Ny single-mamma som vil ha baby nr. 2

[Gjest]

Jeg er ny her på forumet.

Jeg er 29 år, mor til en gutt på 5, og er veldig klar for barn nummer 2. Men siden jeg er enslig, ser det ikke ut som om jeg blir å etablere noen familie med noen med det første.

Jeg har ikke lyst å vente til "den riktige tropper opp", siden jeg ikke vet når eller om det kommer til å skje. Men barn vil jeg ha likevel.

Men siden jeg er bosatt i Norge er det ikke "bare bare" å få seg barn.

I utgangspunktet tenkte jeg å adoptere, men det lar seg ikke gjøre lenger. Så da blir det 2. valget, inseminering av donorsæd. Det kan jeg vist gjøre i Danmark. Jeg har vært i kontakt med forksjellige klinikker i DK, og kommet frem til ei jeg har lyst å bruke. Den er drevet av leger, så det er en "full pakke" klinikk. Det blir ikke inseminert uten at "alt er klart".

 

Er det noen andre her som har vært gjennom en slik prosess og har lyst å dele sine erfaringer med meg?

 

Også har jeg noen spørsmål- Jeg skal til legen i morra, og vil ha gjort de nødvendige prover og undersøkelser. Hva skal jeg egentlig be om? Jeg er ikke helt sikker i hvordan jeg skal formulere meg da jeg går til legen. Jeg har aldri vært hos legen tidligere (har nylig flyttet en del, og fått ny fastlege), så jeg vet ikke hvordan han vil reagere. Det er ikke alle leger som vil hjelpe damer som har planlagt å bli gravide "med vilje" hvis de er single .

Så jeg lurer på hvilke prøver/undersøkelser jeg skal be om, hvis legen ikke helt "vet" hva han skal skrive i bestillingen til lab'n. HEr er en liste jeg har laget meg:

1. TA UT HORMONSPIRAL

2. Sjekk for alle tenkelige kjønssykdommer og HIV (HIV er ikke akkurat en kjønssykdom, så den bør jeg vel nevne)...

3. Sjekk om jeg har PCO/PCOS....

4. Stoffskiftet

5. Rubella

6. Kan jeg be om en time til gynekolog for å sjekke at jeg fortsatt er "normal" dernede?

 

Har du/dere noen andre tips?

 

Håper noen vil gi meg svar, siden jeghar time i morratidlig.... ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Hei! Hvis du ikke kjenner legen godt, vil jeg vært tilbakeholden med dine intensjoner. Har erfaring med at det ikke er alle leger som synes det er"riktig" å bidra til at barn fødes uten 2 foreldre.

Av prøver i tillegg til de du nevnte er, hormonprøver på dag 3 og 20 i syklus.Dette skal inkludere stoffskiftet.(legene har en oppskrift på hva som menes med hormonprøver/fertilitet,- så de du trenger krysses sikkert av)Dessuten trenger du en ny celleprøve, Hepatitt B + C. En henvisning til privat gynekolog kan også være greit. Han/hun sjekker om alt er ok der nede,- samt kan bidra med resept på hormon-tilskudd og scanning hvis det skulle være nødvendig.

Lykke til..

[Anonym bruker]

Hei,

Det er gonore, klamydia og HIV som trengs testes for.

Jeg har ikke gjort hormonprøver el. gått på hormoner. Har likevel blitt gravid 2 ganger med inseminasjon (5 inseminasjoner). Jeg scannet heller ikke på forhånd. Brukte EL tester, som det kan virke som om er til å stole på.

 

Dersom du har naturlig syklus og alt er i orden skulle det være helt unødvendig å gå på hormoner. I følge Stork øker ikke det sjansen for graviditet, men kan gjøre at det blir 2 egg el. flere som løsner. Nordica vil at alle settes på hormoner, men det skjønner jeg lite av dersom man er helt frisk og syklus er i orden. Du er dessuten ganske ung.

 

Du må også ha blodprøver for å sjekke Hepatitt B og C for og insemineres.

[Oh'rly]

Har ingen flere tips eller info utover det du allerede har fått, men velkommen som prøver og lykke til =)

[Gjest]

Heisan allesammen

 

Takker for svar.

 

Jeg har hatt hormonspiral i mange år, så jeg aner ikke hvordan min syklus vil være nå. Min syklus har aldri vært sånn helt "super pålitelig", så derfor jeg vil ta prøver nå så jeg kan utelukke at det er noe gale FØR jeg setter i gang med inseminasjon. Dumt å inseminere mange ganger og så finne ut at det er noe gale med hormonbalanse og slikt.

 

Hvis alt er normalt (og jeg har fått i gang en normail syklus), så skal jeg på UL dag 10 eller 11 cd, og så blir det eggløsningsprøyte når eggposene er store nokk, og inseminasjon max 38 timer etterpå.

 

Veldig spennende.

[Hulda77]

Hei! Spennande! Eg støttar deg fullt og heilt i dette, ikkje rart du ønskjer deg fleire barn og søsken til femåringen. Det verkar som du har god oversikt, og har gjort mykje research. Håpar legen din var OK, at du fekk ordna med aktulle prøver og henvisningar vidare utan at du følte at du måtte halde informasjon tilbake..??

 

Eg har eit spørsmål til deg. Korleis gjer du dette i forhold til (eventuell) jobb?? Berre dreg du til Danmark, da eller?? Som om du skulle på ein liten shoppingtur

 

Kor lenge reknar du med å bruke på sjølve behandlinga, eg tenkjer reise og opphald i Danmark?

 

Eg er på din alder og vurderer å dra til Danmark. På ein måte er eg jo ung, men på ein annan måte er det jo ingen ting å vente med. Eg blir jo ikkje yngre akkurat, og kvifor vente på nokon som kanskje ikkje finst? Kan jo eventuelt møte drømmemannen seinare, som singel mamma. Sikkert lettare for eventuell framtidig kjæraste å involvere seg når det ikkje eksisterer nokon far.

 

Lykke til!!

[Gjest]

Heisan Kelly77

Behandlingen i DK tar ikke lang tid. Regner med inn og ut av klinikken i løpet av 30 min. Men jeg skal dra på privat klinikk før jeg reiser nedover for å sjekke om eggposene er i riktig størrelse. Hvis de er det, så reier jeg nedover. Også sjekker "dansken" før inseminering at det er riktig tidspunkt.

Hvordan jeg gjør det med tanke på arbeide,... Jeg vet sånn ca når eggløsning skal være, og sier fra at jeg drar på ferie eller noe slikt. Eller muligens jeg forteller sjefen min hva mine planer er. Hun har personalansvar over meg, så hun kan ikke gå og "plapre" til andre ang saken, hvis jeg ikke ønsker det. Heller ikke har hun noe med det, hvis jeg ikke ønsker å fortelle det til ho. Men ferie kan jeg ta når jeg vil.

Da jeg drar blir jeg i noen dager, siden jeg har en del slekt som bor i DK. Så jeg har gratis plass å bo uansett når eller hvor jeg bestemmer å gjøre dette.

 

Om det er riktig for deg å få barn på denne måten, vet bare du.

Jeg har så å si vært alene med sønnen min siden han ble født (og psykisk alene gjennom hele graviditeten), så jeg kjenner egentlig ikke til annet enn å være alene med barn. Jeg synes det er fantastisk. Jeg trenger bare å tenke på han og meg. Jeg har aldri merket at jeg har "ofret" noe av meg selv, for at sønnen min skal ha det bra. Jeg føler ikke at det er ting jeg går glipp av, fordi jeg er alene med sønnen min. Men av og til må jeg planlegge litt mere, enn enslige barnløse folk. Det er ikke mange ting i løpet av en hverdag, en ikke kan ta med barna sine på. Jeg kjenner flere par som ikke kan dra på kaffebesøk hos folk fordi de ikke har barnepi. Jeg lurer på hvorfor de ikke kan ta med barna? Det er også artig for barna å besøke folk...

Vi gjør det vi har lyst til, og jeg synes det er herlig å ikke ha en "sur grinat kar" som jeg må ta hensyn til.

Så ang fremtidig "drømmemann". Hvis han har problemer med at jeg har barn fra før, så er det rett og slett ikke mannen for meg! Barn er ikke belastning, men er berikelse i livet. Desto flere jo bedre :-)