Alene og gravid...

[TH79]

Hei.

 

Det var veldig fint o finne en side som dette, der andre som er alene har fortalt om sine opplevelser. Og der man kanske kan få noen gode råd, før oss som nettopp er kommet i denne situationen.

 

Har nettopp funnit ut at jeg er gravid, og veit ikke helt hvordan jeg skall håndtere det. Var ikke noe som var planlagt... og nå sitter jeg her gravid. Veit ikke helt hva jeg ska gjøre, har ikke sagt det til noen enda da jeg kun er ca 6uker på vei, og fant ut av det i onsdags. Faren har jeg ikke turt å si noe til enda, da jeg veit at han bare vil at jeg ska gjøre abort. Og dette er nok ikke aktuellt... kan man være en alene mor?

 

Skulle gjerne ha hørt litt på hva andre sier om at være alene gravid.

 

:-)

[Gjest]

klart man kan være alenemor:) jeg fødte en solstråle for tre måneder siden som jeg er alene med, har aldri vært så lykkelig før i hele mitt liv:) er fantastisk å være mamma selv om jeg er alene:)

om du ønsker å beholde barnet så klarer du dette kjempefint:)

[Anonym bruker]

jeg misunner dere.....var alene en stund og har aldri vært lykkeligere.. Typen min lyver,røyker hasj,hjelper aldri til i huset og sitter bare foran tv. Vi har en til på vei...Når hun eller han er ute tar jeg barna og flytter ut igjen. Gleder meg til en lykkeligere tilværelse med god råd og mer frihet.Hadde det ikke vært for jula skulle jeg gjort det nå......

[Gjest]

selvfølgelig kan du klare dette alene

selv er jeg alene og har gått alene siden jeg var 4 uker på vei, jeg er nå strax i uke 27.

Mye bedre å være alene enn å være sammen med en som ikke er snill, tenk på den gode kontakten du og ditt barn får

 

ønsker deg lykke til, dette klarer du, sammen er vi som blir/er alenemødre sterke

 

 

[Kosel]

Det går helt fint å gå gravid selvom en er aleina. For noen er det kanskje tyngre enn andre - dette er like individuelt som alle andre opplevelser av ting her i livet. Men jeg kan jo si ifra min side si at det ikke var noe problem. Jeg storkoste meg som gravid - syntes det var kjempe koselig å kjenne magen vokste og livet inni. Klart var det enkelte ganger jeg skulle ønske bf bodde nærmere og kunne ta mer del i dette. Se magen vokse og kjenne guttungen sparke... Men jeg omringet meg med venner og familie som tok del og delte gleden med meg. Jeg kviet meg og når jeg skulle fortelle at jeg var gravid - jeg hadde få uker tidligere flyttet sørpå igjen...og tenkte oi...åssen skal dette bli.. men kastet meg bare ut i det og vi snakket leeeenge sammen. Heldigvis har vi klart å fortsette å ha et godt forhold og er gode venner. Jeg snakker med ham flere ganger i uken og gjorde dette også gjennom sv.skapet. Selvom han han ikke helt visste hva han tenkte og følte om ting så sendte jeg ham stadig informasjon, bilder fra UL, og fortalte om utviklingen - dette for å prøve å gi han innsyn og gi han muligheten til å ta del i det lille mirakelet selvom vi var så langt fra hverandre.

 

Nå er det 11uker siden lillegutten vår kom til verden - jeg er super lykkelig og koser meg som alenemamma! Jeg hadde forberedt meg veldig på at jeg kom til å være super sliten og at ting kom til å bli tungt - alle andre gjør jo også gjerne sitt beste for å forberede alenemødre om det...ååå det er sååååå slitsomt,uff skjønner ikke at du orker osv... Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke føler det slik! Det har vært perioder som når jeg ble syk med 39 i feber og hadde en gutt på 3uker at jeg var sliten, men ikke vær redd for å søke hjelp - jeg lånte mini bort til mamma/pappa - brorsan og kjæresten i noen timer slik at jeg kunne ta paraceten min, legge meg og sove. Da hadde jeg nye krefter når de kom tilbake med ham:) Det skal jo også sies at jeg er blitt velsingnet med en baby som har arvet sovegenene til både mamma og pappa så skikkelig sovebaby er han:) dette fører jo til at jeg ikke sover noe mindre om natten nå en det jeg gjorde tidligere - og det er veldig veldig deilig

 

Det å bli mamma er det største en kan oppleve enten man er aleina eller ikke!

 

send gjerne pm hvis du lurer på ting og ikke ønsker stille de "offentlig"!

[TH79]

Takk for den flotte historien din :-).

 

Hvordan sier man det på beste sett til legen sin at man er alene? Er litt engstelig for akkurat di tingene som kommer nå lege, jordmor og familie, arbeidet... o fortelle at man blitt gravid og ikke har Bf med på dette...

 

Takk enda en gang!

[TH79]

Takk for positiv tilbakemelding..:-) Kommer nok til å ha flere funderinger under veis.

[TH79]

Takk for ditt flotte svar.

 

Har du kontakt med bf? Eller har du vært helt alene?

 

:-)

[Gjest]

det er bare å si det, legen forstår dette godt, mange som er blitt gravid og er alene så

[Kosel]

Bare si ting som det er med engang - Alle antar med engang at en er to om det (naturlig nok kanskje...) Min erfaring er at det alt blir mye lettere om en forteller ting som de er med en gang - istede for å "skjule" at man er aleine i frykt for at folk skal se ned på en osv. Du er overhodet ikke den eneste her som er aleine gjennom et svangerskap - Dette klarer du kjempe fint!

[Gjest]

Jeg var alene fra dag 1 av svanngerskapet og opplevde litt dritt fra andre (de verste var faktisk andre gravide), men man kommer seg over det hvis man er så uheldig å møte på slikt. Da vi skulle skrive helsekortet spurte legen min meg om fødselsdatoen til bf og jeg sa at jeg ikke visste, og da sa han "Ja, da blir det ikke fødselsdagspresang til han da", også lo vi. Tror at han da skjønte at jeg var alene. Men det er en fin tid, men du må regne med å bli ensom i flekkene, jeg var veldig plaget med ensomhetsfølelse. Samme rett etter hun var født, da alle parene var på fødeavdelinga sammen, og jeg var alene. Det var litt tungt. Men nå er jeg stolt og singel, og jeg gleder meg til å bære barnet mitt fram til dåpen alene.

[ArinA]

Heisann

 

Æ e aleina og gravid. Og synes d e helt supert så langt. Men kan vel ha noe med reaksjon til bf og gjøre. No e æ egentlig bare gla for at han ikke vil ha nåkka me d her å gjøre. Ville ikke følt mæ komfortabel hvis han nu skulle begynne å bry sæ. Ikke etter alt han har sagt.

Har familie rundt mæ som støtte og som har tatt d her på en helt super måte. Æ e veldig gla for at æ har en mamma, pappa, stemor og søstre som stille 100 % opp for mæ. Har bare møtt positiv tilbakemelding på at æ e aleina. Til og med hos legen.

 

Æ vil bare si d at vi klare alt! D her e d største som kommer til å skje i livet ditt, og vil gjøre alt for at babyen skal ha d bra!! Stå på! Det her blir så utrolig bra!!

[Gjest]

bare hyggelig det

 

Ja jeg har litt kontakt med han, men bare over telefon og msn, har ikke sett han siden den dagen jeg slo opp med han pga han ville jeg skulle ta abort..

 

Har heldigvis en kjempe grei mamma som har støttet meg hele veien, men har det ikke så lett med mange andre i familien, de mener jeg har ødelagt livet mitt pga jeg valgte og beholde nurket.

 

Selv syns jeg at det var den beste avgjørelsen jeg har gjort, og tøft pga jeg står til ansvar for mine handlinger

[TH79]

Takk for alle fine inlegg :-). Kommer nok til og trenge mer råd fra dere...

Tusen takk alle sammen!

[TH79]

Hei igjen... nå er jeg her igjen og litt forvirret. Har vart litt usikker på hva jeg ska gjøre med barnet og sen har BF presset meg in i det siste her.. Har vært hos lege, sykehus for og bestille en time til abort. Men trakk meg i det siste, før kjente at det ikke var rett. BF vil absolut ikke ha barnet og truer nå med og gjøre allt han kan for og gjøre livet surt for meg... Hva gjør man? BF har vært veldigt hyggelig sen han fikk vite at jeg er gravid, men nå er det helt omvendt da han skjønte at han ikke kan påvirke mig. Er det noen som kan hjelpe meg med noen lure svar, og hva gjør jeg med BF?

 

Mvh

 

TH79

[Gjest]

Hei, grunnen til at bf plutselig er blitt utrivelig er nok (som jeg tror i allefall) at han håper at du skal ta abort fordi han er ekkel kanskje?

Nå når du har bestemt deg for å ha ungen prøver han nok noen siste fortvilte utveier for å prøve å få deg til å endre mening.

Eneste rådet jeg har er å holde litt avstand til han for en stund til stormen har lagt seg en stund og han har fått tid til å innse at dette skjer uansett hva han sier, for ditt beste så tror jeg at det kan være godt for deg å holde litt avstand fra han framover.

Hva du skal gjøre med han er ikke godt å si, etterhvert vil han vel innse at trusler hjelper ikke, man må nok bare ta tiden til hjelp.

Håper det ordner seg litt snart for deg, det er tungt å være gravid og alene om det men det er absolutt verdt det når den lille endelig er ute, da er disse sorgene glemt i all kjærligheten du opplever til barnet:)

[TH79]

Hei, takk for ditt innlegg. Han er nok litt egoistisk i dette fallet tenker jeg. Har prøvd og si fra om at dette ikke er lett for meg heller, og at jeg ikke har lyst o ta abort. Men han har vel tenkt at han kan påvirke meg med og være extra snill.. Skall nok prøve og ta litt avstand fra han nå, men er litt urulig på hva han kan finne på. Han truet med og ta kontakt med Advokat og sånn før at kanske de kan hjelpe til med at jeg ikke ska tvinge han og bli far... Har sagt at jeg ikke krever noe fra han og at han selv kan velge på om han vil ta del av det, men han hører ikke etter.. Håper på at det går bra til slutt da. Det er i hvertfall flott at denne siden finnes, så man kan få utløp før allt dette..:-)

 

Hilsen fra meg

[Anonym bruker]

Ikke hør på truslene hans. Ingen advokat kan tvinge deg til å ta abort. Det er helt og holdent ditt valg.

 

Du tvinger ham ikke til å bli far. Han *velger* selv å være far, hvis han ønsker å være der for barnet.

[Gjest]

Ingen advokat kan på noen måte tvinge deg til noen abort så du kan slappe av dær:) for en idiot av en mann da, det er bare tomme trusler, han kommer ingen vei kjære deg:)

[mispire]

hei. jeg er i samme situasjon. skriv gjerne til meg.. føler meg ganske hjelpesløs til tider.. Tenker på så mye som.. vil barnet vokse opp uten far hvis han ikke vil ha noe med det å gjøre. hva skal jeg si til familien. hva vil andre to om meg... alene og gravid..

 

likevel bestemt meg for å beholde.

 

Klem fra Stormimagen

[frokenO]

hei:)

 

Vett ikke om du forsatt leser her inne, men det er verd å prøve:)

 

Har lest innlegga til ditt innlegg. Å synst meg helt enig.

 

La meg først si, slik du har det/hadde det.. slik har jeg også hatt det med bf.... Han ønsket så sterkt at jeg skule ta abort at han ringte tilogmed rundt til sykehus o.l. for å bestille timer .. osv. Han kjørte meg på alt mulig .. legetime og altslags... han virket faktisk ganske hjelpsom... Helt til jeg sa til han jeg ikke ønsket å ta abort.... Da ble han skikkelig ekkel... Bare begynte slenge dritt.. å fortelle hvor grusom hans hverdag var... istedenfor å tenke litt på andre...

 

Det finnes alltid 2 sider av en sak.. selvsagt kan jeg si jeg forstår bf sin side ganske godt.. men... vi er jo alle forskjellige individer.. å alle har jo forskjellige tanker om ting.. I slutten handler det om å respektere hverandre.

 

 

Du gjorde det rette valget. Ditt valg! Om han truer deg med å gå til advokat, så la han gjøre det.. advokaten vil fortelle han at norges lover sier at kvinnen selv bestemmer over sin kropp å det er lite han kan gjøre.. Noe som han selv kan finne ut ved å ta en tlf til familievernkontoret istedenfor å bruke flere tusen kroner på en advokat.

 

Min bf har klikka helt... han skriver meldinger som ikke henger sammen, visst jeg foreslår noe til han bruker han det mot meg senere å sier jeg har lovt han all verdens...

 

Jeg føler også at jeg til tider er ensom under svangerskapet.. men det er jo helt normalt når vi er omringet av bare par.

 

Men alt i alt overlever jeg ganske greit... Er i 8 mnd.. nå.. å er glad jeg tok mitt eget valg. Ennå ta bf kontakt å sier masse vas.. men det er ikke verd å bry seg med... En mann som fremdeles snakker om abort når kvinnen er i 8 mnd... kan ikke ha det bra med segselv:)

 

Nyt tiden som gravid .. å ikke bry deg om dumme meldinger å slikt. Når du har fått din lille er jeg sikker på du bare ler av hele greiene... fordi du ser hvor mye mer verd den lille er en å ha et godt forhold til en som ikke kan akseptere ditt valg:)

 

Stå på.. å lykke til videre..

[TH79]

Hei, jeg prøver lese her så ofte jeg kan, og er takknemlig for alle fine ord og råd :-).

 

Ja det med advokat så har jeg sagt at han gjerne får gå til en, men jeg har ikke tenkt og betale for noen, sånn at han får styre det selv hvis han nå må gå til en... Det han er ute etter er at vi ska skrive på en avtale som fratar han fra allt ansvar.. Har sagt at det er greit men det er ikke mye jeg får gjort hvis nå han ikke vill være der heller, sånn at advokat er vel litt unødvendig. Men gutter er vel kanske ikke alltid de helt smarteste i laget :-).

 

Men nok om mannfolka, har prøvd og ikke tenke så mye på det akkurat nå. Uten prøver tillpasse meg til en gravid tillværelse :-).

 

Håper det går fint med deg med en høygravid mage, og at du slapper av nå in det siste før ankomst :-). Lykke til videre du også!