Når til legen 1. gang??

[Maren - på overtid]

Er gravid for 2. gang. ca 8 uker på vei. Tok testen for et par dager siden, positiv. Har en gutt på 3 år fra før. Forrige gang bestilte jeg time samme dag som jeg tok testen. Er mye mer avslappet nå.

Men når bør jeg komme meg til legen 1. gang??

[Anonym bruker]

da jeg ringte legen første gang og fortalte at jeg var gravid tok hun meg inn i uke 9 eller 10 og så i uke 12 for å høre hjertet....

 

du velger det egentlig selv,føler du for at du vil til legen nå!!så ringer du og bestiller time...

[Anonym bruker]

Første tur til legen er når du er mellom 8 og 12 uker påvei, så du bør kanskje ringe å bestille tid, her måtte de skvise meg inn:p Så ring å få deg en time du...gratulerer forresten=)

[hanne håpløs]

legen min syntes det var tidlig å ta meg inn da jeg var i uke 8, så jeg skal inn nå idag, og idag er jeg 11+2 Så får vi se da. Har blanda følelser, hehe..

[Overrasket,men veldig glad]

Jeg fikk time tidlig i uke 9,men da tok vi bare blodprosent,graviditetstest og hadde en ganske lang samtale.Skal tilbake i uke 12 til en mer ordentlig sjekk og ta alle blodprøver og legen skal kjenne på livmor osv.Jeg fikk inntrykk av at det ikke er nødvendig å dra til lege før uke 12 egentlig,hvis det ikke er mistanke om at noe er galt.

[Anonym bruker]

I følge nye rettningslinjer for svangerskapskontroll skal iallefall 2 gangs gravide ha kun 1 kontroll før UL i uke 17-19.

 

Jeg valgte å ta denne i uke 12 for da kan legen høre hjertelyden, vil ikke vente helt til UL med å høre den.

 

[Anonym bruker]

 

Første svangerskapskontroll (uke 8 - 12): Dette er den mest omfattende kontrollen. Du får mange spørsmål, blant annet om din helsetilstand, arvelige sykdommer, levevaner, medisiner, tidligere graviditeter osv. Svangerskapskontrolløren (fastlege eller jordmor) ønsker blant annet å avdekke om du har spesielle sykdommer eller behov som bør følges opp med tettere kontroller eller spesielle undersøkelser.

 

Hvis fosterdiagnostikk kan være aktuelt (for eksempel hvis du er over 38 ved fødselstermin), får du informasjon om dette.

 

Du får informasjon om hvilke blodprøver som er vanlig å ta. Det er blodtype og blodtypeantistoffer, hemoglobin (hb, "blodprosent"), antistoffer mot røde hunder, hiv og syfilis, og antistoffer mot hepatitt B og C hos noen.

 

De som har vært plaget med urinveisinfeksjoner tidligere i livet, kan bli undersøkt med en ekstra urinprøve som sendes inn til sykehuset for dyrkning (selv om du ikke har symptomer på blærekatarr).

 

På den første svangerskapskontrollen bestemmes også på hvilket sykehus du vil søke om fødeplass. Der får du også tilbud om en rutine ultralydsundersøkelse i uke 17-19.

 

Du blir veid og spurt om høyde, slik at kroppsmasseindeksen, KMI (BMI på engelsk), kan beregnes. Urinen blir undersøkt, og du får målt blodtrykket. Hvis det er på tide å ta en celleprøve fra livmorhalsen (tas hvert tredje år), kan den tas nå. Hvis du er yngre enn 25 år eller hvis du tror det er en mulighet for at du kan være smittet med klamydia, får du tilbud om å ta en klamydiaprøve. Dersom du hverken trenger å få tatt celleprøve eller klamydiaprøve, er det ikke nødvendig med gynekologisk undersøkelse.

 

Dernest får du informasjon, både muntlig og skriftlig, om ting du skal passe på og hva som skjer på kontrollene framover.

 

Legen eller jordmor fyller ut "Helsekort for gravide". Dette skjemaet skal du ta med på hver kontroll - og hvis du ellers har kontakt med helsevesenet.

 

Sist men ikke minst kan du selv ta opp ting du lurer på. Særlig den som er gravid første gang har mange spørsmål.

 

Den første svangerskapskontrollen inneholder så mye informasjon og spørsmål at det lett blir overveldende. Særlig ved spesielle sykdommer og behov velger noen leger/jordmødre å dele opp den første svangerskapskontrollen i to seanser.

 

Andre svangerskapskontroll (uke 17-19): Består av rutine ultralyd. Som regel blir denne foretatt ved fødeavdelingen. Nå blir fødselsterminen bestemt på nytt, jordmoren/legen ser etter om det er ett eller flere foster og på hvilken side morkaken ligger.

 

Tredje svangerskapskontroll (uke 24): Du får spørsmål om hvordan det går, om du har spesielle plager - eller spørsmål. Du får vite resultatet av blodprøvene som ble tatt sist gang. Det er fint å få med kopi av prøvesvarene, som stiftes til helsekortet (de føres også på helsekortet). Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden). Blodtrykk, vekt og urin blir undersøkt.

 

Fjerde svangerskapskontroll (uke 28): På fjerde svangerskapskontroll foregår mye av det samme som på den tredje; urinprøve, blodtrykksmåling, vekt. Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden). Hemoglobin (hb, "blodprosenten") måles ofte på nytt nå.

 

Femte svangerskapskontroll (uke 32): Det begynner å bli på tide å snakke om amming; du får informasjon og kan stille spørsmål. Ellers gjentas kjerneinnholdet fra de forrige kontrollene; urinprøve, blodtrykksmåling, vekt. Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden). Den som har blodtypen Rhesus negativ (omtrent 15 %) må ta blodprøve for å sjekke eventuelle antistoffer. Som på alle kontrollene er det anledning til å diskutere det du måtte lure på.

 

Sjette svangerskapskontroll (uke 36): Kjerneinnholdet fra de forrige kontrollene gjentas; urinprøve, blodtrykksmåling, vekt. Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden). Den som undersøker deg undersøker hvilken vei barnet ligger. Hvis det er mistanke om seteleie (barnet ligger med rumpa ned) eller den som undersøker er i tvil om leie, blir du henvist videre til ultralyd. Den som har blodtypen Rhesus negativ må ta enda en blodprøve for å sjekke om kroppen har dannet antistoffer.

 

Sjuende svangerskapskontroll (uke 38): Kjerneinnholdet fra de forrige kontrollene gjentas; urinprøve, blodtrykksmåling, vekt. Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden). Den som undersøker deg undersøker hvilken vei barnet ligger. Ved tvil/mistanke om seteleie, blir du henvist videre til ultralyd. Samtale om fødsel, hva som er tegn på at fødselen er i gang og når du skal ringe fødeavdelingen osv. er fint å snakke om nå.

 

Åttende svangerskapskontroll (uke 40): Kjerneinnholdet fra de forrige kontrollene gjentas; urinprøve, blodtrykksmåling, vekt. Lege/jordmor kjenner på magen, måler den utvendige lengden på livmoren, spør om du kjenner liv og lytter eventuelt på fosterets hjerteslag (fosterlyden). Ved tvil/mistanke om seteleie, blir du henvist videre til ultralyd. Hvis du har flere spørsmål om fødselen, må du spørre nå! Du blir satt opp til en ny kontroll om en uke (uke 41). Hvis du fortsatt ikke har født, blir det bestillt en time til overtidsvurdering på fødeavdelingen. Overtidsvurderingen gjøres circa 14 dager etter fødselsterminen.

 

 

 

***

 

Hvorfor måles blodtrykket?

Blodtrykket måles for å avdekke svangerskapsforgiftning - eller utvikling av høyt blodtrykk (uten samtidig svangerskapsforgiftning.) Mange har lavt blodtrykk i svangerskapet, det er ikke farlig, men kan gi svimmelhet for eksempel hvis man blir stående stille lenge.

 

Hvorfor undersøkes urinen?

Urinen undersøkes på protein og sukker. Ingen av delene skal finnes i urinen normalt. Dersom nyrene lekker proteiner, kan dette være et tegn på svangerskapsforgiftnng. Hvis nyrene skiller ut sukker (glukose), kan det være et tegn på svangerskapsdiabetes. Den som har vært plaget av urinveisinfeksjoner tidligere, undersøkes også mhp urinveisinfeksjon (selv om du ikke har symptomer).

 

Hvorfor undersøkes vekten?

Vekt og størrelsen på vektøkningen gir flere typer informasjon:

 

Overvekt og høy KMI ved første svangerskapskontroll gir litt forhøyet risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning og muskel-skjelettplager under svangerskapet. Fødselsvekten til barnet ligger i gjenomsnitt høyere enn hos normalvektige gravide, og det er litt oftere enn ellers behov for assistanse under fødselen (drypp, sugekopp, keisersnitt) - uavhengig av vekten til barnet.

Stor vektøkning kan skyldes ansamling av vann i kroppen (ødem). Ødem er vanlig, særlig mot slutten av svangerskapet. Ved svangerskapsforgiftning er ødem også vanlig (NB ofte hevelse i ansiktet også).

Stor vektøkning i svangerskapet kan også skyldes uheldig kosthold og et fysisk rolig liv. Råd og inspirasjon til forbedret kosthold og trening/aktivitet kan være til hjelp.

Liten eller ingen vektøkning forekommer ved kraftig svangerskapskvalme, ved bekymringer/psykisk sykdom, og kan forekomme ved utvikling av diabetes. Dersom den gravide legger svært lite på seg, kan barnet blitt født med lav fødselsvekt.

Hvorfor måles livmoren?

Et utvendig mål av livmoren (symfyse-fundusmål, SF-mål) gir en rask og omtrentlig informasjon om fosterets vekst og vekstøkning. For høyt SF-mål/for stor tilvekst kan tyde på stort barn, tvillinger, terminberegningsfeil eller for mye fostervann. For lavt SF-mål/for liten tilvekst kan tyde på dårlig ernæring/morkakesvikt, utviklingsforstyrrelser, lite fostervann/vannavgang eller terminberegningsfeil.

 

Rhesus negativ og antistoff-måling

Den som er rhesus negativ (omtrent 15 % av befolkningen) kan begynne å danne antistoffer hvis fosteret er Rhesus positivt. Det tas derfor antistoffprøver tre ganger i svangerskapet av alle Rhesus negative gravide. Vanligvis skjer antistoffdannelse først når morens blodceller er i ordentlig kontakt med barnets, for eksempel under fødselen, ved abort eller ved en eventuell morkakeløsning. For å hindre antistoffdannelse, får derfor alle Rhesus negative kvinner en sprøyte etter fødsel eller abort. Stoffene i sprøyten skal blokkere den Rhesus negative delen på blodcellene slik at de ikke forårsaker antistoffdannelse likevel.

 

Leie

Mot slutten av svangerskapet vil lege eller jordmor kjenne etter hvilken vei barnet ligger. De aller fleste barn ligger med hodet ned; hodeleie. Knappe 5 % ligger derimot med rumpa ned; seteleie. En sjelden gang kan barnet ligge på tvers; tverrleie. Ved mistanke om noe annet enn hodeleie (fra og med uke 36), blir du sendt videre til undersøkelse med ultralyd.