mimre litt?:-)

[Gjest]

ja, nå begynner det virkelig å nærme seg for oss! gutten min har allerede prøvd seg på å komme ut en gang, men vi fikk stoppa'n vi;-) -nå kan han gjerne få prøve på nytt, er 35+2 og gleder meg vilt til å møte den lille krabaten ansikt til ansikt:)

 

nå er det altså mer eller mindre 8 måneder siden vi fant ut at vi var gravide! jeg synes det hadde vært koselig om dere vil dele historien om hvordan dere fant det ut med meg, og resten av gruppa:) tida har altså gått så fort...

[Lunajenta og Alvegutten]

Helt enig, tiden har gått kjempefort...! Jeg fant ut at jeg var gravid 1. mars, tok bare en test for å utelukke det, for jeg var såååå sikker på at det ikke hadde klaffet den gangen heller. Hadde prøvd i 8 mnd. Tok testen på den dagen jeg forventet mens, hadde ingen symptomer, men den testen lå og ropte på meg i skapet på badet... Hehehe...

Gjett om jeg fikk sjokk da jeg fikk et sterkt blått kryss! Jeg var hjemme alene, så jeg sendte en melding til samboeren min med at jeg måtte fortelle ham noe. Han skjønte hva det var med en gang, og ringte meg:) Hadde jo egentlig store planer om å si det til ham på en spesiell måte, men det gikk ikke helt som planlagt;)

Og så husker jeg og at vi fikk besøk av svigers den dagen, så jeg og sambo gikk og smugkikka på testen flere ganger mens de var der, hihi!

I dagene etterpå tror jeg jeg tok sånn ca ti tester til, bare for at det var så fantastisk å se det krysset, haha!

 

Og nå sitter jeg altså her med en badeball på magen og kan nesten ikke skjønne at jeg snart skal bli mamma til en liten gutt....!

 

[Gjest]

da har du på en måte venta ekstra lenge, siden du prøvde i 8 måneder først:) dobbelt svangerskap liksom, du vet jo hva de sier, den som venter lenge venter på noe godt;)

 

jeg fant ut at jeg var gravid 5. mars:) jeg gikk på p-piller, men mensen var nesten en hel uke forsinka, noe som er uvanlig for meg! tenkte egentlig at det hadde noe å gjøre med at det ikke er like mange dager i februar, og trodde slettes ikke at jeg faktisk var gravid! var nedi byen og handla med ei venninne, hun skulle ha noe på apoteke så jeg blei med inn dit og kjøpte en billig test, så jeg kunne bekrefte at jeg ikke var gravid og slutte vente på tante rød!

 

glemte egentlig av testen resten av dagen, den lå i veska helt til jeg kom hjem om kvelden. bodde for tida sammen med to kompiser, og vi skulle på kino den kvelden. tok testen rett før vi dro, og det kan jeg love dere, at jeg fikk ikke mye med meg av ghostrider.. alt som sto i hodet mitt var de to strekene på testen jeg nettopp hadde tatt!! egentlig så var det eneste jeg tenkte på hvordan barnefaren kom til å reagere, vi hadde ikke vært sammen særlig lenge, jeg er 17 år og han er 21, vi hadde ikke planlagt å bli foreldre så raskt akkurat!

 

da jeg fortalte han det (og med fortalte, mener jeg å kaste testen i fanget på han og knipe øynene igjen) ble han like sjokkert som meg. vi ble straks enige om at vi ville beholde barnet, men at vi egentlig ikek var i stand til å ta beslutningen så raskt og derfor skulle vente med å fortelle det til noen til vi var helt, Helt sikre.. to dager senere visste de kommende besteforeldrene det, og i dag kunne jeg ikke tenke meg noe annet enn å bli mamma om ca 35 dager:-)

 

tida har gått Så fort, men herregud så mye som har hendt siden den dagen..

[(0_o)]

Hehe, jeg turte ikke å gå på badet og se om det var kommet streker på testen, så typen min skulle gjøre det. Men jeg tok'n på innern i vill galopp gjennom badedøra, og rakk å se den før han. Jasså, sa vi omtrent i kor og så mer eller mindre forskrekket ut begge to. Jeg hadde jo vært flink jente og spist p-pillene mine og alt, men jeg hadde hatt oppkastsyken i noen dager, sikkert rundt EL, og sånn kan det visst altså klaffe (står jo også i pakningsvedlegget, men så (u)heldig kan man vel ikke være, tenkte jeg).... Og da tenkte jeg på alle de prøverne der ute som prøver og prøver og venter og venter, og her hadde jeg blitt på tjukka uten en gang å ha prøvd på det.

Og det var ingen tvil om at vi skulle beholde det. Tenk, en liten baby... Det virka så utrolig fjernt da, det var jo en hel eeevighet til november! Og aldri har 12 uker gått saktere.... Og lillegutt ble værende i magen han, og aldri hadde mamman vært sykere og følt seg mer uggen enn de ukene...

Hehe, er rart å tenke på det, jeg husker første gangen jeg kjente det var noe der inne, det kjentes ut som en fisk som kilte meg nederst i magen =) Ganske stor forskjell fra de bevegelsene jeg kjenner nå, ja... ;o)

[is_rose *overtid*]

Vi hadde snakket litt om det, jeg og samboeren min. Om at vi ville ha ett barn sammen. Jeg har en gutt fra før som blir 4 år 8.oktober og vi hadde lyst at han skulle få søsken. Men planen var å prøve nå sommeren som var. Så "smarte" meg sluttet med prevensjon i januar, fordi jeg hadde hørt det kunne ta litt tid å bli gravid igjen... men det gjorde det ikke... hehe.. tok test en uke etter forventet menstruasjon og det var to røde streker på testen. Jeg ble både glad og litt lei meg. Lo og gråt om hverandre. Litt fordi jeg nettopp hadde begynt på nytt lærested og visste at jeg skulle ta fagprøven rett før sommeren eller på høsten. Men veldig glad fordi vi ville ha ett barn til.

Samboeren min ble veldig glad, men tror ikke det gikk opp for ham med en gang, tror vel egentlig ikke at det gikk ordentlig opp før etter UL.

 

Mamma var i London så jeg ventet med å si det til henne til hun var kommet hjem. Men det ble ingen overraskelse for henne. Mamma sa bare: "ja, det visste jeg jo at du var..."og så lo hun litt. Svigermor og svigerfar ble veldig glade. De har 4 barnebarn i Tromsø (vi bor i Bergen) så de har bare min sønn her som barnebarn.

 

Tiden har gått utrolig fort, og nå gleder vi oss til pribsen skal komme )

 

 

[KristineH79]

Vi hadde prøvd siden oktober i fjord, slutta m pilla i august. Mensen var regelmessig 28 dg til nov/des da var den 30dg så 35,så 21 og da ga jg opp å følge med på når neste mens skulle komme! Kjøpte laptop i slutten av feb og beg å lete på sider for de som ville bli gravide. Meldte meg inn her 3mars og beg da å regne på når jg sist hadde mens og d var 25jan! Altså jg var på dg 38, hmm mensen kommer vel snart følte meg ik gravid... Tirs 6mars på dg 41 tok jg en test som var negativ, tenkte jaja d var da veldig så lang syklus d var denne gangen da... Lør 10 mars dg 45 leste jg om ei her inne som var på dg 46 og hun hadde testet neg 5mars(hennes dg 41) men testet pos på lørdagen! Tenkte jaha d var jo veldig likt meg, da får jg teste i morgentidlig! Veldig spent, våknet jg opp søndag morgen og tok testen og den var POSETIV... Rett opp i senga og fortalte sambo, og vi var så glade!!!

Og nå skal vi bli foreldre om ca 38 dg +- spennende!

[november26 med liten prinsesse]

hei;)

vell jeg har gått i tre år å trudd at jeg ikke var i stand til å få barn,så det ble slutt mellom meg og tidligere kjæreste for han ville så fryktelig gjerne bli pappa..

jeg ble sammen med en annen og da vi hadde vert sammen i 3 mnder (ikke planlagt, men vi brukte jo seff ikke beskyttelse)

dukket ikke mensen opp, jeg sa bare til vennina mi *er nok bare forsinket* men tok en test og den var negativ, men ingen tante rød kom på besøk den neste uken heller, så da tok jeg en ny test, og den var uten tvil positiv;)

men jeg trodde ikke mine egne øyne så dro på apoteket kjøpte en ny test og den var like positiv,da turte jeg fortelle det til barnefaren og han ble glad og vi bestemte oss for å beholde barnet;)

de neste to månedene var fantastiske, men så fikk han kalde føtter og jeg har ikke sett han etterpå... men jenta mi vokser og jeg gleder meg til hun kommer;) (håper bare pappan tar kontakt når prinsessa kommer til verden,slik at de kan ha kontakt.. )

 

jeg gleder meg i hvertfall og kunne angrer ikke på at vi valgte å beholde barnet, fikk jo sjokk da testen var positiv, for jeg var overbevist om at jeg ikke kunne få barn..

legen forklarte det med at kansje jeg og han jeg var sammen med i 3 år kansje ikke klaffa på de frontene.. jeg vett ikke..

så jeg sier ALDRI gi opp håpet;)

[saray]

jeg har to barn fra før.førstemann er det ingen som aner hvordan vi fikk til for jeg har hormonfeil og nummer 2 ble laget med hormonpillekur.fikk vite av legene at sjangsen for at jeg ble gravid av meg selv var mikroskopisk.vi tenkte da ikke noe på prevensjon og i mars,da vi feiret 6 og 2 årsdagene til mine 2 sønner var jeg så fryktelig slapp og trøtt.jeg tok en test bare for å få det ut av verden,men den var til min overaskelse positiv.

JEg derimot var IKKE positiv og bare gråt.jeg ville ikke ha flere barn og iallefall ikke så tidlig etter den forige,for han er ganske krevende.men jeg er totalt imot abort så det kom ikke på tale å ta det bort.

til min overaskelse var jeg lite syk.har hatt hyperemisis med de andre to men denne gangen blir jeg bare friskere og friskere og humøret kom tilbake:):)nå gleder vi oss voldsomt til å få en liten en til.gutt nummer 3 kommer om en 5 ukers tid og skal få navnet Leon.

ting ordner seg bestandig sier jeg ,og det gjorde det denne gangen også.men vi må vel kansje begynne å tenke på prevensjon denne gangen vi å,jeg stoler ikke på leger mere....

[Rypefest-2imagen sprekkferdig]

Hei=)

Jeg er av de som susanne over kaller prøvere. Har holdt på i 5 år med forsøk av diverse slag. Har ligget med underkroppen høyt, tatt temperartur, eggløsningstester, medisinsk eggløsning, ja hele rekka. Denne gangen var vi på prøverørsforsøk nummer 2 og hadde fått satt inn 2 fine 16cella egg. Måtte vente i ca 15 dager før jeg tok en blodprøve for å sjekke om jeg var gravid. Turte ikke helt å tro på resultatet, så jeg tok en test i tillegg og den var også positiv, Det er rart hvor urasjonell man blir i sånne situasjoner. Jeg ringte gubben og jublet i telefonen før jeg gråt litt. Endelig ble det min tur. Hadde egentlig gitt opp hele greia. Sitter i dag med 53 dager igjen og har en aktiv smurf i magen. Har hatt ett flott svangersap med lite komplikasjoner.

Tenk at jeg snart skal få ut smurfen og hilse på den etterlengtede.

[JonathanTheamamma]

Jeg fant ut at jeg var gravid 1. mars, hadde gått og følt meg rar ganske lenge - akkurat som sist gang.

 

Vi hadde akkurat begynt å snakke om å få et barn til, og det skulle egentlig ikke kunne gå i februar, for jeg var bortreist store deler av mnd, og var ikke hjemme rundt EL, men pga av denne rare følelsen, så tok jeg en test for sikkerhetsskyld.

 

Mens sambo satt i stua, og jeg var nede å badet den kommende storebroren tok jeg testen. Hjertet hoppet nesten ut av brystet mitt da jeg så det stod GRAVID på testen.

Det var nesten litt rart, for hadde regnet med at vi skulle måtte prøve noen mnd, og det skulle jo ikke kunne gå denne mnd. Sist gang ble jeg gravid uten at det var planlagt, også skjer det nesten igjen denne gangen. Så jeg er vel en av de heldige som blir lett gravid.

 

Nå er det gått 8 mnd, og det er 1 mnd igjen til termin. Synes tiden bare har flydd etter uke 18.

 

*Gleder meg til å møte den lille babyen som er inne i magen min*