tenkte jeg kunne fortelle min historie....

[go*mamma*n]

hører vel til her selv om jeg er gravid igjen...for 6 gang på to år...

har mistet fire ganger, sa uke 7 i oktober 06, ma uke 10(fosteret hadde sluttet vokse i uke 7) februar 07, ma i uke 7 ,juni 07 og sa i uke 5 i aug 07. Den siste kalte legen en kjemisk abort siden jeg begynte blø så fort etter at jeg hadde fått det påvist(nesten som en forsinket mens), så vil egentlig bare si jeg har mistet tre ganger, men den siste følger liksom med den også...

begynte utredning etter at jeg mistet to ganger, alle prøver er fine, de finner ikke noe... når jeg ble gravid den tredje gangen jeg mistet, startet jeg med albyl E 75mg, men dette gikk ikke bra.

Jeg ble gravid med en gang etter at jeg mistet i aug og er nå gravid i uke 7+6. Var på ul fredag som var og alt stod bra til med den lille, hjertet slo som bare det!!! Jeg har målt hcg to ganger i uka siden positiv test og det har vært betryggende å se at den stiger som forventet!!! Nå skal jeg ta ul annenhver uke fram til ord.ul. Jeg tar også fragmin sprøyter 2500IE daglig og crinone gel!!!er sikker på at dette har gjort underverker denne gangen!!! Føler liksom at det går veien nå, og at vi i mai kan få en liten baby for andre gang!!!

Ønsker dere alle her inne masse lykke til!!!Dette er et bra forum med mye kunnskap om habituell abort, helsevesenet vet ikke stort desverre..jeg har måtte foreslå behandling og medisinering selv. Det er jo til hjelp for andre å se hva vi har fått av behandling, for da kan de også foreslå dette for sin lege....

dette ble langt....koselig du ville lese, håper du får mot til å ikke gi opp!!!

klemmer fra meg

[Engelen*My]

Litt av en historie du hadde ja. Synes du er veldig modig som tør prøve igjen! Men vi har vel egentlig ikke noe valg?

Så flott at du føler du får "hjelp" her inne. Det er jo det dette forumet er til. Dumt at vi som sliter snart vet mer om tema enn de som jobber på sykehusene, men flott du har ordnet så mye selv. Man må være sterk og ha stå på vilje for å klare det!

Klarer du å jobbe midt oppe i alt dette, eller er du sykmeldt? Lurer veldig på hvordan jeg vil takle jobben dersom jeg blir gravid igjen. Nå har jeg permisjon i 6 uker etter dødfødselen i uke 27! Jobber som lærer ved en ungdomsskole og presset kan bli litt stort noen ganger.

[Gjest]

Hei! Hvordan syns du det er å sette disse sprøytene. Jeg skal ta Klexane. Er jo så og si det samme, men Klexane er ferdig opptrukne sprøyter, måler ingen ting selv. Jeg har sprøyteskrekk!!! Satt min første sprøyte i dag. Satt mange minutter med sprøyten før jeg mannet meg opp og satte den. Svei etter at jeg hadde tømt innholdet. Så svartnet det for meg, jeg svettet og var helt svimmel og rar i hodet. Helt sikker en psykisk reaksjon, for har opplevd tilsvarende ved blodprøver tidligere i livet! Men, jeg lurer på om jeg har for lite fett på magen å sette disse sprøytene. Er så tynn og sped på overkroppen at jeg er redd jeg sette sprøyten i muskelvev, og det skal man jo ikke! Må ringe Fertilitetssenteret i morgen.

 

Gruer meg alt til neste sprøyte, i morgen... Uh! Hvor lenge skal du gå på disse sprøytene? Jeg har ingen anelse, så tenkte spørre om det også. Jaja, Crinonen gikk iallefall supert. Enkelt og greit og sette inn, og ingen ting har kommet ut igjen enda. Er ikke det litt rart når jeg har vært aktiv på tur hele dagen?

 

Er et stress med disse sprøytene altså, men er forhåpentligvis verdt det! Du begynner vel å få god trening nå? Syntes du det var ekkelt i starten?

[Gjest]

Det med sykmeldig må du virkelig ta akkurat som du føler for, det tror jeg er viktig. Hvis du har behov for sykmelding utover de 6 ukene syns jeg ikke du skal nøle. Evt kan du jo gå redusert. Alle må forstå det etter det du har vært igjennom. Jeg har hatt behov for sykmelding etter hver MA. Var også sykmeldt og hjemme til jeg hadde sluttet å blø etter SA'en sist. Så startet jeg forsiktig med å gå 20 sykmeldt. Det var en god start. Trengte det for å holde "hodet på plass" på jobben... Man trenger å komme seg. Sørge og tenke på seg selv. Jeg kjenner jo generelt at jeg ikke har fungert på jobb i det siste fordi tankene mine hele tiden dreier seg om baby, abort og prøving. Det er slitsomt. Men så lenge man KAN bli gravid tenker jeg at medisinen har en løsning, slik at det blir baby tilslutt.

 

Du må ikke gi opp. En dag sitter du der med nurket ditt i armene, helt sikkert.

 

Klem

[go*mamma*n]

min fordel er at jeg er sykepleier og har en del basis kunnskap og vet hvor jeg skal lete...men det er ikke lett, er en påkjenning ja.

jeg jobber kun 50% siden jeg er mest hjemme med gutten vår på to år.

jeg blir sykemeldt med en gang jeg blir gravid jeg, de kaller det er risiko sv.sk. De gangene jeg har mistet så har jeg vært tilbake i jobb et par uker etter.De nærmeste kollegaene mine vet hva vi går gjennom så de skjønner at jeg er gravid når jeg er sykemeldt, men spm er mange når jeg kommer tilbake(etter de gangene jeg har mistet).

Er sykemeldt på 4 uka nå og skal nok ikke tilbake i jobbe før etter jul. Jobber på en tung sengepost på et sykehus, det er stressende og uforutsigbar jobb. Ble alvorlig syk da jeg fikk prinsen( alvorlig sf kalt hellp) og det tror jeg har sammenheng med jobben. Jeg velger selv når og hvor mye jeg skal jobbe jeg...har veldig god kontakt med overlegen på sykehuset og fastlegen min så det skal gå greit framover. Men jeg tar ingen sjanser...

Hvis du syntes det er en påkjenning å skulle jobbe når du blir gravid igjen så synets jeg du bør ta det opp med legen, er jo veldig godt å kunne tenke på seg selv i de første ukene spes siden du har vært så uheldig som du har vært nå...håper det går bra med deg og at spiren sitter når du måtte ønske det.

klemmer fra

[go*mamma*n]

hei!

fragmin sprøytene er også ferdig opptrukket.

jeg er sykepleier, men klarer ikke sette sprøytene på meg selv :-(

mannen min gjør det.. går greit, men gleder meg ikke akkurat... det svir veldig og jeg har fått noen veldig blå merker som er vonde. Det som er kluet er å sette stoffet veldig sakte, jeg bruker sikkert to tre minutter (er jo kun 0,2 ml) tror ikke jeg klarer å bli helt fortrolig med å få sprøyter hver dag, men jeg gjør det så gjerne. Her om dagen var min mann på jobb over natten og da måtte min far stikke meg!!!flinke pappa!!!

jeg har nok fett på magen så det er ikke noe problem, men når magen blir stor så må jeg nok sette de i låret. Har hørt at det går helt fint, er ikke samme oppsugningsevne der som i magen, men det skal gå bra allikevel. Du får ringe klinikken og spørre i morgen.

jeg skal ta disse sprøytene hele svangerskapet, men det er og fordi jeg hadde hellp(alvorlig grav av sf) med prinsen.

syntes du er super flink jeg som klarer stikke deg selv, det skal du være stolt av altså.

Nå krysser jeg det som kan krysses for at spiren din sitter til juni, har en god følelse altså!!!Vi følger jo hverandre ganske likt....

[Gjest]

Er godt å ha noen med så lik historie!! Tusen takk for koselige svar. Gleder meg til den dagen jeg tør å melde meg inn i juniforumet. Satser på at bombobadilla og jeg "spaserer" inn dit samtidig, he he. Du er vel i maiklubben? Håper inderlig vi får følge hverandre i maaange uker fremover!!

 

Jeg slapper ikke av... Ble litt stolt av meg selv i dag da jeg satte sprøyta og kun ble littegrann uggen da:-) Vet ikke om jeg hadde turt å la mannen min stikke heller. Når jeg gjør det selv har jeg jo kontrollen. Man venner seg vel til alt. I dag var jeg jo ikke i nærheten av å svime av! I morgen skal det gå enda bedre! Stikket er jo ikke vondt, men den nålen er jo så lang og ekkel!!! Bruker også god tid, men sikkert ikke mer enn underkant av ett minutt på å tømme sprøyten- ellers tror jeg at jeg hadde besvimt. Skulle aller helst ønske jeg kunne trykke så fort som mulig og bli ferdig, men det er jo lite lurt da....

 

Misunner deg litt som er sykmeldt. Kunne iallefall tenke meg å gå litt kortere dager slik at alt blir mindre stress. Var det legen din som sa at du skulle sykemeldes? Jeg skal bruke avspasering nå, slik at jeg får bedre tid om morgenen. Jobber dagtid på sykehus jeg også, er ergoterapeut. Får høre med Fertilitetssenteret. Skal dit igjen neste uke. De vil ha jevnlige kontroller av blodstrømmen i livmor og det som skal bli morkake, så skal de visst ut fra det vurdere hvor lenge jeg skal ta sprøytene. Er så spendt! Kommer jeg meg forbi 8.uken med et lite hjerte som slår, så skal jeg senke skuldrene mine ett hakk. Det er i 7.-8. uken det har gått galt hos meg ved begge MA'ene. Men jeg krysser fingrene. Legen sa han hadde tro på at dette skulle gå bra, men at det jo ikke finnes noen garanti pga naturlige ting som kan være årsak i at man mister, som hvis noe er galt med fosteret. Det vet jeg jo, men veldig godt å høre at legen har troen på dette! Hvor hyppige kontroller får du? Jeg håper å få gå på kontroll så ofte som mulig, fordi dette er nok eneste som hjelper meg til å slappe av.

 

Hvis jeg mister denne gang vet jeg ikke om jeg klarer mer av dette. Tror det blir ekstra ille da, i og med disse sprøytene, crinonen... alt styret. Men ja- krysser fingrene for at det IKKE skjer!!!!! Åh, kunne vi bare få oppleve en sparkende baby i magen igjen!!!

 

Du er heldig som snart er 8 uker på vei. Ikke lenge igjen til den magiske grensen er nådd, så det er jo kjempebra. Sjansen er jo veldig stor for at dere lykke denne gang da!:-) Jaja... Håper tiden går fort!!!

 

Du, kanskje vi skulle lage en "Skravletråd" her? Eller tror du noen syns det er dumt? Hører jo til her selv om vi nå er så heldige å ha spire. Har sett at det er gjort på forum for ufrivillig abort, og der har de holdt på tråden i ett år nå, og nå har jo noen blitt gravide også, men fortsetter tråden. Vi kan jo tross alt være til hjelp for noen her inne også. Har tross alt opplevd litt....

 

Ble litt langt dette... Sorry! Er bare så nytt dette her, og jeg er så glad for at jeg kan skrive og dele erfaringer med noen som virkelig forstår!:-)

 

Klem

[go*mamma*n]

Det er virkelig skremmede hvor like våre historier er altså...Når jeg leser om deg er det som å lese min historie...jeg sa til mannen min her om dagen at hun Mia skulle jeg nesten ringt til...bare for å kunne gi deg enda mer håp om at dette skal gå bra...for det skal det nemlig!!!

 

jeg er helt enig i å lage en slik skravletråd, vil så gjerne følge med på deg og din situasjon. Om noen syntes det er dumt får det være opp til de...

 

Nå har jeg kommet 8+2 og har som sagt sett et hjerte på ul!!!det var så betryggende, nå har jeg et lite bilde her av en skapning på 1 cm, men hjerte slår og det er viktigst!!! jeg skal på ul annenhver uke fram til ord. ul. Det er veldig beroliggende. Kunne egentlig vært hver uke iflg legen, men jeg villle ikke være hysterisk så jeg sa annenhver...det angrer jeg litt for nå, for i morgen er det en hel uke til jeg skal på ny ul og det føles helt sinnsykt lenge til...men er jo bare 5 dager siden jeg var der sist...tiden får ikke gått fort nok altså..

 

Det er deilig være sykemeldt og jeg føler det helt rett. Det eneste jeg vil er å få et barn til og da skal ikke jeg be om mere jeg så denne gangen gjør jeg alt for å lykkes. Men det skal sies at min jobb som sykepleier på en tung sengepost med masse løft og plutselig akutte situasjoner er ikke noe jeg vil utsette meg selv for. jeg syntes hvis du føler det belastende å være i jobb så fortell de på klinikken om det og be om en event redusert stilling i hvertfall fram til ord ul. Det kan jo være at jobben ikke har noe å si på om det går bra eller ikke, men det er bare den følelsen av å kunne legge seg å slappe av når man måtte føle for det, rett og slett lytte til kroppen...

 

så bra det gikk bedre med den neste sprøyta, det vil bare bli enklere tror jeg...blir en vanesak det også faktisk....

hvor langt er du på vei nå? Når i juni er det du har termin?

Jeg krysser det som kan krysses for at du og bombobadilla kan flytte inn på juniforumet om ikke lenge. Men jeg må få følge med på deg altså...vi lager en skravletråd her inne vi;-)

 

ble veldig langt dette, har visst mye på hjertet jeg....

klem til deg

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Hei jenter :-)

Blander meg inn i tråden deres, jeg ;-) Kom litt sent inn i denne tråden, men ville bare si at jeg gjerne vil være med på en skravletråd. Har nemlig også tusenvis av tanker som jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av for tiden. Ikke tør jeg ta skrittet over på juniforumet ennå heller, og føler egentlig at dere her inne forstår meg best :-) Sammen blir vi sterke!!!

 

Stor klem