Han er ikke klar..

[Anonym bruker]

..og jeg er gravid.

Jeg fant det ut for noen få dager siden, så han vet ikke noe ennå.

 

Uansett, vi har sagt lenge at vi vil ha barn sammen, men vi er ikke helt der ennå.

Han er babysyk så det holder, men føler at det ikke passer rent praktisk i forhold til økonomi ect.

Jeg er enig med ham, det skjer så mye i livet mitt nå, at jeg ikke har sett noen mulighet til å kombinere det med graviditet.

Jeg ble gravid i vår, på p-piller, og vi var da enig om at abort var det beste.

Vi var som sagt enig, men det var allikevel tøft, spesielt for ham, fordi vi jo ønsker oss barn.

Etter aborten fikk jeg nye p-piller og vi har i tillegg vært veldig forsiktige.

Men nå er jeg altså gravid igjen..

 

Jeg er så frustrert, det er bare noen måneder siden sist, hvorfor skjer dette hele tiden?!

Jeg er ikke mer klar nå enn jeg var der, situasjonen er jo fortsatt den samme, men jeg orker heller ikke tanken på en ny abort..

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg vet at uansett hva vi velger, hva jeg sier, så kommer han til å gå rett i kjelleren.

 

En del av meg tenker at det enkleste og beste bare er å ta abort, uten å si noe til ham.

Den andre delen tenker at kanskje det er en grunn til at dette skjer hele tiden, at det på en måte er en mening med det..

Kanskje dette er det vi trenger akkurat nå, selvom vi ikke skjønner det selv.

Jeg vet ikke..

 

Jeg vet heller ikke hvor langt jeg er på vei, siden jeg har gått på piller, og syklusen har vært usatbil som en følge av de.

 

Hva skal jeg gjøre?

Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

For å si det sånn, hvis man planlegger en graviditet, blir det aldri en passende tid.

Jeg synes du er heldig som blir så fort gravid, er ikke alle som klarer å bli gravide i det hele tatt etter en abort.

Jeg ville hvertfall snakket med kjæresten, er jo tross alt hans lille barn også!

Kanskje han har lyst til å bli pappa nå?

Lykke til uansett.

[Anonym bruker]

Klart du må fortelle det. Du sier han er babysyk. Da har vel heller ikke han lyst til å ta en abort til. Det er mange som er i en værre situasjon enn deg, du er i det minste sammen med partneren din, og dette kan dere fint klare sammen. Det er jo bra støtteordninger i Norge som kan hjelpe dere på vei. Og det passer aldri.. enten man f.eks. er i en studiesituasjon, på vei oppover i karrieren etc. Men barnet vil uansett passe kjempe bra inn når det kommer.

 

Og du har allerede tatt en abort, tenk på de psykiske virkningene av å ta en til... Og det er ikke sikkert du blir like lett gravid igjen neste gang. Ikke for å skremme deg, men etter en abort hadde jeg kjempe problemer med å bli gravid igjen, hadde det ikke vært for en dyktig gynekolog hadde jeg nok aldri fått barn. Utskrapningen hadde laget store arr i livmoren som gjorde at egget ikke festet seg, så en lang utredningsprosess og operasjoner fulgte. Heldigvis gikk det fint til slutt, men det er ingen selvfølge.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Jeg ville i utgangspunktet aldri tenkt på å ikke la partneren være en del av et så viktig valg..

Grunnen til at jeg nå tenker på det i det hele tatt, er fordi han selv nevnte det sist, at han skulle ønske han ikke visste noe.

Jeg vet hvor ille han hadde det sist, tanken på å se ham slik igjen skremmer meg noe helt vanvittig.

 

Om vi velger å beholde, så vil dette svangerskapet av diverse årsaker regnes som et høyrisiko svangerskap.

Det vil medføre enormt mange kontroller, oppfølging og nerver.

Jeg klarer ikke dette hvis ikke han støtter meg 100%, og jeg vet at han vil ha store problemer med å klare det nå..

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

HI, hvorfor er det et høyrisikosvangerskap?

Det er vanskelig å komme med råd når du kommer med viktig informasjon underveis i tråden.... da blir rådene basert på feil grunnlag.

[Anonym bruker]

Det er HI fordi jeg tidligere har mistet et barn langt ut i svangerskapet.

[Anonym bruker]

Hehe, litt feil der, det skulle stå det er høyrisiko fordi jeg tidligere har mistet et barn langt ut i svangerskapet.

 

HI

[Anonym bruker]

Så den gangen, da du mistet et barn langt ute i svangerskapet, var dere klare for barn, men ikke nå? Eller var dette med en annen partner?

 

Dersom dere er glade i hverandre og har et godt forhold, og begge ønsker barn, ser jeg ingen som helst grunn til å ta abort. At økonomi og livssituasjon ikke 'passer' er dårlig grunn til å ta abort, syns jeg. Ihvert fall når dere begge ønsker barn. Faren for å angre seg og ha det vondtg med avgjørelsen senere, er stor.

 

Og dersom du har mistet sent i svangerskapet tidligere, vil jo et hvert senere svangerskap være høyrisiko, så om du gjennomfører et høyrisikosvangerskap nå, eller om to år, er kanskje likegyldig. Du har tydeligvis en kjæreste/partner som vil støtte opp 100%, så jeg ville sagt go for it, det kommer til å gå helt bra.

 

Jeg har selv nettopp tatt abort. Noe jeg ALDRI ALDRI ALDRI ville ha gjort, dersom jeg var i et forhold som var bra og vi ønsket dette sammen. Uansett risiko eller ikke.

[Anonym bruker]

Det er akkurat det, jeg tror ikke han kommer til å stille opp og støtte meg 100%..

Hadde jeg trodd det hadde ikke dette vært et problem.

Men han er så vettskremt ved tanken på at dette kan skje igjen, i tillegg til at det nå passer ekstremt dårlig praktisk.

 

Han vet det nå, og tok det med fatning først.

Men nå raser han rett ned i kjelleren og blir rasende hvis jeg nevner det. Han er rett og slett så skremt av hele greia at han blir fysisk og psykisk dårlig når han tenker på det.

Dette er ikke noe han gjør for å være slem, han fikser det rett og slett ikke..

 

Så hva skal jeg gjøre da?

Ta sjansen på at han roer seg etterhvert?

Hva hvis han ikke gjør det?

Jeg kommer meg ikke gjennom dette uten hans støtte, dette er beinhardt psykisk allerede nå..

Og jeg er heller ikke komfortabel med tanken på å tvinge gjennom noe som skremmer han så vanvittig...

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

kan du ikke prøve å sette deg ned med han å snakke om det, dere er uansett nødt til å snakke om det for å ta et valg... men prøv å ikke bare tenke på det negative som kommer ut av at du er gravid... er jo mye positivt også... Jeg er selv gravid 8 uker på vei og var absolutt ikke klar for det, men abort var aldri et tema for både meg og samboeren min... Det blir jo en psykisk påkjenning å ta enda en abort nå over så kort tid.. jeg tror kanskje at det vil gjøre mer med deg psykisk enn det å bære frem barnet...

 

Håper dere får snakket sammen og at han roer seg litt ned slik at det ikke blir bare tull utav hele samtalen..

 

lykke til videre med dere uansett hvilket valg dere tar