noen som har tenkt på fødselen??!

[baby_på_vei:-)]

jeg har tenkt mye lest mye og sett mye ang fødselen...

er en utrolig stor opplevelse og gleder mej noe grusomt..

ser ufattelig vondt ut men har et håp om å klare de ute smertestillende..

så har jeg tenkt mye på kem jeg vil ha me og..

min mann skal selfølgelig vere med. men siden jeg har et utrolig forhold til min mor har jeg veldig lyst hun og skal bli med..

er de noen andre som skal ha med både partner og mor??

[Anonym bruker]

Hei!

Hva syns din mann om at du tenker på å ha med din mor? Ser for meg at far da kan bli litt tilside satt...? Men det kommer jo an på forholdet mellom din mor og din mann også da.

[Anonym bruker]

Hei:-) Ja, min samboer skal selfølgelig være med..Og min mor..Vi har også et utrolig godt forhold, å hun vet litt mer enn meg når det gjelder fødsler..'Litt mer erfaring:-) Gleder meg kjempe mye allerede, å det er ikke mer enn 3 mnd igjen:-D

 

Ung-Snart mamma:-)

[baby_på_vei:-)]

mannen min sier at det er opp til mej om min mor skal bli me på fødselen..

dei har et kjempe fint forhold dei og men ej merker på kroppen at ej vil slappe av mer me min mor til stede og mannen min.. begge samtidig...

hehe kan den ene avløse den andre heheh:-)

[Birthen]

Første gang hadde jeg bare med mannen min, men mamma var parat til å komme etter en kjapp telefon. Ble aldri nødvendig å ringe henne, men var godt å vite at hun var tilgjengelig hvis jeg ville det.

[hunnybunn¤fødeklar¤]

sist hadde jeg med mamma, og det var bra for samboeren min bare satt på en stol ved vinduet, det var førdi han følte han hadde fått beskjed om å sitte der...denne gangen skal jeg ha med pappa, og gleder meg for han har en fantastisk humor og kommer til å gjøre det lettere å klage litt hehe...men håper jo at samboer vil delta litt mer denne gang, selv om han er livredd blod og alt som er vondt stakkar..

[mrss83]

Jeg vil i allefall prøve å klare meg uten epidural. Er så redd for sprøyter i ryggen. kanskje helt uten noe smertestillende.

 

Skal ha med mannen min, men mamma er klar i tilfelle han ikke takler det. han er litt redd. Heldigvis er mamma bare en 10 min kjøretur unna sykehuset.

 

Gleder meg til fødselen!

[Gjest]

Jeg skal sende min søknad i morgen, og håper på plass på ABC på ullevål, så jeg kan føde i badekar (Har plass på ullevål, men det visst bare på ABC jeg kan plaske under fødsel..) Har etter nøye vurdering bestemt meg for å forsøke uten smertelindrende medikamenter, sverger til badekar og akupunktur evt. Er førstegangs, og aner ikke helt hva jeg begir meg ut på, men jeg vet at det aller aller beste jeg vet når jeg har vondt ett eller annet sted, spes. magen, er å synke ned i et badekar med litt for varmt vann. Så jeg prøver det... Innbiller meg at jeg har høy smertetreskel da vettu..hehh..

Er kun sambo som skal være inne med meg under selve fødselen..

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

Åja, tenker masse på den kommende fødsel, og jeg gleder meg så mye at jeg kan ikke få sagt det!!

 

Det å føde er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, ser virkelig fram til å føde igjen, tross smertene (rakk ikke smertestillende)

 

Skal ha med sambo på fødsel

[Anonym bruker]

Jeg kunne helt ærlig heller tenkt meg å hatt med mamma enn mannen min, men siden han har lyst til å være med på det synes jeg ikke at jeg kan nekte han (jeg tør ikke si til han at jeg heller vil at mamma skal bli med heller for det ville nok såre han). Men mamma er den mest rolige, sindige personen i verden, i motsetning til min mann som er mer av den "engstelige" typen , så jeg tror det hadde føltes tryggere å ha henne med.

 

Får bare satse på at jordmoren som skal ta i mot er sånn som min mor så går det nok fint like vel

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Jeg sier som Ole Brum - ja takk, begge deler; og tar med både mamma og mannen min på føden. Tror det blir en stor opplevelse for oss alle! Har kjempegodt forhold, så ikke bekymra for at noen føler de blir satt på sidelinja.

 

Når det gjelder selve fødselen, så tenker jeg mye på den. Men gruer meg ikke, vil heller si jeg er enormt spent. Vet at smertene kommer til være helt grusomme, men er innstilt på å prøve å føde naturlig. Men ser det ikke som et nederlag hvis jeg må be om epidural, tror det er vanskelig å bestemme seg bastant før man står midt oppi det. Jeg får ta det som det kommer, ikke alt kan planlegges...

 

Gleder meg veeeldig!!