pakker kofferten snart jeg

[Anonym bruker]

jeg er litt frustrert, rett og slett.

 

Jeg har vært hjemme i et år, pga fødselsperm. Dette året har gått fort, men jeg kjenner at jeg også savner livet der ute.

 

Jeg har dette året, tatt meg av mine barn, og to stebarn. Kjæresten min har jobbet vettet av seg, og har aldri tatt ansvar for babyen vår. Han er ikke hjemme engang, når han har pappa perm, fordi han jar det så travelt (har flere jobber). Jobber også som selvstendig næringsdrivende, og har prioritert tiden her når han har hatt pappa perm.

 

For min del, er det rett og slett blitt for mye. Jeg har tatt meg av unger fra morgen til kveld, til og med barna hans. Jeg har kjørt de, rydda soverom, rydda hus, vasket klær, og alt som hører til når man har barn.

 

Jeg vet rett og slett ikke om jeg gidder mer. Jeg føler at jeg snart blir gal, alt jeg gjør er å rydde, plukke opp grinete baby, høre på masete barn, og kjefte på unger. Og alt dette gjør jeg alene. Jeg synes ikke det er noe moro å være alene hele tiden.Jeg vet også at jeg svartmaler alt nå, men man skal jo tross alt leve livet litt også? Før jeg flytta sammen med ham hadde jeg et topp liv, hvor jeg følte jeg faktisk levde.

 

Jeg har flere ganger fortalt ham at han må være hjemme mer, fordi det blir litt for mye for meg med 3 egne barn, og 2 stebarn. Dette snakker han vekk, er ikke interesert i å høre. Han vil i det hele tatt ikke høre på noe av det jeg har å si, og siden kommunikasjon er mitt eneste verktøy her, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

 

Selv sier han at han er stressa, og snart møter veggen. Jeg ser jo også at han er sliten. Han er faktisk ikke nødt til å jobbe så mye, men mange kvelder bruker han på å sitte i telefonn og snakke med kunder, eller møtevirksomhet. De siste to dagene har han hatt vondt i bryst regionen, og han tror selv dette kommer av stress. Han nekter å ringe legen, og kan ikke forstå hvorfor jeg blir opprørt og sint pga dette.Han sier han ikke har tid til å bli sykemeldt!

 

Jeg vet ikke..... nå sitter jeg her og gråter og har mest lyst til å pakke koffterten med en gang jeg. Jeg som trodde dette skulle bli et koseår.

[Kosel]

Uff... det høres ikke ut som du har det helt bra nå... har du noen nær deg du kan prate med? evt hs/legen din ? her inne er det mange av oss som er førstegangs og ikke like drevne i gamet - du kan jo prøve å legge ut på aleneforeldredeb. / og skravle på dinbaby.com hvor kanskje flere har lignende erfaringer.

Lykke til uansett - håper ting blir bedre for deg og dine!

[Stella™alene med Even & Linnea]

Jeg må bare si-hvorfor leve med samboer og ha det som alene mor,når du kunne levd alene og hatt det på samme måte(bare uten det negative) .

 

Håper noen skjønte denne..har tenkt mye på dette sjøl;)