Gå til innhold

klarer ikke tanken på en fødsel til...


Anbefalte innlegg

Jeg hadde vel en normal fødsel da jeg fødte min første, han var ute etter 10 timer, og brukte kun lystgass som smertelindring. men etter han kom ut begynte jeg å blø, hadde fått en rift i livmorhalsen etter hva de sa, og de hadde problemer med å stoppe den. Heldigvis fikk de inn en lege som fant blødningen i siste liten så jeg slapp operasjon. Men denne "letingen" etter blødningen var jo nesten vondere enn fødselen! jeg hadde tross alt akkurat presset ut en baby på nesten 4 kg og hadde revnet mye, og de puttet jo både hender og svære tamponger inni meg.. jeg måtte sy både innvendig og utvendig, som var et rent helvete! jeg fikk bedøvelse, men den virket tydligvis ikke. jeg kjennte jo alt! jeg kjente til og med at de trakk i tråden de sydde med. jeg fikk lystgass fordi jeg bare vred meg i smerte og ikke lå stille. jeg var faktisk sikker på at jeg skulle dø... jeg hørte lillemann gråte laaangt borte og tenkte at dette var min siste time. gudselov endte det jo bra da. men jeg sliter fortsatt med "stikninger" der jeg ble sydd, spesiellt ved samleie og ved bruk at tamponger. Jeg fikk blodoverføring dagen etterpå da jeg hadde blodprosent på 6 og den ikke økte. var fint det egentlig da, for da kunne jeg endelig stå opp og skifte på lillemann selv :)

Jeg venter jo nå mitt andre barn i mars og vet jeg ikke klarer en fødsel til, og håper så på å få keisersnitt. og jeg vet at jordmødrene kommer til å prøve å overtale meg til å ikke gjøre det.. Kan de egentlig si noe på det? går å tenker på det hele tiden.

Fortsetter under...

hei hei.

uff..jeg kan godt forstå deg.

opplevde noe av det samme.

men morkaka mi ville ikke ut og jeg hadde to leger som nesten stod på magen min etter fødselen.det var så gjævelig vondt.fikk rift og blødninger som de ikke kunne stoppe.så jeg måtte opperere og fikk også blodtilførsel.

kjente også når de sydde men ikke fult så mye som deg.(dette før jeg ble opperert)

kan godt forstå angsten din siden jeg har den selv også. :)

men selve fødselen gikk veldig fint.

det er alt det etterpå som var et helvete...

jeg ble jo også satt igang med en pille og gutten min hadde dårlig hjertelyd så jeg ble jo også klippet herifra til evigheten for at han kunne komme fort ut.

men må jeg bli satt igang igjen eller jeg får andre plager vil jeg nok be om ks.

og kommer ikke til å ta nei for et nei hvis jeg først bestemmer meg.

men jeg håper jo self på en grei fødsel.

 

håper alt går bra med deg denne gangen,noe som det helt sikkert gjør :)

 

 

  • 4 uker senere...

har det på samme måte. forrige fødsel gledet jeg meg til,men den varte i 15 timer med rier HVERT minutt i 13 av de. noen overlappet faktisk hverandre. det var et helvete og jeg var totalt tom for krefter da jeg skulle presse.

det kom også inn ei ekstra jordmor som sjekket åpning uten å spørre meg. og det var vel det vondeste med hele fødselen. gjorde så usannsynlig vondt!

fælt dette. men barn nr 2 var planlagt.(nr 1 er 6,5 mnd nå)

 

 

 

Huff, stakkars deg. Det hørtes veldig vondt ut. Jeg har slitt veldig med fødselsangst i denne graviditeten pga en vond og traumatisk fødselsopplevelse for 2 år siden som endte i hastesnitt. Trodde jeg skulle dø under fødselen. Selv om nr. 2 var planlagt hadde jeg ikke trodd at alle de vondte tankene ville komme tilbake neste gang jeg ble gravid. Jeg var bare så glad over å komme hjem fra sykehuset med baby at jeg bare ville glemme alt det jeg hadde vært igjennom.

 

Jeg har vært på 2 samtaler på fødepoliklinikken angående fødselsangst. På første samtalen snakket jeg med jordmor, og var da egentlig innstilt på å prøve å føde vaginalt, men etter å ha tenkt litt igjennom ting, følte jeg at jeg ble mer og mer skremt av tanken på å skulle føde vaginalt når alt ble som det ble forrige gang. Derfor bestilte jeg ny samtale på fødepoliklinikken og fikk snakke med ei ny jordmor og en fødselslege med tanke på å få keisersnitt.

 

Både jordmor og lege var utrolig forståelsesfulle og viste meg mye empati og omsorg. Jeg satt og grein hele timen mens jeg fortalte om min forrge fødselsopplevelse og hvorfor jeg ønsket ks. Jeg fikk også se snuppa vår på ul, og de fant ut at hun lå i seteleie og var ganske stor, så uten diskusjon ble det innvilget planlagt ks ca en uke før termin.

 

Det var ingen som prøvde å overtale meg til å føde vaginalt. De hadde full forståelse for min opplevelse av fødselen, og sa de forstod jeg var skremt. De har som policy på det sykehuset at ingen skal føde vaginalt hvis de ikke ønsker det selv.

 

Få legen din til å henvise deg til fødepoliklinikken til en samtale om ks. Tror du må på minst 2 samtaler for å få innvilget et planlagt snitt. Ta gjerne med deg en støtteperson som kan overta litt av snakkingen i tilfelle du bryter sammen i gråt.

 

Ønsker deg lykke til :-) Håper du får innvilget ks hvis du ønsker det.

 

 

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...