Barseltreff hjemme, og hund...

[Anonym bruker]

Nå er det vel snart min tur til å ha barseltreff; men vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. Vi har hund (fuglehund), og selv om han er supersnill, blir han litt vel ivrig når vi får besøk. Så 6 damer og 6 babyer... Tror det blir litt vel heftig! Kanskje er ikke alle så komfortable med at babyen deres har nærkontakt med hund heller.

 

Treffene bruker å vare hele formiddagen (11-15). Vi har ikke foreldre i nærheten som kunne passa hunden denne tiden.

 

Hva ville dere gjort? Og hvordan ville dere reagert på å komme på barseltreff til noen med hund?

[Lykkeliten og jeg]

Har tenkt på det jeg og. Nå har ikke jeg begynt med barseltreff enda, men det skjer vel etterhvert. Og vi har også hund. han er ikke sånn ivrig når folk kommer og er veldig snill, ,men han er en stor gutt på 60 kg og passer veldig godt på lillegutt. Ikke alle er helt komfortable med så store hunder heller. Så jeg kommer nok til å ha han oppe i andre etg mens vi er nede. Det har de ikke vondt av i noen timer. Bare passe på at de har vann og blir luftet først så går det så fint så.

[Anonym bruker]

Vi bor i en leilighet på 72 kvm, kun en etasje... Det er ingen idé å stenge ham inne på et av soverommene heller, for han kommer til å bjeffe. Han blir overglad når vi får besøk, og må alltid hilse på. Hvis ikke blir det full bjeffings og pistring.

[Anonym bruker]

Det over var HI ja, glemte å skrive det

[Anonym bruker]

Lån hunden bort til venner eller bekjente!!! Alltids noen som kan bidra!!!

[Anonym bruker]

De fleste jeg kjenner er opptatte midt på dagen da...

 

HI

[hit og dit]

Det som er viktig når ein får hund er å tenke på alle dei ulike situasjonane ein kan komme oppi. Hunden skal vera i stand til å sove aleine, oppholde seg i naborommet aleine og så vidare. Sjølv så har me ein beagel, og me har IKKJE klart å oppdra han til alt dette. Desverre. Neste gang me får kvalp skal eg vera meir bevisst på dette, for det er ikkje alle som setter pris på hund. Ja besøker dei meg så besøker dei og hunden, men uansett så er det deilig å kunne ha besøk uten å måtte stresse fordi hunden er så glad. Det var ikkje meininga å vera belærande eller nåke, for dette er nåke eg og bør jobbe med i forhold til bikkja her. Svigerinna mi har ein hund som er opplært til å ligge på plassen sin når det kjem besøk, og det er berre så behagelig. Ho har kjempegod kontroll på når han får hilse og ikkje. Me har begynt å trene på dette no, men vår glade beagel er ikkje heilt med på notene. =) Me har fått eit "lekkert" stålbur inn i stua, glir ikkje akkurat inn i miljøet, som er hans plass, og etter dette så har det blitt enklere å få han til å ligge på plass. Me har trent no i to månadar og no så har han slutta å grine og synes synd på seg sjøl. Det tar tid, men det er verdt det.

 

Til dette barselstreffet så gjer du nok lurt i å låne han vekk dei timane. Det er mykje å holde styr på sidan han blir så glad for å treffe folk. Ikkje berre for mødrene som kjem sin del, men og for din del. Du kan komme til å bli kjempestressa. Kjenner du nåken som vil ta han med på ein fjelltur eller nåke? Eventuelt så kan du ta han med på ein tur på eit par timar på forhånd, det pleier å slå ut brorparten av energien på dei.

 

Lykke til =)

[Kula ;) Viktor & Knøttet]

Vi har en hundevalp som også blir overivrig når det kommer besøk og ikke skjønner begrenisingene på når det er nok hilsing og kos liksom. Heldigvis har vi lært henne opp til å være i bur allerede fra vi fikk henne, så for henne er buret hjemmet hennes og ikke et stengsel og hun går frivillig inn å legger seg der (Det står vanligvis med døren åpen!) Så er nok en ide og ta tiden til hjelp og venne hunden til det sånn at en har mulighet for å slippe maset på barseltreff og sånne tilstelninger.

[Gjest]

Jeg hadde blitt skikkelig irritert om jeg kom på barseltreff der det var en stor hund og hunden fikk gå fritt rundt. Jeg er veldig glad i dyr, men har respekt for store og ivrige hunder og liker ikke å få dem borti ungene når de er små/babyer, da trer mine urinstinkter som overbeskyttende mamma inn automatisk. Og jeg hadde nok ikke klart å skjule at jeg ikke likte meg heller antagelig. Det er jo ikke svaret på hvordan du skal løse dette da, men du spurte jo m hvordan vi ville reagert og slik ville jeg reagert.

[Anonym bruker]

Du har ikke hundebur da som den kan være i? Vi hadde hund før og hundeburet hennes sto under trappa slik at det ble en hule, og det likte hun veldig godt, roet seg veldig der. Det er også viktig at buret er litt tragt, de skal kunne stå i det selvsagt men veldig mange hunder føler seg tryggere når de har litt liten plass, akkurat som babyer! HUn var også en sånn overlykkelig hund som ikke helt klarte å styre seg når vi hadde besøk.

 

Eller finnes det noe slikt som "hunde-dagis" i nærheten? Barnehage for hunder.

 

Eller hva med kennelen du kjøpte hunden fra? Er de i nærheten så kan de kanskje passe den noen timer?

[heldigec]

Bor du i Oslo? Kanskje jeg kan passe den for deg. Har pointer selv (sosial hanhund).

[heldigec]

Jeg pleier å legge vår i buret i bilen i garasjen. I buret inne piper han bare hvis vi er hjemme.

[Anonym bruker]

Hva med å si ifra til de som kommer på barseltreffet? Si det det er, du har hund. Jeg gjorde det, og alle tok det kjempe fint, de var forberedt. Heldigvis har jeg ingen hysteriske mødre i min barselgruppe som overbeskytter babyene deres mot dyr...

 

Nå har jeg en springel spaniel som går og gjemmer seg når det kommer mye besøk...så her i gården var det ikke et problem. Men for å unngå reaksjon som Alva, mamma til 3 ville fått, så ville jeg tatt en ringerunde til dem. Da kan de selv bestemme hva de gjør, evt. noen tar din tur av barseltreff, eller de rett og slett er forberedte.

 

Det synes jeg er mest rettferdig, så er de forberdt.

[Anonym bruker]

For det første: snakk med barselgruppa di! Kan jo hende de ikke har noe imot det? Han er vel ikke like ivrig hele tiden, som regel roer det seg jo etter de første hilserundene? Min erfaring med hund(som er ganske omfattende) er også at mange hunder blir litt tamme hvis det kommer mange på besøk, blir for mye for dem å holde styr på liksom. En av mine hunder er superivrig og vil hilse på alle hunder på gata, men kommer vi på en utstilling eller noe med masse hunder blir hun helt rolig og tam og interesserer seg ikke for noen!

Alternativt: legg ham i bilen. Der gjør det jo ikke noe om han bjeffer litt, nå er det ikke fare for oppheting heller hvis du har opp lufting på vinduene og setter inn vann til ham. Gi ham noe å tygge på, og husk at han tar ikke skade av å ligge der noen timer selv om han får det til å høres sånn ut....!

Lykke til!

[aanonym]

Enig!

[aanonym]

"Hysteriske mødre..."

 

Mange har dårlige erfaringer med hund, og er med rette redde for dem. Evt rett og slett ikke liker hunder sånn nært innpå. Og atter andre er allergiske.

 

Jeg har katt. Ikke alle som liker det heller.

[sirkelkatten]

Hos oss er hunden en del av familien. Hvis det hadde vært meg som skulle ha barseltreff ville jeg gjort alle oppmerksom på at jeg hadde hund i forveien, og de som ikke taklet det fikk pent blir hjemme denne gangen. Jeg mener at mødre som ikke takler at barnet deres er i nærheten av en hund er hysteriske.

[Gjest]

Nå kommer det jo an på hvordan hunden er da! Jeg har ikke noe i mot hunder i det hele tatt generelt, men jeg liker IKKE å komme på besøk til noen og det første som skjer er at en svær hund hopper opp på meg og i hvertfall ikke dersom jeg bærer på en baby/smårolling. Synes det er direkte respektløst av hundeeierne å ikke ta litt hensyn til at noen kan være litt redd store viltre hunder og ikke vil ha dem hoppende opp på seg. Og jeg er skeptisk til hunder jeg ikke kjenner fordi jeg har dårlig erfaring, og det av en hund som var såååååå snill og ALDRI hadde gjort noe galt før og var lille ungen til eieren sin, vel den var ikke så snill likevel plutselig. Dyr er dyr, man skal aldri stole helt på dem, og jeg vil rett og slett ikke ha en stor vilter hund som jeg ikke kjenner tråkkende oppå babyen min og sleike ungen i ansiktet og på hendene sånn i tilfelle den plutselig skulle ta seg et jafs i tillegg uten å egentlig mene det (kosebiting). Det har ikke noe med å være hysterisk å gjøre, men å være fornuftig og å ha respekt for et stort dyr. Jeg kan mye om hunder, har hatt hund selv, og nettopp derfor er jeg litt skeptisk til hunder av den uoppdragne sorten.

[hit og dit]

Bikkja vår er og ein del av familien. Som resten av oss må han la være å hoppe på besøkende, la være å kysse dei som ikkje vil bli kyssa og sitte normalt rolig og ikkje farte rundt og rundt kaffibordet. Dersom bikkja oppfører seg bra så er det hysterisk og ikkje ville ha den rundt seg og ungen (med mindre mann er redd, da er det forståelig). Er den derimot overivrig og hopper/sleiker så skjønner eg godt at folk ikkje ønsker den rundt seg. Eg elsker bikkjer sjølv, men eg blir provosert over bikkjer som ikkje kan roe ræva si. Eg kjenner ein liten to kilos sak som hopper rundt og tar labbene sine i fjeset på Tuva, og den var eg lite glad for å ha rundt ho. Det gjorde ikkje vondt for ungen, men den var bare generelt i vegen og irriterende.