bedre at barnet blir boende på ett sted, og vokser opp i et stabilt miljø.

 

Var ikke meningen å bli gravid, var nok heller ganske så overraskende. Kunne aldri planlagt å bli gravid nå. Og tro meg, dette er ikke noe jeg tenker "samma hva som skjer etterpå" om! Mange aspekter.

[Bergene]

Wow er direkte sjokka her jeg sitter jeg...

 

Hvor gammelt er barnet når du eventuelt skulle ha reist da? Du mener vel ikke seriøst babyens første leveår? Hva med amming da? Du kommer jo til å bli en fremmed for barnet ditt og ikke minst barnet ditt en fremmed for deg, nei huff! Og babyen er jo ikke pappans ansvar alene. Er helt =O jeg.

 

Jeg hadde ikke overlevd en dag vekke fra min lille på 5 mnd hvertfall, ikke hadde hun klart seg uten meg heller, trenger jo puppen og mammalukten.

 

Håper dette er noe du skriver før du skjønner hvor uendelig glad du blir i det lille vesenet og hvor utrolig avhengig den lille er av mamman sin.

[signaturen]

det går vel ikke an å bare reise fra barnet sitt vel? hadde ikke jeg klart. jeg også har planer om å gjøre ferdig utdanninga mi,men sånt kan for all del vente. går jo an å gjøre et forsøk på nettskole eller noe. da slipper man å dra fra barnet sitt. det kommer jo ikke til å kjenne deg igjen engang etter så lang tid. huff.

[Brummeline3barnsmor]

Hvis du reiser fra barnet ditt uten noe bedre grunn enn det, tror jeg nok du har et barn mindre etterhvert....tror ikke barnevernet hadde sett like positivt på det som deg! Jeg hadde selv masse planer, men det er faktisk barna som kommer først resten av livet når du har valgt å bære det frem!!

[zievil]

Herregud. lurer på om dette er en spøk jeg?

Du kan jo gå skole om noen år. Og barnet kan du da vel ta med deg da.

Min familie har flyttet sinnsykt mye i alle år. Ikke så morsomt å bytte skole hele tiden. Men så lenge jeg har hatt Mamman min så har det gått helt greit. Tenk deg selv om din mor hadde reist fra deg da du var baby. Ville du ha følt deg elsket da?

Om du virkelig mener dette så burde du faktisk ha tenkt deg om før du ble gravid. Det er det værste jeg har hørt...

[nearie]

Ingen spøk, men nå tenker jeg ikke mer på dette. Er noen dager jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre, og da blir det sånn at jeg tenker på ting jeg egentlig ikke vil. Skal ikke være lett.

 

Vil ikke reise fra barnet mitt, men skjønner ikke helt hvordan alt skal kunne gå bra.

[Gjest]

jeg er litt sånn bestemt på at jegi kke skal komme med pekepinn på hva andre skal gjøre eller ikke, siden jeg er av den oppfattning at det vet man best selv, så skal jeg ikke si at dette må du ikke gjøre eller omvendt..

 

men, kan jo si hva jeg synes og tror.. jeg tror kansje du vil angre deg voldtsomt mye, det vet jeg at jeg ville gjort ialfall.. det er tross alt barnet ditt.. man går jo glipp av mye utvikling og bånd hvis man er så lenge borte det første leveåret.. vil iallfall råde deg til å tenke veldig nøye gjennom det,, så du er sikker før du tar et valg.. bare så du ikke angrer deg da..

 

lykke til

[Gjest LindeOgWill]

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg kan fortelle deg at jeg reiste på studietur til Roma i en uka den samme uka som sønnen min ble 2 år.Jeg enten gråt eller plagdes med å sove fordi jeg savnet han sånn. Det at jeg gikk glipp av bursdagen gjorde det ikke bedre. Så hadde han jo lært så mye, utviklet seg språkmessig, nesten blitt en annen liten gutt, bare på en uke. Jeg er ung, har barn, og utdanner meg. jeg bor alene med sønnen min, og det går veldig bra med oss. Man er kanskje ung bare en gang, men å miste undomstiden er ikke i nærheten så ille som å gå glipp av å se barnet sitt vokse og bli et helt eget lite menneske.

Det er ikke slemt å kreve noe av faren, han burde i utgangspunktet ta like mye ansvar som deg. Men det er mange alternativer som jeg synes er bedre enn å flytte fra far og barn. Som f.eks ta med deg far og barn?

Man har lov til å være litt egoistisk, og man må tenke på seg selv av og til, men når man setter et barn til verden bør dens behov komme først.

Nå er det lenge siden du skrev dette innlegget ser jeg, har du kommet noe videre? Funnet ut hva du vil?

[Synne&TheTerminator]

En ting er hvertfall sikkert at du går glipp av TUSEN ganger mer vis du reiser fra barnet ditt!Tenk at du ikke får oppleve første gangen h*n går og sånn.

Du har resten av live ditt til å oppleve ting, med ungen.

Ikke stress for å si det sånn!

 

Jeg er 16 jeg og, å hadde lyst itil å ta ett år i utalndet, men ALDRI i verden om jeg kunne gjort noe sånt nå!ALDRI!

 

Min mening da...