Babyen min er død! (hele historien)

[!Prøver igjen!]

i april ble jeg mor for 1. gang! jeg var kjempe lykkelig og kunne ikke vente på nestemann! og tenk overaskelsen da jeg etter bare 7 + 5 testet posetivt og var gravid på nytt! vi skulle få 2 barn! vi skulle ha to TETTE! veeeldig tette!

var hos legen på 12 ukers kontrollen og fikk høre hjertet! og time til ultralyd ble bestilit! Legen fortalte meg at siden jeg var gravid så raskt etter 1. mann ble jeg regnet som et risikosvangerskap. selvsagt var vi litt bekymret for det men regnet jo med at alt skulle gå bra! (det henner ikke med oss teorien) jeg fikk nøye oppfølging og alt så fint ut! 18 ukers kontroll timen nærmet seg raskt! Vi gledet oss masse til den! Dagen var endelig her og vi skulle på den normale kontrollen! vi hadde sett spiren på ul føt, men i dag skulle vi finne ut kjønnet og dette var jo liksom en milepel i svangerskapet!

 

Vi trappet opp på sykehuset mandag morgen og var spente som foreldre flest. Etter en tid med venting fikk vi komme inn til legen/jordmor og vi begynte ultralyden. Vi så det på henne etter en liten tid. hun ble helt rar i ansiktet og begynte febrilskt å flytte ultralyd tingen rundt på magen. vi kunne se hun lette. vi så på det fantastiske bilde på skjermen av den fantastiske babyen vår. jeg så på damen og hun så innbitt på skjermen sin. så trykket hun på en knapp og etter en liten stund kom det en lege til inn. de snkket kort sammen og så tok han over. etter enda noen minutter i spurte sambo endelig om noe var galt? eller han sa vel egentlig: "HVA er det som er galt" for vi er jo ikke så idioter at vi ikke skjønte at det var noe som var galt. legen så på oss og viste på den store skjermen. " her ser dere hjertet, jeg er redd vi ikke kan se at det slår". nyheten sank innover oss. sambo begynte å gråte mens jeg klarte ikke føle noe. babyen vår var død. det var helt uvirkelig. jeg protesterte. "men jeg har da kjent liv!" nesten skrek jeg. jordmor/legen (hun damen altså, fikk ikke helt tak i hva hun var) kom bort å toj meg på skulderen og så meg dypt inn i øynene. "jeg beklager så mye, men hjertet slår ikke". Vi fikk noen minutter for oss selv inne på rommet. hva vi snakket om har ikke jeg peiling på, husker alt som i tåke.

 

Vi fikk valget om å reise hjem og komme tilbake dagen etter for igangsetting eller om vi ville gjøre det med en gang. vi valgte å gjøre det med en gang. vi ble flyttet opp på føden. sambo reiste hjem å pakket det mest nødvendige.

 

klokken 3 mandag ettermiddag fikk jeg den 1. tabletten. vi fikk beskjed om at dette kunne ta litt tid siden det ikke i det heletatt var snakk om noen modning fra min side. de sa vi skulle prøve å sove litt og de lovet med all verdens bedøvelse. det var vist vanlig at de som skulle føde sine døde barn fikk maksimalt med bedøvelse. klokken 5 kjente jeg de 1. takene. og det tok seg fort opp. riene haglet på med bare noen få minutter i mellom og de varte omtrent like lenge. klokken 6 kom jordmor Mette inn. all verdens takk til henne!! hun lovet å bli hos meg til babyen var ute. selv om det gikk over hennes vakt, men da kunne hun bare være der for meg ikke som jordmor. det var vist ikke lov. men hvertfall klokken 6 hadde jeg 5 cm åpning. Mette smilte å sa at hun sansynligvis ikke trengt å go over skiftet sitt. å det haglet på i full fart! jeg fikk akupunktur og lystgass. fikk tilbud om epidural men takket nei. klokken 8 ca. hadde jeg full åpning og kunne presse! jeg presset i ca en halv time. sambo satt bak meg og hjalp meg. jeg gråt meg gjennom hvert press. tenkte på å måtte puste rolig så babyen min fikk nok surstoff. da jeg fødte 1. mann så var det problemet. husket på dette nå. hvorfor? ikke peiling, men man kan vel aldri si at en fødende kvinne er fornuftig.

 

20.23 kom babyen vår til verden i øredøvendestillhet!! det ble en bitte liten gutt vi valgte å kalle Aksel. Han var 16 cm lang og 169 gram. Han hadde død i uke 16. Vi ble på sykehuset med han noen dager og i går kom vi hjem! Hjem til ett av to barn! sorgen er fryktelig tung og vanskelig! en venninde av meg anbefalte ta jeg skulle legge ut historien på disse sidene! Er ikke sikker på om dte hjelper enda men det kjennes bedre å ha fått historien nedskrevet. sikkert masse jeg har glemt å skrive for det gikk litt fort dette og jeg er litt i tåka og det går sakte rundt oppi hodet mitt nå! nå må vi bestemme om hva vi skal gjøre med han.

 

kan hende jeg legger ut mer når jeg får tenkt meg litt om og ting og intrykk får synke inn.

 

takk til dere som leste.

[adelia*termin 18/10*]

Dette var veldig trist å lese!

Jeg vil bare gi deg en god klem jeg....

 

 

[Monajenten]

Takk for at du delte historien din.

Så ufattelig trist, ord blir fattige.

 

Mange tanker og klemmer.

[tine29]

Veldig trist. Jeg føler virkelig med deg. Sender deg varme tanker!

[Gjest]

uff, så forferdelig =( Det var nok en nydelig bitteliten gutt dere fikk!

støtt hverandre nå, og bruk så lang tid dere trenger på å komme dere tilbake til hverdagen. ta imot all hjelp dere kan få, og for all del ikke føl at det ikke er lov å sørge for lenge!

Lykke til videre. Aksel er nok på et fint sted nå!

[snirkeline]

Uff,dette var trist å lese:-( Har aldri vært i din situasjon,og det er nok ikke lett å sette seg inn i hvor tungt dette må være...men det er forferdelig å tenke på.

 

Håper det vil lette litt å skrive om det,og at sorgen blir noe lettere med tiden...den gjør jo gjerne det,selv om det ikke virker slik nå..

 

Trøsteklemmer...

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Så forferdelig trist. Sitter her å bare gråter for at dere skulle oppleve dette. Må må være foreldres værste mareritt. Fant de noen grunn til at gutten deres døde?

 

Tenker på dere i den tøffe tiden.

[Gjest]

Kan ikke forestille meg hvordan du/dere har det...men gir deg en god klem...

[Gjest]

Ånei! Jeg føler virkelig med deg! Jeg opplevde nesten det samme for fem uker siden... Mistet min lille Leander i uke 17. Det er så ufattelig vondt og det er en stor og veldig ensom sorg.. Det er mange som ikke skjønner hvor hardt dette er, for de tenker dessverre slik at : jaja, du var jo bare i uke 16-17-18, det var jo ikke en ordentlig baby. Men det er akkurat det det er!! Så bruk så lang tid du trenger på å sørge..Jeg vil også anbefale å gå i sorggruppe..det er noe som har hjulpet meg veldig.

Jeg skal hviske til Leander at han må ta godt vare på deres lille Aksel!

 

Hvis du vil snakke etterhvert så kan du bare sende meg en PM.

 

Stooor varm klem til deg fra en annen englemamma

[Dotten]

Hei kjære Englemammaen!

 

Kan ikke i min villeste fantasi sette meg inn i din forferdelig triste og ikke minst urettferdige situasjon. Det å miste sitt lille gull i mors liv, må være forferdelig grusomt. Ønsker dere alt godt i tiden som kommer, og håper dere tar godt vare på hverandre, får masse støtte fra familie og venner, og kos dere masse med 1. mann! Dere vil aldri glemme lille Aksel, selv om dere aldri rakk å bli kjent med ham, men håper dere får tatt masse bilder og kost masse med ham, før det er på tide med å ta farvel.....! Disse minnene vil være flotte å ha på sikt, når dere klarer å få litt "bukt" med sorgen, og heller kan minnes ham med smil og ikke bare tårer!

 

En stor og varm klem fra

[!Prøver igjen!]

nei vi vet ikke hva som gikk så forferdelig galt. det ble gjort en obdukjson fordi vi ville vite. lurre litt på om jeg angrer på dette nå, men svaret kommer hvertfall i januar ca. sa de. sikkert en grunn til at det tar så lang tid, men vet ikke så mye om dette.

 

takk for alle de fine ordene damer!

[AneB]

For å vite hvor heldig en er, tror jeg alle trenger å se hvor ubeskrivelig urettferdig og meningsløst livet kan være for andre.

Tenker på deg og alle de andre englemammaene, dere får meg til å gråte.

Klem til deg.

[Lykkekløver]

Huff, så vondt at man må oppleve sånn..

Ta godt vare på hverandre i tiden fremover.

Stor klem

[!Prøver igjen!]

vi fikk en liten bok fra sykehuset med hand og fot avtrykk! og litt om han og noen bilder de hadde tatt. og hilsninger fra jordmor Mette og barnepleieren Signe! de som var med på fødselen! masse fine dikt i boken også! den er kjempe fin og vi verdsetter den kjempe masse!

[MikroMidas]

Så forferdelig trist og urettferdig. Kan tenke meg at det er vanskelig å sørge over Aksel samtidig som man liksom skal være lykkelig fordi man faktisk har en ganske ny baby i huset. Jeg sender alle de varme tankene jeg kan og håper at dere kan komme over dette med tiden. Dere har to barn nå - en på jorden og en som ser dere hver dag fra sin lille sky.

 

Take care!

[Susan*lillegutt og mini*]

min dypeste medfølelse til deg og dine,vet så ufattelig godt hvordan du har det,fødte tvillinger selv i uke 18,og det er helt forferdelig.

Håper så du har mange å støtte deg til nå,og snakk om dette,det har hjulpet meg,jeg legger ikke sjul på det,selv om andre kanskje synes det er teit å sitte å høre,så kan de heller la være eller si ifra,for for meg hjalp det å snakke om dette.

 

Mange gode og varme klemmer fra meg.

Bare å sende en PM om du vil snakke mer,er her for deg:)

[lenej :o)]

å, så leit og høre!! vet hvordan du har det, ting virker veldig uvirkelig..! sender deg og dine en stor klem, og de beste ønsker for gode stunder framover.

Om jeg får komme med et forslag, så burde dere ordne en grav til lille Aksel. Så kan dere besøke han når dere vil.

 

klem

[Gjest]

så fryktelig trist historie:( Ta vare på dere selv og lillegutt i sorgen.

 

Klem fra ukjente meg

[grå :)]

uff så vondt. kondolerer så mye *klem*

[Mamma til to tette]

Huff så trist! Ta godt vare på dere selv og godt å høre at dere ble godt tatt vare på på sykehuset! Dette vil nok ta tid, både å forstå hva som har skjedd og å sørge over det som ikke ble. Ta til dere all hjelp dere blir tilbudt og snakk om gutten deres. Og prøv å glede dere over lillegutten dere allerede har, fødte selv en gutt i april og han er solskinnet i mitt liv. Masse klemmer til dere tre.

[Dotten]

Så flott da. I en sånn situasjon som det dere er og var i da, så klarer man ikke alltid å tenke på å lage seg fine minner. Godt jordmødrene har bidratt på en så fin måte

[Gjest]

Dette var leit, jeg tror vi alle mødre og fedre kan kjenne endel av den følelsen dere har, tanken på å miste et barn, i magen eller utenfor, er fysisk vond selv for oss som ikke har opplevd det. Derfor skal du vite at det er mange som vil føle tapet av Aksel selv om dere kanskje føler dere alene.

 

Nå er det viktig at dere er der for hverandre, får støtte og hjelp fra venner og familie til å bearbeide sorgen og se fremover. Aksel vil alltid være med dere, uansett. Livet går ikke alltid slik man tror, men dere må forsøke å finne tilbake til gleden, jeg er sikker på at den lille gutten deres vil hjelpe dere til det.

 

Huff, vet ikke om jeg sier noe fornuftig her, men...klem

[Klara-Q <3 <3 <3 <3]

Føler så med dere i sorgen. Har selv mistet i uke 16, grusomt var det!!

Vi fikk veldig god oppfølging både på sykehuset og etter vi kom hjem. Presten kom på besøk og fikk pratet godt med han. Vi valgte å ha en liten begravelse for barnet vårt. Var bare mine foreldre og presten tilstede. De ringte med kirkeklokkene og vi la barnet ned i en fellesgrav som de har her. På steinen står det bare "Barnet som døde i mors liv". Veldig godt å tenke på det nå.

Ta tiden til hjelp og møt alle de følelsene som måttte komme opp. Jeg husker jeg tenkte at livet aldri ville bli normalt igjen, men det ble det. Følte jeg forandret meg veldig som person, fikk en ny type ballast etter en slik opplevelse.

Håper det går bra med dere etter hvert, kos dere mye med det barnet dere har! Ting vil bli lettere etterhvert

Mange klemmer fra meg

[dvaslatkadjeteta :o)]

Mine tanker går til dere.

[ketosina]

så tøft gjort av deg å dele historien, tusen takk. Vil gi deg en kjempeklem, og råd om å ta god tid til sørgprosess. Vil tenke masse på dere.