Besøk av stesønn og svigerfamilie i huset to uker etter ks?

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg lurer på hvordan form man vanligvis er i etter ett ks.

Pga lange avstander i familien, er vi nødt til å ha folk boende her i huset to uker etter ks.

Føler at jeg ikke har noe valg. Da svigers skal til Spania i vinter og stesønnen vår vil se sitt nye søsken før jul..

I tiullegg er jeg så redd for å ikke kunne ta meg av stesønnen min slik jeg har gjort før, pga smerter i såret. Vil ikke at han skal føle seg uttafor pga en sliten nybakt mor.

Har også ei datter på 2 år fra før, der er derfor jeg er litt bekymret for hvordan dette skal gå.

Kanskje ble innlegget litt inviklet? Uansett takknemlig for råd, mulige løsninger på denne utfordringen..

:-))

["gullet"]

jeg tror det er litt viktig at du kjenner godt etter på hva du selv føler og klarer.

Kan svigers være til noe hjelp for deg da? avlaste deg og hjelpe til i hjemmet ? er jo viktig at de forstår at du ikke kan gjøre noe. Regner med mannen din har fått fri for og være sammen med dere etter KS og hjelpe til og ta alle husoppgavene....

Personlig så vet jeg ikke om jeg hadde orket... For ejg er sånn som føler at jeg må varte opp besøk og ta hensyn til alle andre enn meg selv, har blitt mye flinkere til d nå, så for oss så blir d kun vi i husstanden.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Det må gå an å si til de som kommer at du ikke er helt i form enda, og at du gjerne tar imot hjelp av alle slag (det bør de skjønne synes jeg). Hadde stedattra mi her rett etter begge snittene mine vi, det var ikke noe problem.. Jeg har vært i bra form to uker etter begge mine snitt, men en er selvfølgelig litt redusert ja. Og en kan ikke "regne med" at mannen er hjemme etterpå, min mann har ikke fått fri for å være hjemme etter snittene iallefall..(han har ikke rettigheter ift sykemelding etter et ks, så da er det opp til arbeidsgiver om de vil betale for dette. Ulønnet kan han selvfølgelig være hjemme).

 

Du må selv kjenne på kroppen hva som er rett, og si det til de rundt deg. Jeg tror det hadde gått greit for meg å ha besøk to uker etterpå, men ikke sikkert det gjelder for deg. Og gi dem beskjed om hvordan du har det, og hva du trenger hjelp til. Håper det ordner seg!

[snowstorm73]

Søstra mi kom 3 dager etter vi kom fra sykehuset og bodde her i 3 uker. Men hun kom for å hjelpe meg.

Hun gjorde så å si alt. Lagde mat, vasket tøy, støvsugde, brettet klær. Når jeg trengte en hvil, tok hun over ungen. Kunne alltid levere han til henne, også kl. 3 om natta.

Skikkelig luksus, jeg kunne konsentrere meg om ungen, amming, komme meg og å venne meg til den nye situasjonen. Hun var faktisk mye bedre hjelp enn mannen min.

 

Det jeg vil si: få besøket til å gjøre seg nyttig. Det kan være sååååå bra med folk bare de ikke er en belastning.

[gingerangel]

Her i huset er det også lange avstander, fikk besøk av svigers ca to uker etter keisersnitt. Jeg var i fin form selv, men det var jo OK med litt hjelp.

Tror det kommer an på hva slags forhold man har til "svigers" - synes du selv at det blir for mye stress og mas er det lov å si ifra. Vet at det kan være vanskelig, men man er også ofte litt ekstra sårbar og følelsesladet etter en fødsel/keisersnitt og vil ha fred og ro med sin nyfødte.

Skal de være hos deg lenge? Kanskje det går an å inngå et kompromiss om kortere besøk dersom de skal være lenge?

[Anonym bruker]

Det er mannen din sin familie, det er han som får ta støyten. Det er han som får reie opp senger til dem, det er han som får passe på at de får mat i seg. Det erhan som får vaske og håndklær og sengetøy, og det er han som får passe på at de har det bra. Samtidig er det også han som får passe på at du får den hjep og avlastning som du trenger, og den søvn du kan få.

Bare å være helt klar og tydelig på at du holder deg i sengen, du holder deg i ro, du skal hvile og du skal amme, du skal få nok kontakt med babyen. Ta det som en selvfølge, ikke beklage noenting. De voksne har sikkert forståelse for dette, de vet hvordan detkan være å ha nyfødt og de vet at ks er en stor operasjon. En ting som er helt sikkert er at du MÅ ta det så rolig som du har fått beskjed på. Du kan ikke fly rundt, løfte eller bære. Får du problemer med sår, arr, og at det skal gro, er det ikke verdt det. Det er ikke bare såret på huden som skal gro, det er store muskler og indre organ. Ikke ta sjangsen. Jeg hadde mottoet heller litt for forsiktig litt for lenge, enn å risikere ytterligere operasjoner, og en mengde problemer. Hvem som skal ta vare på babyen om du blir dårlig? Han som engang ikke greide å avlaste deg nok, når familien hans var innom på besøk i noen dager?

NEI, ta vare på deg selv!

[Anonym bruker]

Takk for flott råd kjære anonym over her :-) Du gav meg litt mer mot..

Vi snakket skikkelig sammen med hverandre i dag.

Han forstår meg nok ikke helt, mener jeg tar sorger på forskudd etc. Akkurat det har han nok rett i.. Men jeg ser jo også at når det kommer folk for å bo her, midt i barselståre tiden, kan det ta på..

Det å smile, late som om...om man har klump i magen...

 

Likevel du kom med gode løsninger. Jeg skal virkelig ta på meg en skikkelig Diva-rolle, hvile og få ting servert ;-) hi..hi...

Må legge til at familien hans er kjempe koselige, men veldig intense ettersom det er så lang avstand. "Alt" skal liksom tas igjen på en noe "krampaktig måte".

Selv liker jeg nok hverdagsmøter som ikke strekker ut i så lang tid, men som gjentas hyppig :-) Men sånn sett er jo folk og familier skrudd sammen forskjellig.

Takk igjen for godt innlegg :-))