16 år, gravid

[Anonym bruker]

Jeg er 16 år, går på skole og er gravid, jeg vil beholde det men er redd for framtida mi. Kommer jeg til og klare det? Jeg vil fullføre skolen, og jeg har snakket med rådgiver og det lar seg ordne.. Pappaen vil også ha ungen men er usikker på om vi kommer til og vare. Er jeg for ung?

[Anonym bruker]

Er du for ung? Vel- kjenner det ikke godt, men høres ut som om det rette for deg er å beholde. Også far til barnet ønsker det- så abort blir ikke noe god løsning heller på situasjonen deres....

Har dere nettverk og familie som støtter dere? Som kan avlaste dere og hjelpe dere? Følg hjerte ditt du. Det er ikke noe automatikk i ung og abort. Om dere to kommer til å vare som par bør ikke være noe argument. Om man er 36 og gravid for første gang- har man heller ikke den garantien. LYKKE TIL kjære du.

[Anonym bruker]

Jeg har noen i familien som opplevde å bli forelder som 16-åring (de var ikke sammen da barnet ble født) og det har har gått veldig bra.Moren til barnet fullførte skolen og har tatt utdanning etter videregående.Så jeg har sett at det går an med støtte fra andre.Å ha skole og familie som kan støtte dere er viktig.Nå har du jo allerede snakket med skolen og avklart at du kan fullføre.Det er mange som går på universitetet osv med barn,så barn er ingen hindring for videre studier.

 

Det blir nok ganske tøft til tider.Du får ikke vært med på alt det som jevnaldrende driver med,og du får ikke en normal ungdomstid.Kanskje du mister kontakt med en del venner på grunn av det.Drømmer om ting du har lyst til å oppleve får du kanskje ikke gjort.Men til gjengjeld har du jo et barn.

 

Lykke til.Håper det går bra med dere.

[Anonym bruker]

Om du er for ung er det bare du som kan svare på...Syntes veldig synd i deg, du må ha det vanskelig nå...

Hvordan er det med barenfaren?er han ferdig med skolen?

Et aspekt er jo at du faktisk KAN bli gravid, (ikke alle kan jo det) og at du kan være glad for at du og kjæresten din kan få barn sammen..Men at det kanskje passer bedre senere når dere er ferdige på skolen og har jobb og økonomi som er bedre enn i dag. Det vil nok bli lettere for dere, og dere er nok mer klar for det da også..

Det er mange ting man kanskje ikke tenker på som kan gjøre det vanskelig å bli så ung forelder, er barnet friskt? - det finnes ingen garanti. Det er mye utstyr man trenger som koster masse penger, og kanskje har dere foreldre som stiller opp, men kanskje dere er bedre stilt med å vente noen år?

Jeg har akkurat fyllt 24 år, og er forsåvidt også ung til å skulle bli mor men jeg er utrolig glad jeg har tatt utdannelse, eier et sted å bo og har en ok økonomi når barnet kommer. Jeg hadde kjempe lyst på barn fra jeg var 17-18 år, men er i dag veldig glad for at jeg ventet.

Hadde det vært meg hadde jeg nok tatt en abort, og prøvd senere...

[Anonym bruker]

Det er din kropp og ditt liv, ingen andre kan fortelle deg "hva som høres riktig ut for deg". Snakk med kjæresten din og foreldrene dine, eller en god vennine... Husk at det er veldig permanent å få et barn...

Har venniner som har fått barn før fullført utdanning og det har gått veldig bra, de kunne ikke tenke seg å ha gjort det anneledes om de hadde kunnet. Og har en vennine som tok abort når hun var 17 år, hun heller angrer ikke den dag i dag, selv om det var utrolig tøfft for henne og hun tenker stadig på det.

Fint at kjæresten din støtter deg:)

Lykke til!

[Anonym bruker]

Alt er jo mulig, såfremt du har et bosted og inntekt. Skal man først få barn, så bør man ha noe å tilby det også.

 

Hadde min datter blitt gravid (mens hun bodde hjemme) og ville beholdt barnet, så skulle hun gjerne fått gjort det. Men det ville innebære at hun måtte flytte hjemmefra, og inn til barnefar. Så fikk de selv kjenne på kroppen (og pengepungen) hva det vil si å være småbarnsforeldre og skolelever.

 

Skal jeg være helt ærlig vil jeg nok gjøre alt i min makt for at mine barn ikke skal bli tenåringsforeldre. Moren min var knappe 17 år da hun ble gravid med meg, og det var nok ikke det beste utgangspunktet nei.

 

[Chezka]

Oj da! Jeg er glad du ikke var mora mi da jeg ble gravid som 18 åring, uten inntekt og passende sted å bo....

 

Som mor vil nok de fleste inderlig håpe at barna ikke havner i den situasjonen, men OM det skulle skje tror jeg vel de færreste foreldre vil slå hånden av barnet sitt i en slik situasjon? Jeg vet at jeg iallefall ville stilt 100 % opp for mitt barn, tilbudt både fortsatt bolig og barnepass, og jeg hadde nok også støttet økonomisk så langt jeg kunne.

 

Ellers finnes det heldigvis økonomiske ordninger for de som blir gravide og ikke kan sørge for seg selv på den måten.

 

Bare for å ha det sagt: Om min datter valgte abort ville jeg støttet 100 % da også!

[Chezka]

Kjære deg! Du er uten tvil ung, men det betyr ikke at du ikke greier å ta deg av barnet ditt!

 

Jeg var et par år eldre enn deg da jeg selv ble gravid, i stort sett samme situasjon som deg ang skolegang, økonomi og bolig. Men barnefaren var ikke interessert i å ha noe med "saken" å gjøre, så sånn sett er du faktisk heldig stillet )

 

Du har allerede ordnet med skolens rådgiver - noe som sier meg at du er ei jente med guts! Du tar tak i ting og tenker fremover! Kjempebra!!

 

Pappaen til barnet ditt vil også at det skal komme til verden - det er flott. Selv om forholdet deres ikke kommer til å vare, vil han jo fortsette å være pappaen. Jeg trenger vel ikke minne deg på hvor mange barn som ikke bor sammen med begge foreldrene selv om mor ikke var så ung som deg da hun ble gravid? ;o)

 

Vi har ingen garantier for at forhold kommer til å vare, verken du som er 16 eller jeg som er 39.

 

Økonomisk finnes det heldigvis ordninger for de som trenger hjelp en periode. Du blir ikke rik av det, men det går for en stund.

 

Å skaffe seg utdannelse når man har et lite barn kan være slitsomt, men du greier det fint. Når du står oppi det med begge beina tror du at det er sånn hverdagen skal være )

 

Jeg var selv ung mor, og kjente også flere som fikk barn i tenårene. Med alle har det gått veldig bra, barna har uten unntak klart seg helt fint - og som min datter sier: "Jeg var råheldig som hadde så ung mamma" ))

 

Det viktigste argumentet for at du skal bære frem barnet ditt er at du selv vil beholde barnet. Det er det aller viktigste: Lytt til hjertet ditt! Du og barnefaren står sammen om dette, uansett om forholdet tar slutt senere eller ikke.

 

Jeg ønsker deg all mulig lykke!

[Anonym bruker]

Ja, vi har nettverk og familie som støtter oss og er villige til og hjelpe.

Også har jeg jo lyst til og beholde barnet. Faren er 20 år og har en inntekt som vi fint klarer oss på, men samtidig er han veldig dårlig til og styre økonomien sin og kanskje litt vanskelig og ha med og gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg lytter til hjertet, og vil beholde det. Jeg vet at det kommer til og bli en tøff tid og at det kanskje ikke er så enkelt. Det er derfor jeg har mine tvilsomme stunder. Det er fortsatt litt rart og for meg og tenke på at jeg skal bli mamma. Men tanken står ved at jeg vil beholde det.

 

Takk for at dere legger inn deres meninger og erfaringer. Det hjelper mye:)

[Anonym bruker]

Tenk deg godt om, og til dere som skriver at det går nok bra.. er det dette rådet dere ville gitt om det var deres datter på 16 som var gravid?

Det er ingen fryd og gammen å bli mor som 16 åring. En 16 åring kan ikke forestille seg arbeidet med en baby engang...snakker av erfaring selv.

Men om hun vil selv så klart, ingen som kan si noe..

Men tenkt dere litt om før dere råder en 16 åring til å få barn, for i den alderen er man veldig lett påvirkelig av andres meninger. Jeg unner ingen 16åringer i dagens samfunn til å få barn. Dette bør man vente med til man er klar for det.

[Gjest]

om du vil beholde barnet så kan du fint klare det, det finnes mye hjelp å få og mange har klart det før deg.

det er faktisk ikke så vanskelig og slitsomt å være mor som jeg trodde:)

[Anonym bruker]

Som mor ville jeg ike ha bedt min datter om å pplanlegge et svangerskap så tidlig- men om "uhellet" skulle skje ville jeg ikke ha påvirket til hverken det ene eller andre, men støttet opp 110% på hva min datter ønsker innerst inne. LYTT. Hovedinnlegger virker reflektert og ansvarlig- så jeg henger meg på de som sier at "det går nok bra". I tillegg har hun familie og kjæreste som ønsker at hun beholder- og vil hjelpe. For en unik gjeng! Det er ikke alltid en 16åring får slik hjelp!

 

[Anonym bruker]

vil bare ønske deg lykke til!Foreldrene mine var 16 og 20 når de fikk meg Kunne ikke bedt om bedre foreldre.Uten noe nettverk eller foreldre til hjelp klarte de seg utrolig bra på alle måter.Sier ikke at dette er noe fasitsvar og at alt er fryd å gammen med å bli tenåringsmor.Men vil gi all kreditt til mine foreldre De har posetive ting igjen for det idag sier de.Alene tid i forsåvidt ung alder,barnebarn de har overskudd til å ta seg av når de ønsker det,ikke minst helsen sin og tiltross for at de ble voksene fort, et fantastisk samliv.De kaller meg den dag i dag Kjærlighetsbarnet sitt Klem til deg