Hva skjer så...?

[Anonym bruker]

Hei

 

For 3-4 år siden var jeg alvorlig deprimert, noe som førte til en overdose og innleggelse på psykriatisk avdeling.

 

Årsaken til deprisjonene var en alvorlig incest sak jeg gikk gjennom og samtidig samlivsbrudd.

 

Jeg er i dag "ferdig" hos psykolog, har vært foruten medisiner og leger i 2 år.

 

Jeg er litt beskymret for om jeg vil bli fulgt opp av barnevern eller lignende når jeg har født? Hvordan forholder jeg meg til dette? Jeg er i dag så "frisk som jeg kan bli" med tanke på min bakgrunn, og har ingen diagnose lenger. Jeg har et godt forhold til fastlegen, men har ikke særlig lyst å bringe temaet på bane igjen.

 

Håper på tilbakemeldinger.

[Gjest]

Hei!

Hvorfor skulle du bli fulgt opp av barnevernet etter at du har født?

 

)

[Anonym bruker]

Sikkert et dumt spørsmål, men bare jeg som er usikker på om legen eller andre har som vane å ta kontakt med slike instanser med tanke på min forhistorie. Jeg kunne jo på ingen måte vært en god mor i den perioden, men nå er jo livet mitt helt annerledes.

 

HI

[Tony Soprano]

Hei der!

Jeg har ikke selv vært utsatt for incest, men seksuelle overgrep da jeg var veldig ung. Er gravid nå(7 mnd på vei) og har slitt no helt forferdelig med angst de siste månedene. Vet ikke nøyaktig hva slags spesiell oppfølging vi som har slike og liknende opplevelser kan få.

Men da jeg fortalte kort om mine opplevelser til jordmor, tok hun det veldig alvorlig. Hun nevnte noe som heter 'Gyldne Øyeblikk' for meg. Det er i regi av Kirkens Bymisjon. De skal visstnok ha noen psykologer og terapeuter som jobber med kvinner med depresjon etter fødsel. Jeg skal dit om en ukes tid selv om jeg ikke har født ennå. Ellers kan du jo helt sikkert ta kontakt med SMI (støttesenter mot incest) hvis det er noen i nærheten av der du bor. Der skal de ha erfaring med slikt.

Men jeg tror ikke man automatisk får tettere oppfølging dessverre. Det burde vi absloutt fått, fordi svangerskap, fødsel og det å ha barn ofte kan være svært tøft for kvinner med våre opplevelser.

Jordmora mi skulle også sørge for at jeg får tidlig hjemmebesøk av jordmor etter fødselen. Så snakk med jordmora di. Ikke alle vet like mye om oppfølging i forhold til seksuelle overgrep, men de skal og bør vite noe om det!

Lykke til!

[Tony Soprano]

Eller misforsto jeg innlegget ditt? Du ville kanskje ikke ha noe oppfølging?

Da er det vel bare å ikke si noe til noen.

Men selv om du føler deg veldig ferdig med det og det er jævelig, oppfordrer jeg deg til å ihvertfall være åpen for hjelp/støtte der du kan få det. Som jeg skrev over, kvinner med slike opplevelser kan oppleve svangerskap og barseltid svært vanskelig. Og gamle ting kommer lett fram igjen enda man trodde man var ferdig med det.

Seksuelle overgrep er noe man aldri blir helt ferdig med dessverre.

Eller kanskje heldigvis...?

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Ja, det er klart det er viktig å være åpen og klar for eventuelle nye tilbakeslag. MEN jeg er superferdig med alt som heter psykologer og har heldigvis en fantastisk familie i ryggen som har støttet meg i den vanskelige perioden.

 

Det jeg var redd for var at fortiden skulle innhente meg og at jeg derfor "startet" med minustegn i boka hos feks. barnevernet. Jeg, som et noenlunde oppegående menneske, forstår jo at barnets liv og helse kommer først, men jeg er nok kanskje litt paranoid i forhold til dette da.

[Tony Soprano]

Tror jeg ikke du skal tenke på i det hele tatt!

Og skulle de kontakte deg er det sikkert bare for å hjelpe.

Men i Norge i dag får man jo ikke hjelp med mindre man ber om det, så skulle ikke tro det er noen fare for det.

De synes vel bare at det er bra at du har kommet deg så godt?