Puh! Da var etterfødsel samtale over..

[Mamma til to tette]

Ganske godt å få snakket ordentlig ut om fødselen, med en fagperson som var tilstede. Har utsatt og utsatt det men følte meg klar nå. Hadde en fantastisk jordmor men en grusom fødsel. Kom vel litt nærmere til hva som egentlig er grunnen til at det ble så traumatisk for meg, var så redd for at noe skulle gå galt med barnet fra dag 1 i svangerkapet (har mistet tidligere) og slo meg aldri til ro med at dette skulle gå bra. Hadde ikke fnugg av fødselsangst i forhold til min egen smerte, ubehag eller tap av kontroll. Men hadde i siste ukene før fødsel fæle traumer om at barnet skulle være dødt da det kom ut. Så ble det litt haste og krise under fødsel så da babyen kom ut så trodde jeg at mitt verste mareritt var et faktum. Heldigvis gikk det bra men det tar ikke bort meg og min sambos følelse av at vi hadde mistet det mest dyrebare i vårt liv. Godt også å få høre fra henne at de ikke gjorde all "rett" under fødselen, forlot oss når vi trengte dem som mest og kunne gjerne gjort ting på en bedre måte.

 

Har jo gjerne lyst på et barn til og dette var første skritt til en ny fødsel. Men ganske trist at det er så økonomikutt på et av landets største sykehus slik at de ikke har noe godt opplegg for kvinner som har gått gjennom noe slikt når de går gravide igjen...