Fler som opplever perioder med mye snørr og tårer??

[Jelly Belly]

 

All denne prøvingen begynner og tære skikkelig på meg. Små oppturer og store nedturer gjør sitt til at tårene renner lett..

I et par uker nå har alt bare vært ekstra sårt og jeg gråter og gråter uten og helt skjønne hvorfor!

Lurer på om det er flere som har opplevd dette??? Noen som kan trøste og si at det går snart over og er helt normalt??

 

Nå er en veldig nær venninde av meg gravid, og jeg unner henne det så utrolig. Alikevel klarer jeg ikke la vær å begynne og gråte fordi jeg også så gjerne vil. Føler meg så egoistisk og dum, for hun fortjener det så abslolutt!!

 

Uff...

 

[Miss_X_1974 +lillegutt]

Hei Nickeline

 

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, det føles helt for j**lig i perioder. For meg gikk det veldig opp og ned, noen dager opp og noen dager ned. Nå har det gått så lang tid (grrr) og det går faktisk bare bedre og bedre, selv om barneønsket er stort har jeg innsett at dette kommer til å ta tid og er mer innerforstått med det. Så det er ikke så mange tårer lenger.... Jeg synes ikke adopsjon virker så fjernt lenger heller og det trøster meg at jeg kan få barn selv uten å være gravid

 

Jeg prøver også å glede meg over venninner som får barn og klarer å holde masken, men det er ikke til å legge skjul på at jeg er misunnerlig. Er godt i 30 årene og er vel eneste på min alder uten barn på jobb, så når diskusjonene angående barnehageplass osv kommer melder jeg meg helt ut.

 

Håper det klaffer snart for dere

 

klem

 

 

 

 

[Sydamen]

Det er passê å si det, men DU ER IKKE ALENE min venn!

I sommer ble en kollega av meg gravid selv om hun gikk på pillen og det var det siste hun ønsket/planla.

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å ligge hulkende i sengen i en time, så snakket jeg det av meg på telefonen med bestemor.

 

Hun er blitt min "klippe" i dette, selv hun aldri hadde problemer med å bli gravid med noen av sine 4 barn.

 

Man vil føle glede for at andre blir gravide, men det hele føles som man er med i et løp som startskuddet har gått og du står alene igjen på startstreken!

Det blir vår tur snart!!!!!

Klem fra meg

[Kakedeig]

Heisann.

 

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det su skriver! Blir liksom deppa av å høre at andre jeg kjenner blir gravide uten problem. Prøver å ikke være glad på deres vegne, men det er ikke så lett. Mye gråting i perioder, noe som er skikkelig slitsomt for mannen min, som er verdens mest forståelsesfulle kjæreste. Jeg er ferdig med min siste pergo-kur nå, og fikk mensen i dag:( Ble som vanlig deppa, men prøver å tenke positivt. For stund siden innså jeg og mannen min at vi kanskje burde gjøre noe med kostholdet, og vi sluttet å spise godteri på ukedagene. Etter å ha blitt deppa hver gang jeg har fått mensen i over 2 år bestemte jeg meg for at jeg gir meg selv lov til å spsie sjokolade når jeg har mensen. Det gjør jo nesten at jeg gleder meg til å få den bedritne greia.... Heldigvis fikk jeg det i på en torsdag denne gangen, og ikke på lørdag.... Heldigvis er det jo mange ting man kan prøve før man eventuelt må si at det ikke går. Så ikke gi opp enda! Vi er mange som sliter, og det er mange som klarer det til slutt, med eller uten hjelp.

 

Hvor i det langstrakte landet bor du da? Og hvor gammel er du? Og hvor lenge har dere prøvd?

Jeg bor litt utenfor Oslo er 28 år og har prøvd siden jeg var 26.

 

Lykke til! Og DU er ikke alene om å føle det du gjør!

 

[Gjest]

Det kommer og går, og sist men ikke minst det er helt normalt. Vi er alle i en sårbar situasjon vektskålen er ikke jevnt fordelt- akkurat denne gang er det du som opplever ¨å være sårbar ..neste gang noen helt andre.

 

Tviler ikke et sekund på din glede over at din vennine har fått barn, det er klart du er glad. MEn det er dessverre slik at det er i slike situasjoner vi blir minnet på det vi ikke enda har fått til det vi ønsker. Tvi tvi, neste gang kan det hende det blir deg!!

[petronella_78_med spire =)]

Kjenner meg også veldig godt igjen i det dere skriver. Fikk i går vite at min nærmeste venninde venter barn, og de har ikke engang prøvd å bli gravide. Så sitter jeg og mannen min her da, og har prøvd i snart 2 år uten hell..

Ble selvfølgelig veldig glad på hennes vegne, men...det er samtidig veldig sårt...

Har faktisk kommet til et punkt hvor jeg tror jeg aldri kommer til å bli gravid...og det får meg til å føle meg skikkelig "dårlig"... Å bære frem et barn er jo det mest kvinnelige man kan gjøre..., og siden jeg ikke blir gravid...føler jeg meg skikkelig utilstrekkelig ovenfor mannen min...på en måte.. (han ønsker seg jo barn mer enn noe annet..)

Trodde faktisk ikke at dette skulle være så vanskelig...å bli gravid..., men så feil kan man ta.

Er nå henvist til IVF på Riksen, og skal dit på første undersøkelse neste mandag...

Så det blir nok prøverør på oss...

[Lady78-prøver]

jeg kjenner meg kjempe godt igjen i det du skriver!!! vi har vært prøvere i to år, og flere venner av oss er gravide med sitt andre barn... og er jo kjempe koselig det, men ønsker så det var oss som var gravide. vi giftet oss i sommer og er så utrolig mange som spør og maser om ikke vi skal ha barn snart.... og at det er på tide vi også får barn.... slitsomt.

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Heisann...

 

Melder meg på denne tråden her jeg...

Er ikke bare bare å gå rundt på denne måten her, mnd etter mnd...

Og ingen resultater.. bare evig tro og håp som knuses i flere og flere glass-skår for hver gang den helsikkes tanta dukker opp.

Vi har holdt på i x-antall mnd... (vises på nicket)

Nå har vi kommet i gang med utredning og alle mine prøver er fine, sambos sædprøver viste seg å ikke være så bra...(utseende-prøven)

Så nå er det antibiotika-kur og ny prøve... 3 uker på medisin og 4 uker å vente på svar... sa har plutselig kommet uti desember før vi vet hva vi har og forholde oss til.

 

Har vert i kontakt med maigaard-klinikk i Danmark og det blir å reise dit med en gang vi får svar (har nå innstilt meg på at vi må ha assistert befruktning) Og de har opprettet journal på oss, ov venter bare på prøve-svarene våres så er det klart..

 

Sitter nå her med EL- men det hjelper ikke for vi klarer det ikke selv uansett..

Deprimerende... har vert mye tårer og snørr her i tiden siden p-pille slutt for 20-21 mnd siden... ARG!!!!!